Historie emne

… Læsebog, der bør være i fragmentarisk Fremstilling og væsentlig indeholde udførligere Biografier af Historiens mest fremtrædende Mænd og Kvinder, Skildringer fra de epokegjørende Begivenheder (f.

… og udtryk tydes og rigtig udtale af navne meddeles; — tankegang og sammenhæng forklares, hvor det findes fornødent — de hovedpunkter, som opmerksomheden især skal …

Historie. › A. Fællesundervisningen.

… og Sveriges forening. Norges tilbagegang. Den sorte død. Foreningens opløsning. Norges forening med Danmark. Albrekt af Mecklenburg og adelens voksende magt i Sverige. Slaget ved …

11. Minstekrav. › (6. klasse).

De store oppdagingene, veksten i folkemengde og i varebyttet i Vest-Europa og veksten i skipsfarten skapte større etterspørsel enn før både etter matvarer, bygningsmaterialer til …

IV. Gamalnorsk. › Pensum:

I samband med lesnaden av sogepensumet, Kongespegelen og anna lesestoff, bør ein gje elevane nognare opplysningar om gamalnorsk stats- og privatliv når tekstene byr høve …

VIII. Plan for 8. skoleår. › Historie (2 t.).

4. Den 2. verdenskrig, med særlig vekt på Norges historie.

IV. Plan for 4. skoleår. › 1. Pensum:

165 Om jakt, fiske og fangst i steinalderen. Jeger- og fiskerfolk. De første jordbruksfolkene. Helleristninger. De første husdyra. 3. Bronsealderen: Livet på en bronsealderbuplass. Hvordan …

IV. Plan for 4. skoleår. › 1. Pensum:

4. Garder og bygder i sagatida (gardsnavn og bosetning)

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn

Europeerne og de andre : Marco Polos reiser. Columbus til Amerika. Sjøveien til India. Kolonisering. Moderland og kolonier. (Epoke).

MÅL

Undervisningen i historie har til oppgave å orientere elevene om menneskenes liv og virke i tidligere tider, i vårt eget land, i vår kulturkrets og …

EMNEPLAN

… mellom forskjellige alternativer: a) 2-3 epoker b) 2-3 tematiske lengdesnitt c) 2 regioner d) lokalhistorie e) historiefilosofi og historisk metode f) en kombinasjon av to …

5. VURDERING › 6. HJELPEMIDLER

Lærebokforfatterne må stå fritt om de vil behandle verdens og Nordens historie i samme bok eller separate framstillinger.

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.3. Valkanalen (K)

- Veljaråtferd Kommentar: Den historiske bakgrunnen for partia, saman med oppbygging, rekruttering og funksjon, bør behandlast.

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › KROPP OG HELSE › 4.-6. klasse

Sykdom og helsevern i ulike samfunn: Eksempler fra norsk historie. Litt om den norske velferdsstaten i dag. Sammenligning mellom i-land og u-land.

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › DET NORSKE SAMFUNNET I FORANDRING

For å gi allsidig innsikt i forholdene i samfunnet, og for å få fram de store endringene som er skjedd, bør en studere utviklingen som …

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › VERDEN UTENFOR EUROPA

Kulturmøter og kulturområder: Historisk utvikling – oppdagelser, inn- og utvandring, kontakt mellom folkeslag. Dagens situasjon – etniske grupper. Kulturer, identitet og konflikter. Minoriteter. Rasisme. Innvandrere.

MÅL OG HOVUDMOMENT › Mål for ungdomssteget, 8.- 10. klasse › Historie - hovudlinjer frå om lag 1750

Dei skal arbeide med, analysere og vurdere historiske kjelder og ulike historiske framstillingar.

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 8. klasse › Historie - hovudlinjer frå om lag 1 750

… om kampen for allmenn røysterett for menn og kvinner, og framvoksteren og følgjene av arbeidarrørsla og kvinnerørsla. Bli kjende med hovuddrag ved utviklinga av dei …

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 – påbygging til generell › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

… beskrive bakgrunnen for verdenskrigene og et utvalg andre sentrale kriger eller konflikter på 1900-tallet og reflektere over om fredsslutningene bidro til å skape fred og …