Historie emne

Maalet for undervisningen i historie i middelskolen er „kjendskab til hovedtrækkene af verdenshistorien, udførligst for den nyere tids og fædrelandets vedkommende; kjendskab til vor borgerlige …

Historie. › A. Fællesundervisningen.

a) Norges og Sveriges forening. Norges tilbagegang. Den sorte død. Foreningens opløsning. Norges forening med Danmark. Albrekt af Mecklenburg og adelens voksende magt i Sverige. …

Maalet er for samtlige elevers vedkommende at de skal ha erhvervet fyldigere kjendskap til de mere fremtrædende partier av oldtidens, fædrelandets, Frankrikes, Tysklands og Englands …

MÅL › 1. Frå 181k til vår tid.

Brukar ein ikkje serskild lærebok i heimssoge, må læreboki i Norigs soga ha det heimssoge-tilfanget som trengst.

11. Minstekrav.

Handelen på koloniane har skapt rikdom på midel i England.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

De samme grunnene som dreiv nordmenn, svensker og dansker pa vikingkerder, dreiv også nordmenn vest over navet lor a tmne ny jord — Vesternavsovene.

ALLE LINJER UNNTATT ENGELSKLINJEN

… Leseboka skal inneholde om lag 150-200 sider novellistisk og dramatisk stoff, skildringer fra tysk historie og samfunnsliv, lettere dikt av Goethe, Schiller, Heine og nyere …

LÆRESTOFF

I forbindelse med vårt eget lands historie bør en også ta med en del om våre nordiske nabofolk.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Norrøne utferder: Handelsferder. Vikingferder i aust og vest. Vikingrike. Utvandring og landnåm. Oppdagingar.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn

… skikk før i tiden : I oldtidens Hellas og Roma. I sagatiden. I middelalderen. Hos samene. Sed og skikk i andre land: Barn. Familieliv. Religion.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn

… Klima og vegetasjon Handel. Garder og byer. Samene. Avstamning. Språk. Samenes utbredelse i oldtiden. Samiske stedsnavn i Sør-Norge. Samenes gamle gudetro. Gravskikker. Skattlegging av samene. …

I. Nordens historie

… f.eks. under de store oppdagelser, imperialismen og nasjonale reisninger mot kolonimakten, må elevene få en følelse av hvordan begivenhetene fortonte seg fra de ikke-europeiske folks …

I. Munnleg bruk av språket

- tida etter 1830, med vekt på å forstå språkpolitikk og målkløyving i Noreg fram til våre dagar

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

… i filmkunnskap og filmforståing) Eller b 2 Verk (romanar, skodespel frå det 18., 19. og 20. hundreåret) (Eventuelt korte tekstar (noveller, essay, sakprosa, dikt) i …

KAPITTEL 24 MORSMÅL FOR SPRÅKLIGE MINORITETER › EMNER

Det politiske systemet i Norge: Utviklingen etter 1945. Partier og regjeringer. Valg og stemmerett. Fagforeninger, interesseorganisasjoner.

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › Mål

- å gi grunnleggende kunnskaper om verdenssamfunnets geografi og historiske utviklingstrekk, slik at elevene bedre kan forstå vår egen tid og se sammenhengen i den …

LÆREPLAN I MATEMATIKK

Matematikk ligg til grunn for viktige delar av kulturhistoria vår og for utviklinga av logisk tenking.

Læreplan i historie og filosofi - programfag › Renessanse

Det handler også om hvordan historie kan vurderes fra ulike perspektiver og synsvinkler og oppfattes forskjellig.

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

• drøfte idear og krefter som førte til den amerikanske fridomskampen og den franske revolusjonen, og følgjer som dette fekk for den demokratiske utviklinga i …

Om faget › Kjerneelementer › Tekst i kontekst

De skal utforske og reflektere over skjønnlitteratur og sakprosa på bokmål og nynorsk, på svensk og dansk, og i oversatte tekster fra samiske og andre …

Om faget › Kjerneelementer › Historiebevissthet

I tillegg må elevene kunne utvikle historisk empati, samtidig som de tilegner seg historisk oversikt.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 7. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

… utforske hovedtrekk ved historien til samene og de nasjonale minoritetene i Norge og presentere rettigheter samene og de nasjonale minoritetene i Norge har i dag