Norsk. › VI. Plan 3. › 8. SKOLEÅR › Skriftlige øvinger.
Til sammen bør det bli ca. 10 skriftlige øvinger på skolen, og io hjemmearbeider.
Norsk. › VI. Plan 3. › 8. SKOLEÅR › Skriftlige øvinger.
Til sammen bør det bli ca. 10 skriftlige øvinger på skolen, og io hjemmearbeider.
Om faget › Grunnleggende ferdigheter › Å kunne lese
lesestrategier tilpasset formålet med lesingen og å kunne vurdere tekster kritisk.
111. Rettleiing. › 1. Innleiing.
Samfunnskunnskap › 2. MÅL
… de forskjellige samfunnsfag, få trening i å finne fram til og arbeide rasjonelt, selvstendig og analytisk med stoff som formidler fakta og meninger om samfunnsforhold.
2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer
… be idsfo n ner Høgtlesing: Det vil av og til vere naturleg at ein elev les hogt for klassen eller for ein del av klassen.
Mål for ungdomstrinnet, 8. - 10. klasse › Lese og skrive
Elevene skal kunne arbeide aktivt med å utvikle en tekst fra idé til ferdig produkt, og kunne gi og nyttiggjøre seg tilbakemelding underveis i skriveprosessen.
V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsmåten.
Del I. Perspektiver og generelle målsettinger › EVALUERING
Samfunnsfag › 5. VURDERING › 6. HJELPEMIDLER
- dialekt By- og bygdebøker, gards- og ættesoger Skriftlige kilder ellers som brev, dagbøker, protokoller, lagsbøker, aviser, biografier, skifte, skjøte, folketellingslister. Kart og bilder Utenfor …
Norsk. › 111. Generelle retningslinjer for undervisningen i norsk. › 3. Leseøving og leseteknikk
Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:
KAPITTEL 20 NORSK › GRUNNLEGGENDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING › 1.-3. klasse
… eventyr, skuespill, dikt, sanger i variert utvalg. Lek, sang, bevegelse. Se på bilder, tegne selv. Inntrykk fra andre medier. Sansetrening (med spesiell vekt på lyttetrening), …
Slike øvingar vil det særleg vere naturleg å ta opp på det 1. årssteget.
111. Norsk. › I. Mål. › Innleiing.
Gjennom* stutte lesestykke skal borna få a. eit lite utdrag or den norske bokheimen (prosa og dikt), b.
III. Norsk › III. Rettleiing. › 1. Innleiing.
Vis òg kor godt landet ligg til etter at trafikken går mellom Europa og auststranda av Amerika og frå Nord-Amerika til Sør-Europa. England før i
Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 9. klassetrinn › Oppgavetyper.
… av talt eller trykt tekst. Replikkforming gjennom enkel dramatisk virksomhet. Oversettelse. Enkel fri forming. Ordforklaringer. Fortelling til bilder Forskjellige typer av referater. Språkhistorie: Hovedtrekkene i …
Kapittel 2: Mål og hovudmoment
… ordlegg seg i ha kunnskap om grammatikk og stilistikk og kunne nytte dei viktigaste omgrepa i arbeidet med språk og tekst ha kunnskap om og …
Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn › Skriftlige øvinger
… lest eller hørt tekst. Debattinnlegg — meningsytringer. Fortellinger. Intervju. Rapporter. Klasseavis. Fortellende stiler. Enkle skildrende stiler. Bildebeskrivelser og fortellinger på grunnlag av bilder. Personlige brev. …
Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 2. Muntlig bruk av språket
NORSK › MÅL OG HOVUDMOMENT › Mål for ungdomssteget, 8.-10. klasse › Lese og skrive
Elevane skal kunne arbeide aktivt med å utvikle ein tekst frå idé til
Kompetansemål › Skriftlige tekster
Kapittel 2: Mål og hovudmoment › mål
… med andre fag Hovudmoment Elevane skal kunne planleggje og gjennomføre eit større arbeid, individuelt og i samarbeid med andre kunne nytte vitskapleg arbeidsmåte i faget, …
Norsk m/skriftforming › VURDERING
Vurderingen bør omfatte spesielle oppgaver og skriftprøver, men også skrivning i andre fag.
I. Munnleg bruk av språket › 11. Skriftleg bruk av språket
II. Skriftlig bruk av språket:
… felles kjernen av a-oppgaver, Sak/situasjonsbesteinte oppgaver a: Saklig skildring (utgreiing, beskrivelse, orientering) Oversettelse Rapport, referat (fra tekster) , resymé (sammendrag) bi Konaaentar (til tekster og …
d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › VURDERING
Dette gjeld med den føresetnaden at borna skriv om emne som dei kjenner godt og likar å skriva om. Av emne som born gjerne skriv
Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 7. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
• presentere faglige emner muntlig med og uten digitale ressurser
Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 8. klassetrinn › Skriftlige øvinger:
… Dessuten: Anmeldelse av bøker, filmer, radio- og fjernsynsprogrammer. Enkle resonnerende stiler. Beskrivelser. Utgreiinger. Beskjeder. Formelle brev — forespørsler. Søknader. Annonser — svare på annonser. Fullmakter. …
Læreplan i samfunnsøkonomi › Grunnleggende ferdigheter
I. Munnleg bruk av språket › 11. Skriftleg bruk av språket
… (til tekstar og bandopptak) Oversikt Personleg prega framstillingar Skildring, skisse Forteljing Omsetjing Lesarbrev Personleg forma essay Tolking av litterær tekst Novelle, dikt, collage Petitkåseri, humoreske …
Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn
Norsk m/skriftforming › VURDERING
Den skal dessuten hjelpe elevene til å forstå vår egen tid ved å vise hvordan tidligere generasjoners tanker og virke har vært med på å
IV. Arbeidsplan for klassene. › 2. klasse.
I annet skoleår skal barna være noenlunde sikre i å høre skilnaden mellom sj og kj, og i å uttale disse lydene.
LÆREPLAN I NORSK › Kompetansemål etter 4. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
Kompetansemål › Tegnspråktekster
- gi uttrykk for forståelse av og opplevelser av lengre tegnspråktekster
Kapittel 2: Mål og hovudmoment
… sitt i sakprosatekstar ha kunnskap om grammatikk og vanlege stilistiske verkemiddel og kunne nytte denne kunnskapen i arbeidet med språk og tekst ha kunnskap om …
Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 5. Språklære
Kapittel 2: Mål og hovudmoment
Norsk. › VII. Hjelpemidler for norskundervisningen i ungdomsskolen.
LÆREPLAN I HISTORIE - FELLESFAG I STUDIEFORBEREDENDE › Kompetansemål etter Vg2 i studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 10. trinn › Underveisvurdering
Kapittel 1: Generell informasjon
Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 8. klassetrinn › Skriftlige øvinger:
Protokoller En bør etter hvert legge stor vekt på klare formuleringer.