Historie emne

… levende Indtryk af Sammenhængen mellem Personerne, Begivenhederne og Tidens Tænke- og Levesæt, ligesom de maa opøves i at give efter de forskjellige Alderstrin afpassede Karakteristiker

Historie. › III. Frihedstiden og den gustavianske tid.

… under de napoleonske krige. Slaget paa rheden. Kjøbenhavns bombardement. Baandet mellem Norge og Danmark løsnes. Krigen 1807 og Gustav IV's afsættelse og den nye forfatning. …

Historie. › A. Fællesundervisningen.

… Rom underlægger sig Italien. Samniterkrigene og krigen med latinerne. Pyrrhos. Roms herredømme, forbundsfæller, kolonier, veie. Roms heltetid. Rom vinder herredømmet i middelhavslandene. Karthago. Den første …

III. Lokalforvaltningen.

… for dele af det pensum, der gjennemgaaes i 3dje klasse. Stykkerne gjennemgaaes og fortolkes indgaaende; men vegten maa altid lægges paa det historiske og almendannende, …

III. Lokalforvaltningen.

Undervisningen koncentreres om det sidste aarhundredes kulturhistorie (fra og med den franske revolution).

MÅL

Kjennskap til dei viktigaste personane og hendingane i fedrelandssoga, dei hendingane i verdssoga som hev fått mest å segja for framvokstren åt folket vårt, grunndrag!

Det som således anføres, diskuteres i klassen under lærerens ledelse, og resultatet fastslåes.

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

2. Karl Johan og nordmennene: Noreg hadde lidi mykje i ufredstida 1807—1814. Har difor i dei fyrste tjue åra nok med å verja dei rettane …

III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

… Arbeiderbevegelsen vokser. Arbeidsgiverne organiserer seg de og. Store streiker og lockouter. Sosial lovgiving. Avholdsarbeidet. 16. Imperialismen og verdenskrigen: Striden om kolonier: Storstatene tar fra omkr. …

IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

… Storstatene tar fra omkr. 1875 alle til å legge under seg kolonier for å få tak i råstoffer til industrien, for å sikre seg markeder …

Arbeidsplan.

B. Eller desse 4 epokane: 1) Arven frå antikken, 2) Mellomalderkulturen, 3) Renessanse og reformasjon, 4) Den franske revolusjonen og Napoleon, med dei oversyn som …

HISTORIE OG SAMFUNNSLÆRE › Lærebøker og pensum

Til grunn for undervisningen i historie legges en godkjent lærebok i verdenshistorie på omkring 250 sider i vanlig oktav og en godkjent lærebok i Norges …

VIII. Plan for 8. skoleår. › Historie (1 t.).

… Raseproblemer i U.S.A. 4. Marcus Thrane og arbeiderne. Overgangen til pengehusholdning. 5. Levevilkårene i Norge i det nittende hundreåret. Utvandringen. 6. lohan Sverdrup og parlamentarismen.

IV. Plan for 4. skoleår. › 1. Pensum:

… De første husdyra. 3. Bronsealderen: Livet på en bronsealderbuplass. Hvordan bygde de husene? Klær, smykker. Bronsealderredskaper. Jordbruk. Skip. Handel. Bronsealdergraver. 4. Den yngre jernalder: Utvinning …

I. Mål. › Generelle merknader.

… minner som kan gi stort utbytte, er helleristninger fra stein- og bronsealder, bronsealdersrøyser, bygdeborger fra småriketida, gravhauger, stedsnavn, spor etter den gamle jernvinna, kirkebygg fra …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

klassesteget Europearane og dei andre: Marco Polos reiser. Columbus til Amerika. Sjøvegen til India. Kolonisering. Moderland og koloniar. (Epoke.) Omveltingar i Europa: Einevelde.

C. Norsk utenrikspolitikk › 14. Fra analfabetisme til utdanningssamfunn.

Når man skildrer europeernes møte med ikke-europeiske folk f. eks. under de store oppdagelser, imperialismen og nasjonale reisninger mot kolonimaktene, må elevene få en følelse …

Del 1 › FORORD › 1. MÅL OG MIDDEL › 1.6. Hjelp til elevane i deira personlege utvikling

Med vår nasjonale kulturarv forstår vi ikkje berre vår nasjonale dikting, kunst og historie, men også dei folkelege tradisjonane som er knytte til lokalsamfunnet i …

DET NORSKE SAMFUNNET I ENDRING

215 bør ein vise korleis utviklinga i vårt eige land heng saman med utviklinga i dei nordiske grannelanda våre, og i den vesteuropeiske kulturkrinsen.

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › MENNESKER OG SAMFUNN FØR OSS

Norsk og nordisk historie kan ikke stå isolert, men på barnetrinnet skal europeisk historie og verdenshistorie i første rekke tas med der utviklingen har hatt …

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › NORGE OG NORDEN › 4.-6. klasse

Vårt nære miljø: Framvekst – lokalhistorie. Hvordan nærmiljøet fungerer i dag, karakteristiske trekk.

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › EUROPA

Kriger og kriser: Fra første verdenskrig til «den kalde krigen». Verdenskrigene. Endringer i maktforhold mellom stater. Avkolonisering. Blokkddannelser og internasjonalt samarbeid.

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 9. klasse › Historie - hovudlinjer frå om lag 1 750

Undersøkje kva for verknad politikken til storsamfunnet har hatt og har for urbefolkninga.

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 8. klasse › Historie - hovudlinjer frå om lag 1 750

Lære om kampen for allmenn røysterett for menn og kvinner, og framvoksteren og følgjene av arbeidarrørsla og kvinnerørsla.

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 5.-7. klasse › 6. klasse › Samfunnskunnskap - mennesket i møte

- lære om nokre av dei kulturane europearane møtte i Amerika, Afrika og Asia som til dømes aztekarar, inkaer og indarar.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 – påbygging til generell › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• gjøre rede for velferdsutviklingen i Norge på 1900-tallet og drøfte konsekvenser for menneskers liv