LÆREPLAN I NORSK › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
• vurdere argumentasjon i andres tekster og underbygge egne påstander ved saklig argumentasjon
LÆREPLAN I NORSK › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
• vurdere argumentasjon i andres tekster og underbygge egne påstander ved saklig argumentasjon
NORSK › MÅL
Læreplan i samisk historie og samfunn - programfag › Grunnleggende ferdigheter › Å kunne uttrykke seg skriftlig
Historie.
56 sproglige. Ved artium kræves grundigt kjendskab til og forstaaelse af det læste udvalg. I de gymnasier, hvor kombination ikke finder sted mellem den historisk-sproglige …
KAPITTEL 20 NORSK › GRUNNLEGGENDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING
Mål for opplæringa i norsk i gymnaset:
III. Norsk. › II. Minstekrav.
Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 4. Skriftlig bruk av spraket
Elevene settes inn i en bestemt situasjon ved at læreren forteller eller leser opp noe som fengsler.
Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram › Historieforståelse og metoder
V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 1500—1660.
Ny reiskap i bruk: i fisket — torskeliner, i skogs- 1 Dette går ein nøgnare igjennom i kyrkjesoga.
Samfunnsfag. › IX. Plan for g. skoleår. › Historie.
3. Skolebarna for hundre år siden (finn stoff i romaner fra den tida!).
KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › FRED OG INTERNASJONAL FORSTÅELSE
111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.
V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.
Nye næringsvegar og samfunnsklasser: Frå 1840-åra vert Noreg etter kvart dregi inn i det nye næringslivet som den industrielle revolusjonen skaper.
III. Norsk. › II. Minstekrav. 1 › Innleiing.
Norsk. › IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Lesning.
dramatisering,
UTFORSKING AV OMGJEVNADENE
Dei må verte vane med å skaffe opplysningar gjennom ekskursjonar, intervju og eksperiment, og dei må få arbeide med opplysningane, tolke dei og finne høvelege …
Grunnlaget for å vurdere munnleg dugleik har læraren i det daglege skolearbeidet, ved særskilte prøver og ved særlege oppgåver som elevane tek på seg, t.d.
Del 4 Fagplaner for valgfag › C. STUDIETEKNIKK
I. Literaturlæsning.
KAPITTEL 20 NORSK › Arbeidsmåter
Det kan også brukes når elevene utformer, lagrer og henter fram informasjon.
IV. Heimstadlære. › II. Minstekrav.
Teikning og skriftleg utgreiing, stuttare eller lengre, er gjennom alle skuleåra ein viktig del av opplæringa, I norsktimane kan ein lata borna skriva små stilar …
V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra.
Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.
V. Historie. › 111. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.
Samfunnskunnskap (1 t.).
4. Det demokratiske styresettet i forskjellige representative land, på historisk bakgrunn.
Læreplan i antikkens kultur › Grunnleggende ferdigheter
V. Soge. › III. Rettleiing.
Leseboka må ha ei innhaldsliste, så ho er lett å finna fram i, og nokre høvelege arbeidsoppgåver.
GRUNNLEGGJANDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING
Ved å høyre, sjå, kjenne, tale og bruke språket aktivt får elevane nye røynsler og lærer nye omgrep.
ha kunnskap om grunnelement i tekstanalyse og kunne påvise og vurdere bruken av enklare stilistiske verkemiddel
V. Historie. › III. Rettleiing.
Ein viser her til Kyrkje- og Undervisningsdepartementet sin katalog for barneboksamlingar og til publikasjonar frå barneavdeilda ved dei større biblioteka, både med omsyn til å
Geografi › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 – påbygging til generell › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
… bakgrunnen for verdenskrigene og et utvalg andre sentrale kriger eller konflikter på 1900-tallet og reflektere over om fredsslutningene bidro til å skape fred og forsoning
Samfunnsfag › 5. VURDERING › 6. HJELPEMIDLER
C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer
å kunne skaffe seg kunnskaper ved lesing.
Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 – påbygging til generell › Underveisvurdering
V. Historie. › I. Mål.
Borna fortel om noko dei har sett eller høyrt.
SAMFUNNSFAG › MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 5.-7. klasse › 5. klasse › Historie - frå dei eldste tidene
IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.
Døme på arbeidsoppgåver i still lesing: Å dela stykket opp i bolkar med høvelege overskrifter. Eit stutt munnleg eller skriftleg samandrag av innhaldet. Svar på
Hver elev kan føre en arbeidsbok, som bl. a. omfatter systematiske samlinger av utklipp om bestemte samfunnsspørsmål som vedkommende elev har påtatt seg å lage
Barnet får sjølv få fram, laga, syna fram, dramatisera, alt så einfelt og naturleg som barnet sjølv ser og skjønar det.
Om faget › Fagets relevans og sentrale verdier
KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › Mål › Arbeidsmåter og læremidler