b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTAR
Forholda må leggjast slik til rette at elevane sjølv kan lære å finne fram til kunnskapane.
b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTAR
Forholda må leggjast slik til rette at elevane sjølv kan lære å finne fram til kunnskapane.
C. Arbeidsteknikk .
utvikle evna til sjølvstendig og kritisk vurdering generelt, men òg i høve til massemedia og andre informasjonskjelder
II. Skriftlig bruk av språket:
… resonnerende oppgaver (evt, med dokumentasjon) Enkle tolkinger og presiseringer Yrkespregede oppgaver: Forretningsbrev og søknader Arbeidsrapporter Fullmakter og avtaler 111. Språkkunnskap: Den teoretiske språkkunnskapen skal være …
Norsk m/skriftforming › LÆRESTOFF › Språklære:
… set større krav til sjølvstende, presisjon, sakkunne og innleving. Dessutan oppgåver tilpassa behova i dagleglivet. Litteratur: Ungdomslitteratur og annan litteratur, moderne og klassisk, poesi og …
LÆREPLAN I NORSK › Kompetansemål etter 7. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.
Kapittel 1:
Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing
Kapittel 2: Mål og hovudmoment
Norsk. › IV. Plan 1.
Tradisjonell stilskrivning vil ikke alltid være heldig for disse elevene.
Kompetansemål › Kompetansemål etter Vg2 – studieforberedende utdanningsprogram › Skriftlig kommunikasjon
- skrive kreative, informative og argumenterende tekster tilpasset formål og mottaker
Mål for ungdomstrinnet, 8. - 10. klasse › Lese og skrive
… opplevelse og samhandling med andre, kunne tolke og vurdere innhold og virkemidler i tekster i ulike medier, og selv bruke medier til å formidle tekst.
NORSK › IV. Gamalnorsk. › Litteraturhistorie
I 3. klassen vil denne læreboka mest verta brukt som hjelpe- og oppslagsbok.
Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 4. Skriftlig bruk av spraket
Norsk. › I. De skriftlige opgaver.
Paa det første trin i gymnasiet bør man fortsætte arbeidet fra middelskolen med stile af fortællende og skildrende art; i Iste klasses 2det halvaar gaar …
Alt det nye kjem ikkje av seg sjølv, men byggjer på freistnader gjennom lange tider og på teoretisk studium — vitskap.
5. VURDERING › 5.2. Vurdering i faget
Elevene må få varierte prøver gjennom året der de får prøve seg i ulike sider ved faget.
Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter Vg3 påbygging til generell › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
Norsk. › VI. Hjelpemidler for norskundervisningen i ungdomsskolen. › Språklære.
Denne boka bør inneholde den nødvendige instruksjon i disse emnene: Stilskrivning (fortellende, skildrende, resonnerende stil). Referat. Brevskrivning. Meldinger og andre skriv, søknader.
Læreplan i norsk › Grunnleggende ferdigheter › Å kunne uttrykke seg skriftlig
Samfunnsfag. › XI. Om lærebøker og undervisningsmidler i samfunnsfag.
Samfunnsfag › I. Nordens historie
LÆREPLAN I NORSK FOR DØVE OG STERKT › Kompetansemål etter Vg3 studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR
Munnleg framstelling med stønad i bilete, kart, statistikk, diagram og anna illustrasjonsmateriale.
NORSK, › Lesning.
Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn
… vært med på eller har laget. Telefonering, beskjeder. Referater, intervjuer, rundebordskonferanser. Dramatisk virksomhet. Muntlig framstilling med støtte i bilder, kart, statistikk, diagrammer og annet illustrasjonsmateriale. …
Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 4. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
III. Norsk › III. Rettleiing. › 1. Innleiing.
V. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene.
Enkle skildrende stiler.
V. Soge › III. Rettleiing. › 4. Noreg ikring 150 0 —1 66 0.
Ein skildrar det i samband med striden mellom Kristian III — Olav Engelbrektsson.
Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 4. trinn › Underveisvurdering
a) paa reallinjen og af latinlæsende elever – et udvalg svarende til 30–35 sider i Nygaards ,,Udvalg af den norrøne litteratur“; (3 sider i Nygaards
III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.
Når ein skriv referat, bør elevane ha ein bestemt skrivesituasjon.
Kompetansemål › Språk og kultur
2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer
(Skrivesituasjon: Ein tilpassar det ein skriv etter det ein veit om informasjonsbehovet hos mottakaren.) Referat frå klassediskusjon.
Samfunnsfag. › IX. Plan for g. skoleår. › Samfunnskunnskap.
Referer og diskuter et opptak i kringkastingsserien «Storting og styringsverk».
– klasseavis
I tillegg til øvingar i fri skriftleg framstelling bør elevane få noko øving i praktisk skriving, t.d. referat, brev o.
Skriftlige arbeidsformer må etter emneplanen omfatte mange ulike typer oppgaver, alt fra enkle øvinger i rettskrivning og formverk til større, sammensatte oppgaver. Det skriftlige
KAPITTEL 4 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › SAMISKE BOSETTINGSOMRÅDER (SÁPMI), NORGE OG NORDEN
… handel og regionale markeder har styrket samkvemmet mellom samer. Men riksgrensene har vanskeliggjort samarbeid og splittet. Arbeidet skal starte med det nære miljøet og skal …
Norsk. › 111. Generelle retningslinjer for undervisningen i norsk.
I. Munnleg bruk av språket › 11. Skriftleg bruk av språket
Norsk m/skriftforming › LÆRESTOFF › 1.-3. klassetrinn › Lesning:
… betoning. God stemmebruk. Forståelse av skilletegn. Rollelesning. Improvisasjoner og dramatisering. Skrivning: Ord. Fri skriftlig framstilling. Øving i å skrive riktig de ordene elevene har bruk …
NORSK › Klasse I
5. VURDERING › 5.2. Vurdering i faget
Muntlige prøver Elevene bør få prøver der de muntlig får uttrykke hva de har lært og hva de har øvd seg på.
Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR
Å gjere greie for innhaldet i tekst ein har høyrt eller lese.
Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn.
… — skrive fakta (jeg vet-setninger) — enkel brevskrivning (reell) — lage fortelling på oppgitte nøkkelord — plukke ut vanskelige ord i en tekst — finne …