Ferdigheter og arbeidsmåter

III. Norsk › IV. Arbeidsplan for klassene. › 1. klasse.

Lyd- og ordbilledmåten. a. Lyd og lydtegn læres og trekkes sammen til ord.

III. Norsk › I. Mål.

å lese enkel prosa eller poesi forstandig og greitt, 6. å få klar sammenheng i samtale, fortelling, lesing eller skriftlig framstilling, 7.

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Utfyllande lesing: Bøker med meir fagleg innhald i samband med dei andre faga.

111. Norsk» › IV. Arbeidsplan for klassene.

d) Klassen skriver opp en rekke navn på dyr, gjenstander eller annet som de har fått greie på i heimstadlæren f. eks.

Utfyllende lesing.

III. Norsk. › II. Minstekrav. 1

Som ei rettleiing når det gjeld lesefarten ved slutten av siste skuleåret, kan ein nemna desse tala: høgtlesing’ 2 160—180 ord i minuttet. still-lesing 3 300—400 ord i minuttet.

1) unødig lange pauser,

V. Historie. › II. Minstekrav.

3 Skolestyret avgjør om det skal være slike prøver eller ikke. Se avsnittet om års- og avgangsprøver.

111. Norsk. › I. Mål.

… ved høgtlesing og still-lesing er det stor individuell skilnad. Som ei rettleiing når det gjeld lesefarten ved slutten av siste skuleåret, kan ein nemna desse tala: høgtlesing 2 160 —180 ord i minuttet. still-lesing 3 300—400 ord i minuttet. b. Å skjøna innhaldet. Både i still-lesing og i høgtlesing må innhaldet reknast for å vera for vanskeleg dersom borna ikkje …

III. Norsk › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

2. Lesing: Stillelesing med en del arbeidsoppgåver, og høgtlesing.

111. Norsk» › IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

2. Lesing: Stillelesing med en del arbeidsoppgåver og høgtlesing.

111. Norsk» › 1. skoleår

60—100 ord pr. minutt 2. » 100—120 3. > 120—130 > » 4. » 130—140 » » 5. » 140—150 6. > 150—160 » » 7. > 165—190 » Stillelesing: 3

øving i å lesa høgt ein bolk av ei bok som interesserer,

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.

Frå fyrste til siste skuleåret skal ein nytta ut leikemomentet.

Innhald av lesestykke nyttar ein ut til leik.

Minstekrava i rettskriving gjeld overalt berre dei vanlegaste ord som høyrer til ordpensumet for skuleåret.

III. Norsk › II. Minstekrav. 2

4 Undersøkinger har vist at i klasser hvor elevene har alminnelig gode evner, vil de kunne greie gjennomsnittlig 70—80 pst. av disse rettskrivingsvanskeligheter når vanskelighetene finnes i ord som barna seiv bruker i stilene sine — altså alminnellge ord.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 4. klasse).

Den historiske leseboka skal en bare bruke som støtte for arbeidet i skolen — som lesebok og som handbok.

1. Det skal være nøye avpasset etter barnas naturlige utvikling både med omsyn til innhold og språk.

111. Rettleiing. › 1. Innleiing.

Gjennom korte lesestykker skal barna få a. et lite utsnitt av den norske litteratur (prosa og dikt), b.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 4. klasse).

1 14. klasse bruker elevene boka bare på skolen, i de høgre klasser også heime.

V. Soge. › 111. Rettleiing. › Arbeidsmåten.

… og så om emne som alle eller sume av elevane har fått til oppgåve å greia ut. Elevane må mest råd er, venja seg til fri attgjeving. Arbeidsoppgåvene kan vera av fleire slag. 1. Med leseboka eller annan litteratur 1 til hjelp å finna svar på ymse spørsmål munnleg eller skriftleg. 2. Å gjeva ei stutt munnleg utgreiing (samandrag) om …

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

1 Det stoffet som er ført opp for det einskilde skuleåret, kan ein ta i den orden ein meiner høver best (sjå og merknaden etter p. 4, 4. skuleåret).

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene.

Det stoff som er ført opp for den enkelte klasse, kan en ta i den orden en mener høver best (se også merknaden etter p.

Særlig viktig er det at de flinkere barn straks får en bok til utfyllende lesing når de klarer å lese på egen hånd.

V. Historie. › 111. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene.

Det stoff som er fort opp for den enkelte klasse, kan en ta i den orden en mener høver best (se også merknaden etter p.

V. Soge. › III. Rettleiing.

Ein må ikkje leggja på elevane for mykje av slikt arbeid. Det kan lett føra til at borna misser modet og interessa.

