Ferdigheter og arbeidsmåter

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.

For å få borna til å ljodføra og uttala greitt dei stavingar som ordet er bygt opp av, må ein rå til at ein arbeider inn desse i samband som er så einfelte som råd er.

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.

Serleg viktig for jamn lesing er det at borna har god pusteteknikk.

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Stykke som treng utgreiing, bør ein bruka til høgtlesing. Lesestykke som gjev høve til leik, bør ein nytta ut på denne måten.

Kommer en ikke ut med stykket eller avsnittet i en time, må læreren lese resten for barna, så de får en naturlig avslutning på lesetimen.

III. Norsk. › II. Minstekrav. 1 › Innleiing.

Dikt, naturstemningar og kjenslerik litteratur er helst skikka til høgtlesing, like eins emne som krev serleg utgreiing.

III. Norsk › III. Rettleiing. › 1. Innleiing.

På alle trin må læreren finne en rimelig fordeling mellom stille lesing og høgtlesing.

111. Norsk. › I. Mål. › Innleiing.

… oppkald, 2. oppattak, …

Rettskriving:

IV. Arbeidsplan for klassene. › 2. klasse.

En skal også venne dem til å unngå å dele ord ved overgang til ny linje.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Dessutan vt—ft, kt — gt, gs — ks.

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

3. Rettskriving: E —æ, vanskelegare tilfelle. Framhald med å øva o — u, stutt og lang å-ljod, -nd, -Id, -rd, stum g, hj, (B: hv), dobbelmedljod, N: kj, kkj, ki, kg, kei, køg, skj, ski, sky, skei, skøy, sj, gj, ggj, gi, gy, gei, gøy, j — B: kj, ki, ky, kei, køy, skj, ski, sky, skei, skøy, sj, gj, …

Ein skal òg venja dei til å ikkje dela ord når dei tek til med ny line.

III. Norsk. › II. Minstekrav.

Minstekrav i rettskrivinga i det heile må ein fastset ja nøgnare med mogeleg godkjende ordpensa.

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing. › 3. Rettskriving.

Avskrift som ikkje er gjennomgått på førehand, bør ein ikkje bruka på noko steg i skulen.

Rettskriving.

Denne gjengiing må en vare seg for å overdrive slik at en f. eks. prøver å få barna til å gjengi det meste av det

b. Å skjøna innhaldet. Både i still-lesing og i høgtlesing må innhaldet reknast for å vera for vanskeleg dersom borna ikkje kan svara på om

I. Mål. › 4. skoleår 150—200 ord pr. minutt.

3 Stoffet bør ikke være vanskeligere enn at elevene kan svare på ca. 75 pst. av kontrollspørsmål en gir (i de vanskeligere deler av stoffet).

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.

… høver på det alderssteget borna er. Skal borna ha rimeleg nytte av lesearbeidet i skulen, må dei 1. meistra den leseteknikken ein må krevja på vedkomande alderssteg, 2. skjøna det dei les. Det er fleire ting som krevst for at borna skal få ein god leseteknikk : Ordområdet må samsvara med evnene og framgangssteget til borna. Og så må dei …

IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

1. Taleøving : Øving av vanskeligere ord. 2. Lesing: Stillelesing med en del arbeidsoppgåver, og høgtlesing. I sjuende skoleår legger en særlig vekt på en forstandig og vakker høgtlesing for kameratene. Dramatisering av fortellinger. Utfyllende lesing: Bøker. Faglitteratur. 3. Rettskriving: Nødvendig repetisjon av rettskrivingslæren 4. Stilskriving: Fristil. Gruppestil. Telegramstil. Lysinger. Søknader. Organisasjon — møtereferater. Ordningen av klassetilstellinger (program, plakater) m. …

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

2. Munnleg forteljing: Borna fortel om ting og hendingar dei har sett eller opplevt eller høyrt om. Dei andre borna rettar eller fyller ut.

111. Norsk. › I. Mål.

å tala greitt og tydeleg, så dei som dei talar til, utan vanske kan høyra og skjøna dei, 2. å svara greitt og klårt på spørsmål, 3.

III. Norsk › IV. Arbeidsplan for klassene. › 2. klasse.

1. Taleøving: Lesing av progressivt ordnede ordrekker. Særlig vekt legger en på en ren uttale av s — r — sj — kj. I annet skoleår skal barna være noenlunde sikre i å høre skilnaden mellom sj og kj, og i å uttale disse lydene. Likeså må de få øving i tydelig og ren uttale av s og r.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

Å lese opp et avsnitt av ei bok og gi en kort framstilling av resten av innholdet.

