5. VURDERING › 5.2. Vurdering i faget
- vanleg fri stil 5.2.1 . Prøver gjennom året Prøvene i faget må gå inn som ein naturleg del av undervisninga, slik at dei kan …
5. VURDERING › 5.2. Vurdering i faget
- vanleg fri stil 5.2.1 . Prøver gjennom året Prøvene i faget må gå inn som ein naturleg del av undervisninga, slik at dei kan …
Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 6. Sidemålet
Norsk. › VI. Plan 3. › 4. Skriftlig prøve
Elevene avlegger eksamen i disse faggreiner 1. Referat av framlagt faglig preget tekst, med tilleggsspørsmål.
Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning
… arbeide med følgende hovedområder i leseopplæringen : a. Studielesning b. Opplevingslesning c. Skjønnlesning Den første leseundervisning: Forut for og parallelt med den første leseundervisningen må …
Kompetansemål › Vurdering
Samfunnsøkonomi 2 Elevene kan trekkes ut til skriftlig eller muntlig eksamen.
Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Lesing:
Norsk › STILLELESING
Det kan likevel vere behov for å øve seg i tekstforståing ved stillelesing.
Del 3 a › 5. VURDERING
2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF
b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF
Kompetansemål › Skriftlig kommunikasjon
De kan også skrive klassebøker.
Norsk › STUDIETEKNIKK
Dei må også få oppgåver som krev at dei bruker kjelder og bibliotek.
Norsk › C. Skriftleg opplæring
C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer
2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer
I. Munnleg bruk av språket › 11. Skriftleg bruk av språket
… Referat (frå bandopptak og foredrag) Kommentarar (til tekstar og bandopptak) Oversikt Personleg prega framstillingar Skildring, skisse Forteljing Omsetjing Brev, lesarbrev Personleg forma essay Tolking av …
Klasseavis.
Elevene må få hjelp til å velge hva de vil se, høre og lese, og få mulighet til å snakke med voksne om det de
Norsk. › V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Skriftlige øvinger.
HISTORIE OG SAMFUNNSLÆRE › Pensum
Romet skal ha hyller eller skåp for handbøker, plansjeverk, seriebøker og tidskrift.
Dei må øve seg i høgtlesing og andre munnlege aktivitetar.
C. Norsk utenrikspolitikk
De må lære å finne fram til opplysninger utenom læreboka og å skille mellom saklige opplysninger og propaganda .
Samfunnsfag › 2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.2. Emneliste og leseplan for historie
GENERELL INFORMASJON
… frermpe en aktiv og bevisst holdning til språket, øving i å oppfatte og oppleve forskjellige slag litteratur, forutsetninger for å lese med rikere utbytte og …
Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 9. klassetrinn › Oppgavetyper.
… eller trykt tekst. Replikkforming gjennom enkel dramatisk virksomhet. Oversettelse. Enkel fri forming. Ordforklaringer. Fortelling til bilder. Forskjellige typer av referater. Språkhistorie: Hovedtrekkene i norsk språkhistorie.
Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn
Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 6. klassetrinn › Lesning:
… av variert litteratur. Større kjennskap til forfattere og bakgrunn. Avislesning. Selvlagede artikler og kronikker. Leseøving som tidligere skoleår. Større krav til kritisk holdning. Etisk, estetisk …
Kva dei hadde å seia då — og no. Den gongen — sjølvstende andsynes embetsmennene og oppskuling for bøndene i politikk.
Kompetansemål › Språk, litteratur og kultur
Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 10. trinn › Underveisvurdering
Norsk. › A. Den mundtlige undervisning.
KAPITTEL 20 NORSK › SIDEMÅLET
Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER
Siden bør lærerens personlige skrift i skolen være bundet av de normer som gjelder for elevene.
Samfunnsfag › 2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.2. Emneliste og leseplan for historie
Ved den skriftlige analyse kan en bl. a. på kort tid få noen greie på hva alle elever i klassen kan og forstår av det
SKRIFTLEG BRUK AV SPRÅKET
Norsk m/skriftforming › LÆRESTOFF › Språklære:
klassesteget Taleopplæring: Samtale om aktuelle hendingar, diskusjonar, møteteknikk, telefonering, referat, elev-foredrag, intervju.
Leser barnet galt, retter læreren — efter som feilen er — ved punktum eller ved slutten av avsnittet, og barnet leser hele meningen eller hele
Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Lesing:
Lesestoffet blir i stor mon knytt til orienteringsfaget/heimstadlære.
Kapittel 1: Generell informasjon
Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 › Underveisvurdering
Underveisvurderingen skal bidra til å fremme læring og til å utvikle kompetanse i faget.
V. Helselære og naturfag.
I tillegg til øvinger i fri skriftlig framstilling bør elevene også få noe øving i praktisk skrivning, f. eks. referat, brev, o.l.
Det må være et rikt utvalg som møter interesser og behov hos jenter og gutter.
B. TILVALSSTOFF