Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Lesing:
Lesestoffet hentar ein frå lesehefte og annan skjønnlitteratur, poesi og prosa.
Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Lesing:
Lesestoffet hentar ein frå lesehefte og annan skjønnlitteratur, poesi og prosa.
III. Norsk. › II. Minstekrav. › Innleiing.
Still lesing skal serleg freista øva opp konsentrasjon om stoffet.
KAPITTEL 20 NORSK › SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET › 4.-6. klasse
… Mottaker, publikum. Kjennskap til det teksten skal brukes til. Skriveplanlegging (notat – utskriving – renskriving). Måter å innlede på. Innfletting av skildring og dialog i …
III. Norsk › IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.
Kapittel 1:
Massemedier Elevene må lære å utnytte massemedier som informasjonskilder og kulturformidlere.
LÆREPLAN I HISTORIE - SAMISK - FELLESFAG I › PÅBYGGING TIL GENERELL STUDIEKOMPETANSE
Det betyr å kunne reflektere over meningsinnhold i fortellinger, tekster, bilder og film, og å kunne gjøre rede for og sammenlikne synspunkter i kilder og …
LÆREPLAN I NORSK › Kompetansemål etter 2. årstrinn › Sammensatte tekster
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne arbeide kreativt med tegning og skriving i forbindelse med lesing
Lesestoffet blir først og fremst bestemt ved leseboka.
Elevene på den almen-praktiske linjen, grein for heimkunnskap, kan finne mye morsomt stoff om forskjellige matvarers historie ved å lese gamle kokebøker og oppskriftsbøker, eller
III. Norsk. › II. Minstekrav. › Innleiing.
I tillegg til sjølve analysen kan oppgåva også innehalde ein personleg kommentar.
Samfunnskunnskap
velge et tema, forme spørsmål og kaste lys over dem ved å bruke ulike kilder forklare hvordan informasjon fra massemedier og kommersiell påvirkning kan ha …
III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.
2. Lesing: Still lesing med arbeidsoppgåver og høgtlesing. Ein spelar små dramatiserte forteljingar.
ORIENTERINGSFAG › LÆREMIDLER
eller få dem ferdig utformet, men de kan også «leike seg» gjennom et stykke uten ord, altså som pantomime.
Historie.
Fædrelandets historie, hvortil maa knyttes de vigtigere dele af Danmarks og Sveriges historie, bør afsnitsvis læses i flugt med den almindelige historie.
framføre enkle rollespill/dramatiseringer i klassen, eller for foreldrene
Leseboka skal alltid visa til den boka som lesestykket er teki frå, dersom boka høver for alderssteget.
GENERELL INFORMASJON
Del 4 Fagplaner for valgfag › C. STUDIETEKNIKK › Grammatikk
21 å lyrikk, spesielt viser og sanger på plater/kassetter aviser og tidsskrift Skolen bør ha følgende hjelpemidler: kassettspiller /lydbåndopptaker, evt. videoutstyr skriftprosjektør, film- og TV-apparat …
a. Still lesing: Lesestykke som borna kan greia på eiga hand, nyttar ein til still lesing.
ORIENTERINGSFAG › SAMFUNNSFAG OG NATURFAG › Generelle merknader.
… med 9-årig skole Emner fra historie : En kronologisk historieundervisning er vanskelig på alle trinn, fordi elevene har svært uklare begreper om avstand i tid.
V. Soge › 111. Rettleiing.
III. Norsk › III. Rettleiing. › 1. Innleiing.
Norsk. › VI. Plan 3. › 7. SKOLEÅR › Skriftlige øvinger.
… En gruppe lager et spesialnummer av klasseavisen om viktige hendinger, en næringsvei, en reise osv.
Samfunnsfag. › I. Mål. › Generelle merknader.
NORSK › ARBEIDSPLAN FOR KLASSENE › 9. klasse.
V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra.
Føremålet med den fyrste opplæringa på dette alderssteget er m. a. å førebu borna til den seinare (kronologiske) sogeopplæringa med å hjelpa dei til å …
5. VURDERING › 5.2. Vurdering i faget
Læreplan i antikkens kultur › Grunnleggende ferdigheter
LÆREPLAN I NORSK › Kompetansemål etter påbygging til generell studiekompetanse
… nynorsk skrive essay, litterære tolkninger og andre resonnerende tekster på bokmål og nynorsk med utgangspunkt i litterære tekster og norsk tekst- og språkhistorie skrive fagtekster …
Kapittel 2: › Mål og hovedmomenter
… Skriftlig bruk av norsk Elevene skal kunne uttrykke seg klart på hovedmålet og kunne utforme tekster på en sikker måte Delmål Elevene skal 3a kunne …
Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg2 studieforberedende utdanningsprogram › Underveisvurdering
Kapittel 2: Mål og hovudmoment
… med andre fag Hovudmoment Elevane skal kunne nytte biblioteket meir sjølvstendig for å finne fram til stoff dei treng kunne nytte ulike arbeidsformer i faget, …
111. Norsk» › ill. Rettleiing. › 1. Innleiing, › 3. Rettskriving.
Barna lærer avskriften (noen setninger eller korte avsnitt ) og skriver så uten å se i boka.
I. Munnleg bruk av språket › 11. Skriftleg bruk av språket
Samfunnsfag. › I. Mål. › Generelle merknader.
Her må det samarbeides med norsk-læreren om møteteknikk og muntlig framføring.
Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg2 › Underveisvurdering
V. Historie. › II. Minstekrav.
Kapittel 3: Vurdering
Formell vurdering underveis kommer til uttrykk i terminkarakter.
Samfunnskunnskap › Historie
lesinga gjev, vil ho i stor mon stø både heimstadlæra — på dei lågare klassestega — og seinare dei andre faga òg. Ein må difor
NORSK › ARBEIDSPLAN FOR KLASSENE › 2. klasse.
Kapittel 2: Mål og hovudmoment
… enkel analyse og tolking av tekstar bokmelding (og ev. filmmelding) -novelle/forteljing kåseri rapport referat (inkludert møtereferat) møteinnkalling -utgreiing brev (ulike typar som søknad og lesarbrev) …
III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.
Kapittel 2: Mål og hovudmoment
Feil! Fant ikke referansekilden. oppsummering av diskusjon presentasjon av eit emne i faget dramatisering og framføring av litteratur Mål 8 Skriftleg bruk av språket Elevane …