Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:
- finne og notere nøkkelord til ei forteljing, fortelje på nytt med hjelp av nøkkelorda
Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:
- finne og notere nøkkelord til ei forteljing, fortelje på nytt med hjelp av nøkkelorda
ARBEIDSMÅTER › 4.2.1. Studieteknikk
Historie › Mål for opplæringa er at eleven skal kunne
Om faget › Kjerneelementer › Skriftlig tekstskaping
Kompetansemål › Underveisvurdering
Samfunnsfag. › I. Mdl. › Geografi:
Kompetansemål › Skriftlige tekster
Om faget › Kjerneelementer › Dekoloniseren
Y. Historie. › 11. Minstekrav. › Rettleiing.
Det bør også være samband mellom historie og sang: I sangtimene lærer elevene sanger som høver til historiske emner, og som en synger i historietimene …
Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 4. Skriftleg bruk av språket
… frå fantasien og frå det verkelege livet. Oppgåver i tilknyting til bilete. Situasjonsstilar. Elevane blir sette inn i ein viss situasjon ved at læraren fortel …
II. Skriftlige øvelser i landsmaal.
Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 7. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
På alle trin må læreren finne en rimelig fordeling mellom stille lesing og høgtlesing.
Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn
… og fjernsynsprogrammer. Redegjøring for innholdet i hørt -eller lest tekst. Redegjøring for resultat av gruppearbeid. Enkle taler, for eksempel velkomst- og takketaler. Elevforedrag. Diskusjoner, innledning …
Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn
… og sørge for at en sak blir skikkelig belyst. Leseopplæring: Øvinger i forskjellige leseteknikker. Høytlesning og stillelesning. Lyrikklesning. Replikkforming. Sidemålslesning. Lesning av svensk og dansk
Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 4. Skriftlig bruk av spraket
Læreren bør så vidt mulig, ha en diagnostiserende holdning til alt rettingsarbeid.
Kapittel 2: Mål og hovudmoment
Når så alle har fått tilstrekkelig tid til rolig gjennemlesning, opfordres de som har noen bemerkning å gjøre, til å markere dette, og læreren spør
De må få muligheter til å snakke om egne medieopplevelser med en voksen og få hjelp til å etterprøve de bilder av virkeligheten som har flimret forbi.
KAPITTEL 4 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › Mål › Lærestoff og progresjon
Samarbeid og evne til å vurdere seg selv er viktig i orienteringsfaget.
5. VURDERING › 6. HJELPEMIDDEL
Det må ikkje vere vanskar med å kopiere klassesett av stoff til bruk i undervisninga.
5. VURDERING › 6. HJELPEMIDDEL
- utval av lydband/kassettar med bl.a. høyrespel og skolekringkastingsprogram med klassesett av teksthefta utval av innlesen skjønnlitteratur (også poesi) på lydband eller grammofonplater klassesett med …
av framlagt saktekst, eller skrivning av brev, søknad eller melding med faglig innhold.
Samfunnsfag. › XI. Om lærebøker og undervisningsmidler i samfunnsfag.
Sjølvljodane og tviljodane a-e-i-o-u-y æ ø-å-øy-ei-ai-au set ein etter medljodar i denne rekkjefylgja : x b-f-v-m, d-t-l-n-r-s, k-g-j.
V. Soge › III. Rettleiing.
Den munnlege forteljinga og skildringa til læraren bar mykje å seia på alle klassesteg.
KAPITTEL 5 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › DET NORSKE SAMFUNNET I FORANDRING
På mellomtrinnet skal elevene videreutvikle sansen for form og virkemidler i egne og andres tekster.
Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter samfunnsøkonomi 2 › Standpunktvurdering
Om faget › Grunnleggende ferdigheter › Digitale ferdigheter
III. Norsk. › II. Minstekrav. 1
LÆREPLAN I NORSK › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
• presentere norskfaglige emner med evne til å problematisere det framlagte stoffet
Elevene må tidlig lære å bruke biblioteket og få medansvar for det.
Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.
Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 4. trinn › Underveisvurdering
Samfunnsfag › 5. VURDERING › 6. HJELPEMIDLER
LÆREPLAN I NORSK › Kompetansemål etter 7. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
• bruke sang, musikk og bilder i framføringer og presentasjoner
9. klasse › Historie - hovedlinjer fra ca. 1750
… av dem, også for den samiske befolkningen søke informasjon fra ulike kilder som for eksempel museum, eldre mennesker, krigsminnesmerker og skrevne framstillinger, film og informasjonsteknologi.
En kan tale om flere ulike stillelesningsteknikker, alt etter stoffets art og den hensikt en har med lesningen.
Kompetansemål › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
Kapittel 2: Mål og hovudmoment
Norsk. › V. Kursplaner for 8. og 9. klasse. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR › Språklære.
b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE
Norsk m/skriftforming › VURDERING
Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter samisk historie og samfunn 2 › Underveisvurdering
Norsk. › VII. Hjelpemidler for norskundervisningen i ungdomsskolen. › Gruppearbeid.
… Garman og Worse, Gift. Heiberg: Tante Ulrikke, Hamsun: Markens Grøde. Rølvåg: I De Dager. Bojer: Den siste Viking. Undset: Kristin Lavransdatter. Gabriel Scott: Fant. Christiansen: …
IV. Heimstadlære. › 111. Rettleiing.
Kompetansemål › Teori og metode
- innhente, vurdere og bruke kilder på en relevant og etterprøvbar måte
ARBEIDSMÅTAR › i 3. klasse.