111. Norsk» › IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

1. Taleøving: Øving av mer ukjente ord. 2. Lesing: Stillelesing med en del arbeidsoppgåver og høgtlesing. Små, lette fortellinger dramatiseres. Utfyllende lesing: Barna leser bøker på egen hånd øving i høgtlesing av et avsnitt av en bok som interesserer og i å fortelle resten av innholdet. 3. Rettskriving: E —æ - vanskeligere tilfelle. (Æ-omlyd av å, æ-lyd foran to konsonanter …

111. Norsk»

… til å interessere seg for emner som er verdifulle, og som svarer til barnas utviklingstrin, og gi dem øving i: 1) å snakke greitt og tydelig, så de uten vanskelighet kan bli hørt og forstått av dem de snakker til, 2) å svare greitt og klart på spørsmål, 3) å forklare enkle problem er eller situasjoner, 4) å gjengi l …

På dette steget må leseperiodane skifta med anna arbeid som ikkje røyner augo.

Det meste av tida bør ein nytta til forteljing og skildring, til å lesa historisk stoff i leseboka eller til å lesa annan høveleg historisk

111. Norsk. › I. Mål. › Innleiing.

54 2. Llevane Bkal Bitja i naturleg Btilling med augo om lag 30 cm kra, doka.

1. meistra den leseteknikken ein må krevja på vedkomande alderssteg,

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… skal auka lesefarten med at ein går grundig igjennom ljodinnhaldet i små bolkar. Slike øvingar må ikkje ta meir enn om lag 5 minutt av ein time. Øving i å lesa opp for kameratane. Å lesa opp ein bolk av ei bok og gjeva ei stutt utgreiing om resten av innhaldet. Innhald av lesestykke nyttar ein ut til leik. Utfyllande

III. Norsk › IV. Arbeidsplan for klassene. › 1. klasse.

Kommer en ikke ut med stykket eller avsnittet i en time, må læreren lese resten for barna, så de får en naturlig avslutning på lesetimen.

1. Taleøvinger: Lesing av ordrekker.

III. Norsk › III. Rettleiing. › 1. Innleiing. › 2. Lesing.

2. Lesing. Leseboka er grunnbok for leseopplæringa. En bør derfor stille følgende krav til et lesebokverk: 1. Det skal være nøye avpasset etter barnas naturlige utvikling både med omsyn til innhold og språk. 2. Gjennom korte lesestykker skal barna få a. et lite utsnitt av den norske litteratur (prosa og dikt), b. skildringer fra arbeidslivet i de forskjellige landsdeler før …

111. Norsk» › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

Nye arbeidsoppgåver: Framstilling av hovedinnholdet ved avkortede setninger.

5. » 140—150

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Dei blir berre nemnde deira soge går ein ikkje igjennom.

111. Norsk. › I. Mål. › Innleiing.

Når ein vel litteratur, må ein koma i hug at smaken og lesetrongen til borna gjennomgår steg som er nokolunde dei same for flest alle born, og ein må passa på å la borna få såvori lesestoff som dei likar og som høver for utviklingssteget.

Helt i strid med denne planen ville det være å gi stykker i leseboka som heimelekser som barna skal lære, og som en «hører» på

111. Norsk. › I. Mål. › 6. Dei grammatiske nemningane.

Elles må ein — så langt råd er — fastset ja minstekrava i dei bøker og andre hjelpemiddel som vert godkjende til bruk i skulen.

III. Norsk › IV. Arbeidsplan for klassene. › 1. klasse.

Lesestykkene bør i første skoleår i størst mulig grad danne leseenheter — leksjoner.

V. Historie. › 111. Rettleiing.

Arbeidsoppgåvene kan være av flere slag: 1. Ved hjelp av leseboka eller annen litteratur 1 å finne svar på ymse spørsmål muntlig eller skriftlig.

V. Historie. › 111. Rettleiing.

Det er meget viktig ved historieopplæringa å sette elevene i stand til på egen hand ved hjelp av handbøker og andre hjelpemidler å skaffe seg de historiske opplysninger og kunnskaper som interesserer dem, eller som de får bruk for.

Viktig er det å gi elevene noen rettleiing i å nytte hjelpebøker, vanlige handbøker og boksamlinger, så en også på denne måte venner elevene til

Det er meget viktig ved historieopplæringa å sette elevene i stand til på egen hand — ved hjelp av handbøker og andre hjelpemidler — å

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

Skildres i tilknytting til striden mellom Kristian 111 Olav Engobrektsson.

111. Norsk» › ill. Rettleiing. › 1. Innleiing,

De gode lesevaner som barna får gjennom stillelesingen, må læreren prøve å overføre på lesing i orienteringsfagene.

Dramatisering.

Stoffutvalget for heimstadlæren må ikke bestemmes av noe annet «fag», hverken av geografi, historie, naturfag eller morsmål.

Kommer en ikke ut med stykket eller avsnittet i en time, må læreren lese resten for barna, så de får en naturlig avslutning på lesetimen.