Historie emne

Historie. › A. Fællesundervisningen.

50 1241; striden med kirken. Hertugerne af Sønderjylland og greverne af Holsten. Hanseaterne. De nordiske riger 131 9—1523. a) Norges og Sveriges forening. Norges tilbagegang. …

Historie. › III. Frihedstiden og den gustavianske tid.

… Aandelig og materiel udvikling. c Danmark. Danmark efter adskillelsen fra Norge. Aandslivet. Stænderforsamlingerne. Bond ne og de nationalliberale. Striden med slesvigholst ne Skandinavismen. Kristian VIII's …

Historie. › III. Frihedstiden og den gustavianske tid.

… Statsraadssagen. Sverdrups ministerium. Forskjellige love (om jury, hæren, skolen). Den materielle udvikling og aandslivet siden 1814. b. Sverige. Indre forhold indtil 1830 (aandslivet). Forfatningskampen og …

Opgjøret med Danmark. Stortingene 1821 og 1824. 17demai-striden. Norskhets-iveren (Wergeland, Welhaven), Ueland. Karl Johans sidste aar. Oscar I og flaget. Arbeiderbevægelsen 1850. Materiel fremgang. Forholdet …

HISTORIE OG SAMFUNNSLÆRE › Realskolen

I samsvar med dette skal undervisningen på grunnlag av det som er lært i folkeskolen, gi utvidet kjennskap til fedrelandets historie og til hovedtrekkene av …

I klasse I—II i realskolen gjennomgår en verdenshistorien til omkring 1870, i alt omkring 210 à 220 sider.

I klasse I leser en verdenshistorien fram til om lag 1870.

IV. Plan for 4. skoleår. › 1. Pensum:

2. Romerriket på Kristi tid (en samler framstillingen om framstående personer, f. eks. Cæsar, Augustus).

IV. Plan for 4. skoleår. › 1. Pensum:

Emner i historie Undervisningen skal samle seg om sentrale emner fra verdens historien og Norges-historien: 1.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Da besteforeldra våre var barn: Korleis det var på deira tid. Mat, klede, pengar, fritid, leik, skolegang, kommunikasjonar, arbeidstilhøve.

MÅL

… i heim, skole og samfunn, — å fremje skjønet for dei verdiar vår kulturarv representerer i dag og i framtida, — å vekkje interesse og …

D. Utviklingslandene og de industrialiserte land

… alle perioder og utgjøre en noenlunde sammenhengende tråd gjennom århundrene. Hovedvekten legges på Norge. De øvrige nordiske land trekkes inn der det er naturlig. A. …

Del 3 a › SAMFUNNSKUNNSKAP LINJEFAG › 1. Generell informasjon.

Dessuten må de lese et kurs i historie i tillegg til det som er obligatorisk for alle linjer.

MÅL

Målet for faget er også å øke elevenes interesse for språk som kommunikasjonsmiddel i vid forstand.

VERDA UTANFOR EUROPA

Elevane bør lære å finne fram til årsaksforhold, naturgjevne og menneskeskapte, som kan forklare og gje forståing av dei store variasjonane i geografiske miljø, i …

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › SAMENE – EN EGEN FOLKEGRUPPE

Samenes situasjon bør relateres til utviklingen i det norske samfunnet generelt.

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › Mål › Lærestoff og progresjon

I undervisningen er det således viktig å hjelpe elevene, slik at de kan oppleve at deres eget liv har røtter i tidligere generasjoner.

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › EUROPA

Det er også naturlig at elevene kort får gjennomgått de store historiske linjer fra de eldste tider og framover (jf. lærestoff lagt til orienteringsfag).

LÆREPLAN I HISTORIE - FELLESFAG I STUDIEFORBEREDENDE › Kompetansemål etter Vg2 i studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• gjøre rede for befolkningsutviklingen i et lokalsamfunn over en lengre periode og diskutere hvilke faktorer som har hatt betydning for innbyggemes livssituasjon Vurdering i …

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 10. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• reflektere over hvordan mennesker har kjempet og kjemper for forandringer i samfunnet og samtidig har vært og er påvirket av geografiske forhold og historisk …

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 – påbygging til generell › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• presentere viktige demografiske endringer og vurdere årsakene til disse endringene og virkninger av dem for mennesker og samfunn