Kalmarunionen (1397) — skildra sterkt forenkla: Viktig at Noreg og Danmark får sams konge.

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Sers viktig er det at dei flinkare borna straks lår ei bok til utfyllande lesing når dei greier å lesa på eiga hand.

1. Taleøving: Øving av vanskeligere ord.

Særlig vekt legger en på en ren uttale av s — r — sj — kj.

111. Norsk» › IV. Arbeidsplan for klassene. › 3. klasse.

Oppøving av pusten ved å lese lange rekker på en pust.

III. Norsk. › II. Minstekrav. 1 › Innleiing. › 3. Rettskriving.

I stilskriving kan ein retta på denne måten: 1) Kvart barn rettar sjølvstendig, 2) læraren kontrollerer kladdane, 3) borna fører stilen inn i arbeidsboka.

III. Norsk › III. Rettleiing. › 1. Innleiing. › 3. Rettskriving

I stilskriving kan en f. eks. gå fram på denne måten med rettingen: 1. Hvert enkelt barn retter på egen hand, 2. læreren kontrollerer kladdene, 3. barna fører stilen inn i bøkene sine.

Y. Historie. › 11. Minstekrav. › Rettleiing. › Arbeidsmåten.

En går ut fra det elevene har hatt av historisk stoff i heimstadlæren i de tre nederste klasser.

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… på arbeidsoppgåver i still lesing: Å dela stykket opp i bolkar med høvelege overskrifter. Eit stutt munnleg eller skriftleg samandrag av innhaldet. Svar på spørsmål om innhaldet i stykket. Teikningar. b. Høgtlesing: Ein skal auka lesefarten med at ein går grundig igjennom ljodinnhaldet i små bolkar. Slike øvingar må ikkje ta meir enn om lag 5 minutt av ein time. …

111. Norsk. › I. Mål.

1 Elevane skal læra å bruka ei høveleg ordliste.

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

I andre skuleåret skal dei vera nokolunde støe i å høyra skilnaden mellom sj og kj -■ og i å uttala desse ljodane.

Å lesa opp ein bolk av ei bok og gjeva ei stutt utgreiing om resten av innhaldet.

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.

Vera: å svara på spørsmål, å gjeva ei stutt attgjeving av stoffet, der ein brukar stutte uttrykk, å dramatisera stoffet.

Nye arbeidsoppgaver: Framstilling av hovedinnholdet ved avkortede setninger.

III. Norsk › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

4. Stilskriving: Fristil. Gruppestil. Telegramstil. Lysinger. Søknader. Organisasjon — møtereferater. Ordningen av klassetilstellinger (program, plakater) m. v.

Foruten leseboka bør barna få høve til å lese på egen hånd små, lette billedbøker og små bøker med korte fortellinger eller eventyr.

V. Soge. › III. Rettleiing.

Ei god og levande skildring av eit stortingsmøte eller eit møte i rettssalen kan derimot vekkja interesse og hjelpa dei til å skjøna den saka det gjeld.

V. Historie. › III. Rettleiing.

1. Hovedvekten skal en legge på det kulturhistoriske stoff — folkets liv og levevilkår og samfunnsforholdene i ymse tidsavsnitt i gode og tunge tider.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

Eks. på arbeidsoppgåver i stillelesing: Oppdeling av stykket i avsnitt med passende overskrifter. Et kort muntlig eller skriftlig sammendrag av innholdet. Svar på spørsmål angående innholdet. Tegning.

V. Historie. › III. Rettleiing.

2. Å gi en kort muntlig eller skriftlig framstilling 1 (sammendrag) av et lengre avsnitt i leseboka eller i annen litteratur (6. og 7. klasse).

V. Historie. › 11. Minstekrav. › Rettleiing. › Arbeidsmåten.

Elevene må få øving i muntlig framstilling av noe de har sett eller lest — først og fremst av emner som særlig har interessert dem — , og av emner som alle eller noen enkelte av elevene har fått i oppgave å greie ut om.

Heimstadlærens interessevekkende stoff løser ut barnets levende og freidige muntlige uttrykk.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 7. klasse.

… og arbeidsgiverforening — regjeringa setter fram proposisjon — sosialkomiteen i Stortinget behandler proposisjonen og avgir innstilling — behandling i Odelsting og Lagting — sanksjon. 4) Det skjer en bilulykke: Politiforklaring — tiltale for råkjøring — behandling i byrett — dom — appell — behandling for lagmannsrett — appell — Høgsterett skjerper straffen. — Erstatningssaka. Lag herreds- eller bystyremøte klassen osv.