Om faget › Kjerneelementer › Demokratiforståelse og deltakelse
De skal forstå hvorfor konflikter har oppstått og oppstår, og hvordan de har blitt og blir håndtert.
Om faget › Kjerneelementer › Demokratiforståelse og deltakelse
De skal forstå hvorfor konflikter har oppstått og oppstår, og hvordan de har blitt og blir håndtert.
Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER
Siden bør lærerens personlige skrift i skolen være bundet av de normer som gjelder for elevene.
Gjennom variert skriving skal elevene lære å uttrykke tanker, følelser og opplevelser.
Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 4. trinn › Underveisvurdering
Læreren og elevene skal være i dialog om elevenes utvikling i samfunnsfag.
3. Lesing: Stutte stykke som er lette å skjøna for borna, skal ein helst nytta til still lesing. Stykke som treng utgreiing, bør ein bruka
Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR
Elevane bør få ei bok i studieteknikk, som kan dekkje dei tre siste skoleåra.
C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer
INTERNASJONAL POLITIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR
KAPITTEL 20 NORSK › Arbeidsmåter
Del III ca. 1/2 › C. SPRÅKET I BRUK › 3.3. Kommentarer til emnelista
… abstrakte og konkrete, fremmede og hjemlige ord og vendinger — setnings- og periodelengde (Lix-systemet) — ulike typer av setninger og perioder, sideordning/underordning, syntetisk/analytisk leddstruktur …
Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn › Lesning:
Lesestoffet knyttes i stor utstrekning til orienteringsfaget/heimstadlære. Bruk av utfyllende litteratur i tillegg til lesehefter. Klassebibliotek, motiverende lesestoff i forskjellig vanskegrad. Leseøving i forskjellige former: …
I. Munnleg bruk av språket
… utgreiing) Samtale (i gruppe eller klasse) Orientering, demonstrasjon, presentasjon Framlegging av t.d rapport, referat, utgreiing Diskusjon (gjerne med førebudde innlegg) Enkle foredrag Dramatisering Song Kritisk …
Det kan lønne seg å begynne med korte, heimeforberedte diktater og siden gå over til omsettinger, referat av lest tekst, gjenfortelling av opplest tekst, brevskrivning
Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter samisk historie og samfunn 1 › Underveisvurdering
Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter modul 3 › Mål for opplæringen er at deltakeren skal kunne
• finne informasjon og samtale om ulike utdanninger og yrker basert på egne interesser og muligheter
b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE
I kvar kommune bør det vere ei lokalhistorie tilrettelagd for skolen.
Elevene må hele tiden venne seg til å lytte til andre.
Ein må difor ta med emne som klårar opp ymse sider av livet såleis som det var og er i sitt rike mangfelde — på
SIDEMÅLET › 7.-9. klasse
Meir grunnleggjande kunnskap om ordbruk, formverk, setningsforming og rettskriving. Språkhistorisk og språksosial bakgrunn. Dialektnære former og skrivemåte. Skrive ulike slag tekstar sjølv.
V. Soge. › 111. Rettleiing.
Der det tener til å klara opp det emnet ein arbeider med i soge, tek ein med stoff frå andre fag 6g.
En tredje type oppgaver er vurderingsspørsmålene (lys- og skyggesider, fordeler — ulemper, årsak — virkning, osv.).
5. VURDERING › 6. HJELPEMIDDEL
- klassesett med tidsskrift som har tilknyting til nærings- og samfunnslivet — eit utval av bransjetidsskrift
Norsk. › IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 9. skoleår › Lesning.
En leser også et utvalg faglige stykker med emner fra yrkesliv og ungdomspsykologi.
I. Munnleg bruk av språket › 11. Skriftleg bruk av språket
b. Samfunnsfag › VURDERING
… faget og for å gje rettleiing for vidare arbeid. Eit avslutta arbeid må vurderast snarast mogeleg. For samfunnsfag bør det leggjast større vekt på oversikt …
a. Heimstadlære › ARBEIDSMÅTER
… spørres: Hvordan skal vi få vite noe om dette emne? Kan vi spørre noen? Kan vi lese om det? Kan vi selv fortelle om det …
LÆREPLAN I NORSK › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
• bruke fagkunnskap fra egne programfag i foredrag og diskusjoner om skole, samfunn og arbeidsliv
Kompetansemål › Tegnspråktekster
2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.3. Kommentarar tii emnelista
55 Den saklege skildringa skal formidle ulike typar informasjon.
B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT › 2. Samisk litteratur og litteratur frå andre land
10 s.) (Om ein ønskjer det, kan ein ta dei 20 sidene frå heile verk.) Eitt verk i omsetjing (eller ca.
Et godt utvalg av norsk skjønnlitteratur, særlig nyere litteratur, i enkeltbind i skolens bibliotek,
IV. Språket i bruk
Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:
… på. Spørsmål frå tekst elevane har lese eller høyrt. Debattinnlegg - meiningsytringar. Forteljingar. Intervju. Rapportar. Klasseavis. Forteljande stilar. Enkle skildrande stilar. Skildringar og forteljingar på …
Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn › Lesning:
Høytlesning og skjønnlesning i forbindelse med skuespill, regler og rim.
Arbeidsplan.
Elevane bør få rettleiing i å arbeide ut seroppgåvene på skolen, både når dei byggjer på tilfang som er henta utanfrå og når dei held …
III. Norsk. › II. Minstekrav. 1 › Innleiing.
… Arbeidsoppgåver i still lesing. Arbeidsopp gåvene kan t. d. vera: å svara på spørsmål, å gjeva ei stutt attgjeving av stoffet, der ein brukar stutte …
ARBEIDSMÅTER › 4.2.1. Studieteknikk
Elevene skal finne noe stoff ved skumlesing, noe ved hjelp av innholdsfortegnelse og register, noe ved hurtig lesing av bred framstilling og noe ved nøye …
5. VURDERING › 5.1. Standpunktkarakterar
Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing
Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 4. Skriftleg bruk av språket
SKRIFTLEG BRUK AV SPRÅKET
Gjennom variert skriving skal elevane lære å uttrykkje tankar, kjensler og opplevingar.
Samfunnsfag › 5. VURDERING › 6. HJELPEMIDLER
Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 10. trinn › Underveisvurdering
Laga formannskaps- og heradsstyremøte i klassa osb.
V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.
Mål for mellomtrinnet, 5. - 7. klasse › 4. klasse › Kunnskap om språk og kultur
Kompetansemål › Kompetansemål etter 7. årstrinn › Skriftlig kommunikasjon
Norsk. › IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Skriftlige øvinger.