Ferdigheter og arbeidsmåter

111. Norsk. › I. Mål.

2. Rettskriving. Elevane skal greia dei fleste av desse rettskrivingsvanskane:J

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing. › 3. Rettskriving.

Borna lærer avskrifta (nokre setningar eller sers stutte bolkar) og skriv så utan å sjå i boka.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… og vitug høgtlesing for kameratane. Utfyllande lesing: Bøker. Faglitteratur. 3. Rettskriving: Ein tek opp att det ein treng av rettskrivings læra. 4. Stilskriving: Fri stil. Gruppestil. Referatstil. Telegramstil. Lysing. Søknader. Samskipnad — referat. Ordning av klassetilstellingar (program, plakatar) o. 1. 5. Grammatikk: Å ta opp att heile grammatikken. Nytt : omsijnsled, tid-led, stadled, apposisjon, mål-led- Arbeidsoppgåver: sjå 6. skuleåret. 6. …

Dette gjelder under forutsetning av at barna skriver om emner som de kjenner godt og liker å skrive om.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

6. Stilskriving: Korte stilar etter sjølvvalt emne eller etter teikning.

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Avskrift, 4. Stilskriving: Borna skriv om det som interesserer dei. Berre reint unnataksvis gjev læraren same oppgåve for heile klassa.

3. å skriva greitt, naturleg og nokolunde målrett (og med nokolunde rette skiljeteikn) om emne som høyrer til røynsle- og kunnskapsområdet på alderssteget.

IV. Heimstadlære › 111. Rettleiing.

Enkle sambindinger av ord, små setninger blir snart til «stiler» som det skriftlige uttrykk for noe av det barnet ved sin muntlige fortelling har meddelt.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… side av eit loddbeint strek. 6. Skiljeteikn: Punktum og spørjeteikn. 5. skuleåret 1. Taleøving: Øving av meir ukjende ord. 2. Lesing: Still lesing med arbeidsoppgåver og høgtlesing. Ein spelar små dramatiserte forteljingar. Utfyllande lesing: Kvart barn les bøker på eiga hand — øving i å lesa høgt ein bolk av ei bok som interesserer, og i å fortel ja resten …

V. Soge › III. Rettleiing.

1) Med leseboka eller annan literatur 1 til hjelp å finna svar på ymse spørsmål — munnleg eller skriftleg.

V. Soge › 111. Rettleiing.

Med leseboka eller annan litteratur l til hjelp å finna svar på ymse spørsmål munnleg eller skriftleg.

I. Mål.

Ved høgtlesingen må en passe 1 Dvs. ac de skal kunne gjengi hovedinnholdet like etter lesingen.

III. Norsk › III. Rettleiing. › 1. Innleiing.

Ord og uttrykk som en mener det er nødvendig å forklare, kan en gi forklaring på før stykket eller diktet blir lest.

Ved still lesing kan ein kontrollera korleis elevane har skjøna innhaldet ved munnlege eller skriftlege spørsmål.

V. Soge. › 11. Minstekrav.

Det kan vera stoff som klarar opp andre emne og bolkar enn dei som høyrer til minstekrava eller anna stoff.

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

60 Lesestykka bør i 1. skuleåret så langt råd er, vera leseeiningar — leksjonar.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Dei vert berre nemnde — deira soge går ein ikkje igjennom.

III. Norsk. › I. Mål.

For å nå dette målet må skulen med høvelege arbeidsmåtar få borna til å interessera seg for emne som er verde å fortel ja att, og som samsvarar med fraragangssteget til borna, og gjeva dei øving i: 1) å tala greitt og tydeleg, så dei som dei talar til, utan vanske kan høyra og skjøna dei, 2) å svara greitt …

Omfram leseboka bør borna få høve til å lesa på eiga hand små, lette biletbøker og små bøker med stutte forteljingar eller eventyr.

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.

Ein viser her til Kyrkje- og Undervisningsdepartementet sin katalog for barneboksamlingar og til publikasjonar frå barneavdeilda ved dei større biblioteka, både med omsyn til å skipa lesestover og skulebibliotek, og til å bruka den klassiske barnebokheimen for dei ymse alders-stega.'

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Lyd- og ordbiletmåten : a. Lyd og lydteikn blir lærde og samandregne til ord.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Utfyllande lesing: Kvart barn les bøker på eiga hand — øving i å lesa høgt ein bolk av ei bok som interesserer, og i å fortel ja resten av innhaldet.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 2. klasse.

Lesestykker som gir høve til leik, bør en nytte ut på denne måten.

