Ferdigheter og arbeidsmåter

III. Norsk › I. Mål.

å få klar sammenheng i samtale, fortelling, lesing eller skriftlig framstilling, 7. å skrive ortografisk riktig de alminnelige ord som hører til alderstrinet.

III. Norsk › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

3. Rettskriving: E —æ — vanskeligere tilfelle. Fortsatt innøving av o — u, kort og lang å-lyd, -nd, -Id, -rd, stum g, hj, (B: hv), dobbeltkonsonant, B: kj, ki, ky, kei, køy, skj, ski, sky, skei, skøy, sj, gj, gi, gy, gei, gøy, j, — N: kj, kkj, ki, ky, kei, køy, skj, ski, sky, skei, skøy, sj, gj, ggj, …

III. Norsk › IV. Arbeidsplan for klassene. › 2. klasse.

Barna deler ikke ordene i stavelser med bindestrek imellom i bøkene sine.

111. Norsk. › I. Mål.

Carita Hassler Gåransons etterrøknader syner at gjentene har skrivi stavelista 91 pst. rett i 7. klassa.

111. Norsk. › I. Mål.

… k, kkj; B: gj, g, hj, lj, j, skj, sj, kj, k. 4. N: e —æ, o—å, u —o; B: hv —v, e —æ, o—å, u —o. 5. N: og—å, at—att; B: og—å. 6. B: hver —vær, hvert —vært, får —for, viste —visste, hvis —viss —vis. N tyder nynorsk og B bokmål. Der det ikkje står noko serleg teikn, gjeld …

Minstekrava i rettskriving gjeld overalt berre dei vanlegaste ord som høyrer til ordpensumet for skuleåret.

III. Norsk › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

Utfyllende lesing: Høvelige bøker med lettlest faglig innhold i tilslutning til andre fag.

111. Rettleiing. › 1. Innleiing.

Men gjennom den innføring i forskjellige emner som lesingen gir, vil den i høg grad støtte både heimstadlæren på de lågere klassetrin og seinere også de andre fag.

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.

2. Elevane skal sitja i naturleg stilling med augo om lag 30 cm frå boka.

4. » 130—140 » »

111. Norsk» › ill. Rettleiing. › 1. Innleiing,

Det beste lys er det diffuse dagslys som kommer ovenfra eller bakfra over venstre skulder.

111. Norsk. › I. Mål.

… ut einfelte problem eller situasjonar, 4) å fortelja att 1 forteljingar og hendingar dei har opplevt, å bruka røynslene og kunnskapane sine i munnleg eller skriftleg utgreiing, 5) å lesa einfelt prosa eller poesi vitug og greitt, 6) å få samanheng i samtale, forteljing, lesing eller skriftleg utgreiing, 7) å skriva ortografisk rett dei vanlege ord som høyrer til alderssteget.

111. Norsk. › I. Mål. › Innleiing.

Still lesing skal serleg freista øva opp konsentrasjon om stoffet.

Det stoff som er ført opp for den enkelte klasse, kan en ta i den orden en mener høver best (se også merknaden etter p.

V. Historie. › 111. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

Borgerkrigene — det nevnes bare at det var strid mellom stormennene i de forskjellige landsdelene.

V. Soge. › 11. Minstekrav.

I denne planen er det gjerne og etter namnet (overskrifta) på emnet eller bolken m. a. nemnt kva ein skal leggja serleg vekt på i arbeidet med det stoffet som høyrer til minstekrava.

V. Historie. › 111. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

De bør få en del høvelige oppgåver som arbeid på skolen, men en må ikke overdrive her, og arbeidsoppgåvene må aldri være vanskeligere enn at barna lett og gjerne vil løse dem på egen hand eller sammen med en gruppe kamerater.

Sers viktig er det at dei flinkare borna straks får ei bok til utfyllande lesing når dei greier å lesa på eiga hand.

V. Soge. › III. Rettleiing.

5) Å fortelja om det ein har sett og lært av ei museumsvitjing eller av ein historisk film e. 1.

1. Taleøving: Å lesa ordrekkjer som er progressivt ordna.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… skal auka lesefarten med at ein går grundig igjennom ljodinnhaldet i små bolkar. Slike øvingar må ikkje ta meir enn om lag 5 minutt av ein time. Øving i å lesa opp for kameratane. Å lesa opp ein bolk av ei bok og gjeva ei stutt utgreiing om resten av innhaldet. Innhald av lesestykke nyttar ein ut til leik. Utfyllande

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Utfyllande lesing: Kvart barn les bøker på eiga hand øving i å lesa høgt ein bolk av ei bok som interesserer, og i å fortelja resten av innhaldet.

