Kompetansemål › Muntlige tekster
- opptre i ulike språkroller gjennom rollespill, drama, opplesing, intervju og presentasjoner
Kompetansemål › Muntlige tekster
- opptre i ulike språkroller gjennom rollespill, drama, opplesing, intervju og presentasjoner
Læreplan i samfunnsfag › UNGDOMSSTEGET › Å kunne lese
9. klasse › Historie - hovedlinjer fra ca. 1750
… med samiske kunstnere og forfattere som samiske samfunnskritikere bli kjent med krefter, konflikter og valg som førte til de to verdenskrigene, og sammenhenger mellom dem.
Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 studieforberedende utdanningsprogram › Underveisvurdering
Kompetansemål › Språk, litteratur og kultur
a. Heimstadlære › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR
V. Soge › III. Rettleiing.
Påverknad frå februarrevolusjonen — men enno er det få industriaibeidarar i Noreg.
Kompetansemål › Historieforståelse og metoder
b. Samfunnsfag › VEILEDENDE ÅRSPLANER › HISTORIE › 8. klassetrinn
Kapittel 2: Mål og hovedmomenter
… kildemateriale i sin historiske sammenheng kunne forstå hva som påvirker valg av emner, fakta, årsaksforklaringer og framstillingsformer hos historikere kunne arbeide selvstendig og kunne samarbeide …
b. Samfunnsfag › VEILEDENDE ÅRSPLANER › HISTORIE › 9. klassetrinn
I. Muntlige bruk av språket
Læreplan i norsk for døve og sterkt tunghørte › Formål
Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter modul 4 › Mål for opplæringen er at deltakeren skal kunne
• bruke skrivestrategier hensiktsmessig i arbeidet med å utvikle og ferdigstille tekster
INTERNASJONAL POLITIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR
7. klasse › Lese og skrive
… og tekster de vil lese, og få mulighet til å fordype seg i bøker (leseprosjekt) i sin egen lesetakt SIDE 177 NORSK FOR ELEVER MED …
I. Munnleg bruk av språket
Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 – påbygging til generell › Underveisvurdering
ARBEIDSMÅTER › 4.2.1. Studieteknikk
Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 1. klassetrinn
Små setninger og fortellinger i tilknytning til heimstadlære.
Kompetansemål › Tegnspråktekster
NORSK › IV. Gamalnorsk. › Stilskriving
SKRIFTLIG › Muntlig prøve
Det innleiande arbeidet med eit skjønnlitterært stoff kan vere forteljing, eventuelt forklaring og orientering, av læraren eller andre, det kan vere opplesing, filmframvising, samtale, diskusjon
Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 1. klassetrinn
… skrive bokstaver og ord i forbindelse med lyd- og leseinnlæringen. Avskrifter, utenatavskrifter og små diktater. Utfyllingsoppgaver. Små setninger og fortellinger i tilknytning til heimstadlære. Små …
INTERNASJONAL POLITIKK › 3.3.16. Internasjonale samarbeids- og konfliktlinjer (K)
Norsk. › VI. Plan 3. › 8. SKOLEÅR › Skriftlige øvinger.
Elevene må vennes til å gjøre notater og sammendrag og til å ordne stoffet for videre bruk, f. eks. til oppgaveskriving eller for gjennomgåing på
KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › Mål › Arbeidsmåter og læremidler
GRUNNLEGGJANDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING
Y. Historie. › 11. Minstekrav. › Rettleiing.
INTERNASJONAL POLITIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR
Samfunnsfag › 4. ARBEIDSMÅTER
a. Heimstadlære › ARBEIDSMÅTAR
Det som dei er opptekne av, må dei få fortelje om, med ord, med form og farge eller lyd og rørsle.
b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › HISTORIE
(Lengdesnitt.) Helsestell før og no: Kost. Hygieniske forhold. Overtru. Legevitskapen veks fram. Medisinar og legemiddel. Sjukestell. Misjon. WHO. Hjelp til u-landa. (Lengdesnitt.) Finnmark på 1700- …
C. STUDIETEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Undervisningsformer
Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing
Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 4. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
• utforske og presentere samfunnsfaglige spørsmål, søke etter informasjon i ulike kilder og vurdere hvor nyttig informasjonen er til å belyse spørsmålene
d. Orienteringsfaget 1.-6. skoleår › ARBEIDSMÅTER
KAPITTEL 4 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › SAMISKE BOSETTINGSOMRÅDER (SÁPMI), NORGE OG NORDEN › 4.-6. klasse
Læreplan i samfunnsfag samisk
b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTER
Elevene må arbeide med stoffet på ulike måter, i arbeidsbøker og gjennom foredrag og dramatisering.
V. Soge › III. Rettleiing.
Med opptak i det kunnskapsstoffet borna har fått i heimstadlære skal opplæringa gjeva dei eit bilete av kvardagslivet i Noreg i «våre besteforeldre» si tid …
Om faget › Kjerneelementer › Identitetsutvikling og fellesskap
b. Innholdsoppfatning: Elevene skal kunne gjengi innholdet av lettere stoff som de har gjennomgått ved høgtlesing eller stillelesing.³
INTERNASJONAL POLITIKK › 3.3.20. Studium av ein region/nasjon (T)
Norsk. › VI. Plan 3. › 7. SKOLEÅR
Læreren leser noe høyt, klassen leser resten stille, og vennes til å spørre om det de ikke forstår.