111. Norsk. › I. Mål. › Innleiing.

Lesefarten rettar seg elles etter kor langt eleven har nådd i god leseteknikk.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

… en time. Øving i å lese opp for kameratene. Å lese opp et avsnitt av ei bok og gi en kort framstilling av resten av inn- holdet. Innhold av lesestykker utnyttes til leik. Utfyllende lesing. 3. Rettskriving: En videre øving av e — æ, dobbelt- og enkeltkonso- nant, lang og kort å-lyd, diftonger, deling av ord, B: kj, ki, ky, …

Nye arbeidsoppgaver: Framstilling av hovedinnholdet ved avkortede setninger.

111. Norsk. › I. Mål.

Ved høgtlesing må ein passa på at farten ikkje vert så stor at lesinga vert utydeleg og vanskeleg å skjøna.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Slike øvingar må ikkje ta meir enn om lag 5 minutt av ein time.

111. Norsk» › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

1. Taleøvinger: Øving av vanskeligere ord. 2. Lesing: Stillelesing med arbeidsoppgåver og høgtlesing. Nye arbeidsoppgåver: Framstilling av hovedinnholdet ved avkortede setninger. Litt dramatisering. Utfyllende lesing: Høvelige bøker med lettlest faglig innhold i tilslutning til andre fag. 3. Rettskriving E —æ -- vanskeligere tilfelle. Fortsatt innøving av o — u, kort og lang å-lgd, -nd, -Id, -rd, stum g, hj, (B: …

Ein vil peika på at det vil høva godt å bruka eitt eller fleire av dei leseverk som ikkje er innførde til bruk i skulen,

111. Rettleiing. › 1. Innleiing. › 2. Lesing.

En bør derfor stille følgende krav til et lesebokverk: 1.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 3. klasse.

En tydelig uttale av lang og kort konsonant.

III. Norsk › III. Rettleiing. › 1. Innleiing.

En kan skrive opp på plansjer enkelte ord, først en-stavingsord med én konsonant foran vokal, så ord med flere konsonanter foran vokal: Eks.: mat med mi mor mur myk mæ mør mål — stall sted stiv stur stygg stær stø står osv.

I andre skuleåret skal dei vera nokolunde støe i å høyra skilnaden mellom sj og kj — og i å uttala desse lydane.

III. Norsk › III. Rettleiing. › 1. Innleiing.

De gode lesevaner som barna får gjennom stillelesingen, må læreren prøve å overføre på lesing i orienteringsfagene.

IV. Heimstadlære. › II. Minstekrav.

Ei slik kyrkjeferd gjev emne både til religionstimane og til heimstadlæra.

III. Norsk › III. Rettleiing. › 1. Innleiing.

Men gjennom den innføring i forskjellige emner som lesingen gir, vil den i høg grad støtte både heimstadlæren — på de lågere klassetrin — og seinere også de andre fag.

Men gjennom den innføring i forskjellige emner som lesingen gir, vil den i høg grad støtte både heimstadlæren — på de lågere klassetrin — og

V. Soge. › III. Rettleiing.

1 I den munnlege utgreiinga må borna, om dei ynskjer det, få stø seg til stutte notat dei har gjort på skulen eller heime, og dei må 6g få lov til å velja emne sjølve som dei vil fortelja om.

6. » 250—300

111. Norsk» › IV. Arbeidsplan for klassene. › 3. klasse.

… kei, køy, skj, ski, sky, skei, skøy, sj, gj, ggj, gi, gy, gei, gøy, j, i alminnelig forekommende ord. Arbeidsoppgåver: Å finne ord med en bestemt rettskriving. Avskrift. Diktat. Utenatavskrift. 4. Muntlig fortelling: Barna forteller om noe de har sett eller hdrt. Læreren skriver opp det barna forteller så nært til barnets egen framstilling som råd er. Læreren leser opp. …

III. Norsk. › II. Minstekrav. 1 › Innleiing. › 3. Rettskriving.

1 Borna lærer avskrifta (nokre setningar eller sers stutte bolkar) og skriv så utan å sjå i boka.

Døme på arbeidsoppgåver i still lesing: Å dela stykket opp i bolkar med høvelege overskrifter. Eit stutt munnleg eller skriftleg samandrag av innhaldet. Svar på

III. Norsk. › II. Minstekrav. 1

1 Elevane skal læra å bruka ei høveleg ordliste. (Alfabetet må dei læra utanåt.) 3.

I. Mål.

å gjengi l fortellinger og opplevelser og å bruke sine erfaringer og kunnskaper i muntlig eller skriftlig framstilling, 5.

V. Soge › III. Rettleiing.

Elevane må mest råd er, venja seg til fri attgjeving.

V. Historie. › III. Rettleiing.

5. Å fortelle om det en har sett og lært ved et museumsbesøk, av en historisk film e. 1.

4. å fortelja att¹ forteljingar og hendingar dei har opplevd,

Helt i strid med denne planen ville det være å gi stykker i leseboka som heimelekser som barna skal lære, og som en «hører» på