111. Rettleiing. › 1. Innleiing.

… er imidlertid avhengig av en god leseteknikk. Det som vesentlig hindrer en tydelig og god lesing, er: 1. unødig lange pauser, 2. hakking og gjentakinger, 3. utelatelser, 4. tilsettinger, 5. forandringer. Stillelesing. Gjennom alle skoleår skal barna få øving i stille lesing. På alle trin må læreren finne en rimelig fordeling mellom stille lesing og høgtlesing. Særlig egnet for stille …

V. Soge. › 11. Minstekrav.

3. Å fortelja om eit emne dei har fått oppgjevi dagen i føre- vegen, når dei medan dei fortel kan stø seg til nokre stutte notat som dei har gjort.

V. Historie. › 11. Minstekrav.

3) Å fortelle om et emne elevene har fått oppgitt dagen i forveien, når de — mens de forteller — kan støtte seg til noen korte notater som de har gjort.

V. Historie. › 11. Minstekrav.

En gir oppgaver som best høver ved en slik prøve, og som er i samsvar med det planen legger mest vekt på, f. eks.: 1) Ved hjelp av leseboka i historie eller ei høvelig handbok å finne svar på spørsmål som læreren gir.

Y. Historie. › 11. Minstekrav.

Det sterkeste samholdet finner vi 1 Skolestyret avgjør om det skal være slike prøver eller ikke.

Skulestyret vedtek om ein skal ha slike prøver eller ikkje.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

2. Lesing: Stillelesing med en del arbeidsoppgåver, og høgtlesing.

111. Norsk» › IV. Arbeidsplan for klassene. › 2. klasse.

3. Lesing: Korte stykker med innhold som er lett å oppfatte av barna, skal en fortrinsvis bruke som stille lesing.

Stilene kan illustreres.

III. Norsk. › I. Mål.

Borna må 6g få kjenna gleda ved å lesa interessant stoff utan at dei skal tenkja på å fortelja att innhaldet.

En slik tur gir stoff både til religionstimene og timene i heimstadlæren.

Heimstadlæren med sine emner og sitt arbeidsmateriale gir språket næring. Fortelling og skriftlig framstilling slutter seg på naturlig måte til heimstadlæren.

I. Mål.

å lese både bokmål og nynorsk med tydelig uttale og noenlunde riktig betoning, å forstå og gjengi l det de leser og å kunne skaffe seg kunnskaper ved lesing, 3.

Ord og ordlag som ein meiner det er turvande å forklåra, kan ein gjeva rettleiing om før ein les stykket eller diktet.

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.

Ved still lesing kan ein kontrollera korleis elevane har skjøna innhaldet ved munnlege eller skriftlege spørsmål.

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Dei må difor få turvande øving i å lesa slike ord så dei skjønar ordet med det same dei ser det.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 1. klasse.

Inneholder leseboka stykker som krever flere timers lesearbeid, må en dele dem opp i naturlige lese-enheter.

III. Norsk › IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

Eks. på arbeidsoppgåver i stillelesing: Oppdeling av stykket i avsnitt med passende overskrifter.

111. Rettleiing. › 1. Innleiing.

De gode lesevaner som barna får gjennom stillelesingen, må læreren prøve å overføre på lesing i orienteringsfagene.

Særlig egnet for stille lesing er: stoff av underholdende art, stoff som barna skal huske og gjøre seg nytte av seinere, stoff som siden skal

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

4. Stilskriving (arbeidsoppgåver): Fri stil. Gruppestil. Referatstil (t. d. frå eit møte, ei filmframsyning, av eit eller anna ein har lesi).

Einfelte sambindingar av ord, stutte setningar, blir snart til «stilar» som blir det skriftlege uttrykk for noko av det barnet munnleg har fortalt.

V. Historie. › 111. Rettleiing. › Læremidler.

Leseboka må ha en innholdsliste så den er lett å finne fram i, og en del høvelige arbeidsoppgåver.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Lesestykke som gjev høve til leik, bør ein nytta ut på denne måten.

Alt som borna sjølve kan retta, bør dei òg retta sjølve.

V. Soge. › 11. Minstekrav.

Å fortelja det dei minnest om eit emne dei sjølve vel, utan å stø seg til arbeidsbok eller notat.

3. å forklare enkle problemer eller situasjoner,

1. Taleøvinger: Lesing av ordrekker.