Kapittel 2: Mål og hovudmoment
… å finne fram til stoff dei treng kunne nytte ulike arbeidsformer i faget, til dømes prosjektarbeid og gruppearbeid kjenne til korleis ein utviklar, byggjer opp, …
Kapittel 2: Mål og hovudmoment
… å finne fram til stoff dei treng kunne nytte ulike arbeidsformer i faget, til dømes prosjektarbeid og gruppearbeid kjenne til korleis ein utviklar, byggjer opp, …
b. Høgtlesing: Ein skal auka lesefarten med at ein går grundig igjennom lydinnhaldet i små bolkar.
15. Topografisk oversikt over de fremmede verdensdeler, særlig de verdensdeler og land som kom inn i européernes interessesfære under de store oppdaginger (kan integreres med
Om faget › Grunnleggende ferdigheter
Arbeidsplan.
V. Historie. › 11. Minstekrav. › Rettleiing. › Læremidler.
Utfyllende lesing: Små bøker med eventyr, kortere fortellinger eller bøker med lett, sammenhengende innhold.
V. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.
… markedsjordbruk i bygdene. Industri begynner. Skipsfarten øker voldsomt. Arbeiderklasse. Marcus Thrane. Påvirkning fra februarrevolusjonen men ennå er industriarbeiderne i Norge få. Veksten i industrien kommer …
LÆREPLAN I NORSK › Kompetansemål etter 4. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
V. Soge. › 111. Rettleiing.
KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › Mål › Lærestoff og progresjon
Prosessene i dette hovedemnet går inn i arbeidet med de andre hovedemnene.
111. Norsk» › ill. Rettleiing. › 1. Innleiing,
Barnet får selv framstille og lage, oppføre, dramatisere, alt så enkelt og naturlig som barnet selv ser og oppfatter det.
g. Kielfreden og riksmøtet på Eidsvoll: Grunnlova (17. mai 1814): Fortel og gå igjennom grunndraga i grunnlova.
Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 – påbygging til generell › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
¹ En vil også peke på at ett eller flere leseverk som ikke er innført til bruk i skolen, kan høve godt til utfyllende lesing.
11. Minstekrav.
l 1 Der en har ei bygdebok, kan den være til god hjelp for læreren.
LITTERATUR
- få kjennskap til korleis ein skaffar seg bøker og tekstar, korleis ein vel medvite og les med utbyte Lese, lytte, framføre: Elevane må på …
V. Historie. › 111. Rettleiing.
… skildringer fra krigshistoria, bør en holde fram at krigen etter hvert er blitt en stadig større folkeulykke og hindring for kulturen (seiv om den vel …
V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.
c. Strilekrigen. Lofthus: Bondeuro i Noreg i det 18. hundreåret og årsakene til uroa.
V. Soge. › 11. Minstekrav.
d.: 1. Ved hjelp av leseboka eller ei høveleg handbok å finna svar på spørsmål som læraren gjev.
Norsk. › V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR › Lesning.
Stoffet leses og kommenteres i klassen. Læreren forklarer vanskelige ord og faguttrykk.
NORSK › ARBEIDSPLAN FOR KLASSENE › 3. klasse.
Lærerens fortelling og høytlesning bør fortsatt være med i bildet, men elevenes evne og lyst til å fortelle selv vil komme etter hvert.
Eks. på arbeidsoppgaver i stillelesing: Oppdeling av stykket i avsnitt med passende overskrifter. Et kort muntlig eller skriftlig sammendrag av innholdet. Svar på spørsmål angående
2. Karl Johan og nordmennene: Noreg hadde lidi mykje i ufredstida 1807—1814. Har difor i dei fyrste tjue åra nok med å verja dei rettane
EUROPA OG ANDRE VERDSDELAR
Del 4 Fagplaner for valgfag › C. STUDIETEKNIKK › Grammatikk
… eget språk tidsskrifter /bøker som tar opp en tospråklig situasjon et godt utvalg ordbøker, grammatikker og tekster til innleste programmer opptak av radio- og TV-programmer
111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.
C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer
2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.2. Samfunn og kultur (K)
Det er derfor naturleg at både lærebøker og undervisning kan ha ei ulik teoretisk forankring.
Norsk. › 111. Generelle retningslinjer for undervisningen i norsk. › 5. Skriftlige øvinger
Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR
Øving i stillelesing med kontroll av at innhaldet er forstått.
Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 10. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
Samfunnsfag › 5. VURDERING › 6. HJELPEMIDLER
MÅL OG HOVEDMOMENTER › Hovedmomenter for 5.–7.-klasse › 6. klasse › Lese og skrive
Hente aktuell informasjon fra f eks leksikon, oppslagsverk, fagbøker eller Internett
Utfyllende lesing: Barna leser bøker på egen hånd — øving i høgtlesing av et avsnitt av en bok som interesserer og i å fortelle resten
5. å venne elevene til de arbeidsformer som nyttes i opplysningsarbeidet for voksne, og oppmuntre til skapende virksomhet, selvstendighet i tanke og vurdering, og venne
SAMFUNNSFAG › MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 9. klasse › Historie - hovudlinjer frå om lag 1 750
Undersøkje kva for verknad politikken til storsamfunnet har hatt og har for urbefolkninga.
SKRIFTLEG BRUK AV SPRÅKET
NORSK FORDYPNING › Arbeidsmåter
IV. Heimstadlære. › III. Rettleiing.
Fortelling og skriftlig framstilling slutter seg på naturlig måte til heimstadlæren.
SAMFUNNSFAG › MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 8. klasse › Historie - hovudlinjer frå om lag 1 750
Samfunnsfag › 4. ARBEIDSMÅTER › 4.2. Undervisningsformer
V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 8. Noreg 1660—1814.
Ein fylgjer ei serskild sak frå bondeklage til kongeleg avgjerd.
NORSK › INNLEIING
Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 – påbygging til generell › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
III. Lokalforvaltningen.
… for dele af det pensum, der gjennemgaaes i 3dje klasse. Stykkerne gjennemgaaes og fortolkes indgaaende; men vegten maa altid lægges paa det historiske og almendannende, …
Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 4. trinn › Underveisvurdering