111. Norsk. › I. Mål. › Innleiing.
Ein kan skriva opp på plansjar einskilde ord, fyrst einstavingsord med ein medlyd føre sjølvlyd, så ord med fleire medlydar føre sjølvlyd: Døme: mat med …
111. Norsk. › I. Mål. › Innleiing.
Ein kan skriva opp på plansjar einskilde ord, fyrst einstavingsord med ein medlyd føre sjølvlyd, så ord med fleire medlydar føre sjølvlyd: Døme: mat med …
b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE
Kompetansemål › Tegnspråktekster
Kompetansemål › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
• utforske og vurdere antikken som referanse og tema i senere kulturuttrykk
Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 8. klassetrinn › Skriftlige øvinger:
… og fjernsynsprogrammer. Enkle resonnerende stiler. Beskrivelser. Utgreiinger. Beskjeder. Formelle brev — forespørsler. Søknader. Annonser — svare på annonser. Fullmakter. Telegram. Protokoller En bør etter hvert …
2. MÅL › 1. Norsk munnleg og skriftleg
Brev Søknader Rapportar, referat, meldingar Blankettar og formular (t.d. posttilvising, postgiro, bankgiro, sjekk) I tillegg kan elevane dersom det er ønskjeleg arbeide med skildring, forteljing, …
a. Heimstadlære › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR
… til mor, far, barna. Kva får vi av reinen? (Sjå også planen for orienteringsfaget, 2. klassesteget.) Vinter i skogen: Gran, furu, einer, bjørk, selje, osp. …
Læreplan i samfunnsfag › STUDIESPESIALISERANDE UTDANNINGSPROGRAM – PROGRAMOMRÅDE FOR REALFAG OG SPRÅK, SAMFUNNSFAG OG ØKONOMI
Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 4. Skriftlig bruk av spraket
Innføring i situasjonsstil kan elevene også få i skriftlig form.
Kapittel 2: Mål og hovudmoment
… munnlege framstillingsformer, til dømes -forteljing (t.d. om ei oppleving eller eit saksforhold) referat/resymé innleiing til diskusjon diskusjon i klassen og i mindre grupper presentasjon -instruksjon …
d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › ARBEIDSMÅTER
Samfunnsfag › I. Nordens historie
Elevene bør få forståelse av at en historisk utvikling er et innviklet samspill mellom mange faktorer og ikke kan forklares med enkle tankeskjemaer, at historikeren …
Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 1. Lytte og se
Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:
… ved gruppearbeid sak- og biletstudium, ekskursjonar samle opplysningar, finne fakta, notere reiseskildringar, dagbok finne og notere nøkkelord til ei forteljing, fortelje på nytt med hjelp …
III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.
… les bøker på eiga hand — øving i å lesa høgt ein bolk av ei bok som interesserer, og i å fortel ja resten av …
Kapittel 3: Vurdering
Kompetansemål › Samfunnsvitenskapelige tenkemåter
I. Muntlig bruk av språket:
… Høytlesning Samtale (i gruppe eller klasse) Orientering, demonstrasjon, presentasjon Framlegging av f. eks. rapport, referat, utgreiing Diskusjon (gjerne med forberedte innlegg) Enkle foredrag Dramatisering Sang …
b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF
KAPITTEL 20 NORSK › SPRÅKLÆRE
C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer
Denne arbeidsforma vil vere vanleg når ein studerer dikt, noveller og korte sakprosatekstar.
5. VURDERING
- Vanleg fri stil. I sidemålet må oppgåvene vere noko enklare enn i hovudmålet. Prøver i faget må gå inn som ein naturleg del av …
5. VURDERING › 5.2. Vurdering i faget
Orientering, demonstrasjon, presentasjon
IV. Språket i bruk
- fristil foredrag og diskusjonsinnlegg. 3.1 Utvalg av arbeidsstoff
2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste
Om faget › Grunnleggende ferdigheter › Å kunne lese
Læreplan i antikkens kultur › Grunnleggende ferdigheter
Å kunne lese i antikkens kultur innebærer å trekke ut informasjon, reflektere over, vurdere og tolke formen og innholdet i antikkens tekster i oversettelse.
Kompetansemål › Skriftlige tekster
IV. Arbeidsplan for klassene. › 1. klasse.
Norsk. › V. Kursplaner for 8. og 9. klasse. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR › 1. Generell rettleiing for arbeidet med plan 3.
Slike diagnostiske prøver må ikke gå inn i karaktersettingen.
KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › Mål › Lærestoff og progresjon
KAPITTEL 20 NORSK › SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET
OG I OG PÅ HAVET
Samfunnsfag › I. Nordens historie
SKRIFTLEG BRUK AV SPRÅKET
A. SPRÅKLEGE HOVUDPUNKT
Samfunnsfag › 5. VURDERING
I. Munnleg bruk av språket › 11. Skriftleg bruk av språket
… jo „, o m ønskjeleg som "stil") Yrkesretta oppgåver Forretningsbrev og søknader Arbeidsrapportar Fullmakter og avtalar 111. Språkkunnskap Den teoretiske språkkunnskapen skal vere med på …
Kompetansemål › Skriftlige tekster
Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Lesing:
100 # Sjølvlaga artiklar og kronikkar. Leseøving som i tidlegare skoleår. Større krav til kritisk holdning. Etisk, estetisk vurdering. Sannsynsvurdering. Halde innleiing til diskusjon. Halde …
Kapittel 2: Mål og hovudmoment
… talespråk i ulike situasjonar og kunne avpasse innhald og språkbruk etter situasjonen Hovudmoment Elevane skal 2a kunne forstå og nytte vanlege munnlege framstillingsformer, til dømes
Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing
Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 4. Skriftlig bruk av språket
KAPITTEL 4 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › UTFORSKING AV OMGIVELSENE