C. STUDIETEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.1. Arbeidsformer
Denne arbeidsforma vil vere vanleg når ein studerer dikt, noveller og korte sakprosatekstar.
C. STUDIETEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.1. Arbeidsformer
Denne arbeidsforma vil vere vanleg når ein studerer dikt, noveller og korte sakprosatekstar.
NORSK,
… de viktigste forfatterne våre. Lesebokstykker som litteraturprøver, utfylt ved oplesning. Enkelte dikt blir lært utenat. Skriftlig arbeid. Stiler. Forretningsbrev, søknader, kunngjøringer, telegrammer o, s. v.
Utvalget leses dels som fordypningslesning, dels som oversiktslesning.
Norsk. › IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 8. skoleår › Skriftlige øvinger.
Dette stoffet skal til slutt legges fram i form av et kort foredrag eller en yrkesstil.
Det er nødvendig å ha godt utbygde skolebibliotek og læremiddelsamlinger.
I. Muntlig bruk av språket:
… årskurs: Eksempler på muntlige aktiviteter Høytlesning Samtale (i gruppe eller klasse) Orientering, demonstrasjon, presentasjon Framlegging av f. eks. rapport, referat, utgreiing Diskusjon (gjerne med forberedte …
Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter Vg3 påbygging til generell › Standpunktvurdering
5. VURDERING › 5.1. Standpunktkarakterar
- vanleg fri stil I sidemålet må oppgåvene vere noko enklare enn i hovudmålet.
Kapittel 2: Mål og hovudmoment
Øvelser i skriftlig gjenfortælling slutter sig i begyndelsen naturlig til elevenes mundtlige gjengivelse av en fortalt eller oplæst fortælling, som enten kan knytte sig til
4. å gjengi¹ fortellinger og opplevelser og å bruke sine erfaringer og kunnskaper i muntlig eller skriftlig framstilling,
V. Historie. › 111. Rettleiing.
Hver elev har ei bok som han fører inn de skriftlige arbeidsoppgåvene sine i.
Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 10. trinn › Underveisvurdering
Informasjons- og datateknologi: Innsamling og behandling av data og informasjon.
Kapittel 3: Vurdering
LÆREPLAN I NORSK › Kompetansemål etter Vg3 — studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
… klart disponerte tekster med tydelig fokus og saklig argumentasjon bruke kunnskap om tekst, sjanger og litterære virkemidler i egen skjønnlitterære skriving på bokmål og nynorsk
B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT
Tekstutvalet skal elevane stort sett lese som fordjupingslesing.
NORSK › INNLEIING
Elevane må få prøve ut ulike sjangrar og måtar å framføre og presentere stoff på, nytte dramaaktivitetar for å oppleve, innsjå og formidle, og lytte …
Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 4. Skriftlig bruk av spraket
Ordliste bør bli et naturlig hjelpemiddel når en elev er usikker på skrivemåten av et ord.
b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE
SKRIFTLEG BRUK AV SPRÅKET
111. Norsk» › IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.
III. Norsk. › II. Minstekrav. 1 › Innleiing.
… dessutan innehalda: a) emne frå soga som fyrst og fremst skal syna korleis det gjennom arbeid er skapt levevilkår her hjå oss, b) emne frå …
Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter samisk historie og samfunn 1 › Underveisvurdering
LITTERATUR
… legg ein då også vekt på språkleg uttrykkskraft. Bibliotek: Skolebiblioteket må vere lett tilgjengeleg og velutstyrt. Elevane må tidleg lære å bruke biblioteket og få …
Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning
Dersom elevene støter på ord de ikke forstår, vil det gå ut over både leseforståelse og lesefart.
Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing
Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn › Lesning:
Lesestoff og leseøving som tidligere skoleår. Videregående øvinger i — skjermlesning : Foredrag, bruk av manuskript. Frasering, hvilepauser, stemmedynamikk, artikulasjon. Rett uttale av fremmedord.
V. Soge › 111. Rettleiing.
LÆREPLAN I NORSK › Kompetansemål etter Vg2 studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
• beskrive og vurdere egne lese- og skrivestrategier skrive essay, litterære tolkninger og andre resonnerende tekster på bokmål og nynorsk, med utgangspunkt i litterære tekster …
IV. Historie og geografi.
En forsøker å få elevene til å se årsaker til hendingene og virkningene for vårt land.
Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 6. Sidemålet
Slikt appellerande stoff må ha sin plass i lesehefta og i klassebiblioteket.
Norsk. › VI. Plan 3. › 8. SKOLEÅR
Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 4. Skriftlig bruk av spraket
… og fjernsynsprogrammer. Utdrag av tekst med ordbegrensning. Debattinnlegg. Saklig utgreiing. Personlige brev, dagbok, reisedagbok. Øvinger med praktisk sikte : korrespondanse, søknader, fullmakter, utfylling av vanlige …
Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 4. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
a. Heimstadlære › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 3. klassetrinn
… Eldre mennesker på besøk. Utstilling av gamle ting og bilder i klasserommet. Intervju. Verdensrom og værlag: Sola og årstidene. Månen. Stjerner. Nedbør. Tåke. Skyer. Lyn …
Norsk. › IV. Plan 1.
… like ens korte beskrivelser av utført arbeid eller oppdrag. Brev- og søknadsskrivning må også komme med. Tradisjonell stilskrivning vil ikke alltid være heldig for disse …
IV. Arbeidsplan for klassene. › 2. klasse.
Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter nivå 2 › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 6. Sidemålet
Standpunktkarakteren skal bygge både på elevenes skriftlige og muntlige prestasjoner.
111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.
b. Høgtlesing: Ein skal auka lesefarten med at ein går grundig igjennom ljodinnhaldet i små bolkar.
II. Skriftlig bruk av språket:
… collage Reaonnerende fremstillinger* a: Enklere resonnerende oppgaver (evt, med dokumentasjon) Enkle tolkinger og presiseringer Yrkespregede oppgaver: Forretningsbrev og søknader Arbeidsrapporter Fullmakter og avtaler 111. Språkkunnskap: …
Kompetansemål › Underveisvurdering
Læreren skal være i dialog med elevene om utviklingen deres i samfunnskunnskap.
Kompetansemål › Muntlige tekster
Kapittel 2: Mål og hovudmoment
Kapittel 2: Mål og hovudmoment
Det kan òg vere tale om å samanlikne to tekstar etter emne og innhald og dra konklusjonar på eigne vilkår eller på vilkår som er