Ferdigheter og arbeidsmåter

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… innhaldet av stykket. Døme på arbeidsoppgåver i still lesing: Å dela stykket opp i bolkar med høvelege overskrifter. Eit stutt munnleg eller skriftleg samandrag av innhaldet. Svar på spørsmål om innhaldet i stykket. Teikningar. b. Høgtlesing: Ein skal auka lesefarten med at ein går grundig igjennom ljodinnhaldet i små bolkar. Slike øvingar må ikkje ta meir enn om lag 5 …

5. å lesa einfelt prosa eller poesi vitug og greitt,

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… Taleøving: Øving av vanskelegare ord. 2. Lesing: Still lesing med nokre arbeidsoppgåver og høgtlesing. I sjuande skuleåret legg ein serleg vekt på vakker og vitug høgtlesing for kameratane. Utfyllande lesing: Bøker. Faglitteratur. 3. Rettskriving: Ein tek opp att det ein treng av rettskrivingslæra. 4. Stilskriving: Fri stil. Gruppestil. Referatstil. Telegramstil. Lysing. Søknader. Samskipnad — referat. Ordning av klassetilstellingar (program, plakatar) …

Utfyllende lesing: Barna leser bøker på egen hånd

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Sers viktig er det at dei flinkare borna straks får ei bok til utfyllande lesing når dei greier å lesa på eiga hand.

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.

… høver på det alderssteget borna er. Skal borna ha rimeleg nytte av lesearbeidet i skulen, må dei 1. meistra den leseteknikken ein må krevja på vedkomande alderssteg, 2. skjøna det dei les. Det er fleire ting som krevst for at borna skal få ein god leseteknikk : Ordområdet må samsvara med evnene og framgangssteget til borna. Og så må dei …

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

2. Lesing: Still lesing med arbeidsoppgåver og høgtlesing.

III. Norsk › IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

Å lese opp et avsnitt av ei bok og gi en kort framstilling av resten av inn- holdet.

111. Rettleiing. › 1. Innleiing.

3. I første skoleår må leseperioden være forholdsvis kortvarig, ikke mer enn 15 —20 min. om gangen. To korte perioder er bedre enn en, dersom den ene er så lang som de to korte tilsammen. På dette trin må leseperiodene veksle med annet arbeid som ikke anstrenger øynene.

111. Rettleiing. › 1. Innleiing.

Videre må barna ha en sikker uttale av de lyddeler som ordet er bygd opp av, en god uttale av det enkelte ord, en jevn lesing og en passende lesefart.

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.

I dei to fyrste skuleåra bør ikkje læraren leggja noko større arbeid på å driva lesefarten opp, men meir på å få ein tydeleg artikulert uttale.

III. Norsk › III. Rettleiing. › 1. Innleiing.

På alle trin må læreren finne en rimelig fordeling mellom stille lesing og høgtlesing.

III. Norsk › III. Rettleiing. › 1. Innleiing.

Ord og uttrykk som en mener det er nødvendig å forklare, kan en gi forklaring på før stykket eller diktet blir lest.

III. Norsk › II. Minstekrav. 2

1. Lesing, a. Lesefart: En må ta sikte på å nå en høvelig lesefart både ved høgtlesing og stillelesing.

111. Norsk» › ill. Rettleiing. › 1. Innleiing,

4) Ingen bok bør brukes dersom: a) typene er for små, b) formatet på boka er uheldig, for uhøvelig (for lange linjer f. eks.), c) mellomrommene mellom linjene er for små, d) papiret er gjennomskinnelig, eller det reflekterer lyset for sterkt.

Viktig er det at barna hurtig kan få et overblikk over de større og mindre ordgrupper som etter innholdet naturlig bør leses sammen (under ett).

I norsktimane kan ein lata borna skriva små stilar om det ein har arbeidt med i heimstadopplæringa.

I. Mål. › 4. skoleår 150—200 ord pr. minutt.

Se også følgende amerikanske standardkrav til lesefarten: 2 Lesefarten i stillelesing er sått opp etter en rekke leseprøver som H. Bergersen har holdt i folkeskolen. Stoffet som ble brukt ved prøvene, var av lett, fortellende art og var ukjent for barna.

3. Lesing: Korte stykker med innhold som er lett å oppfatte av barna, skal en fortrinsvis bruke som stille lesing.

III. Norsk. › II. Minstekrav. › Innleiing.

Arbeidsoppgåvene kan t. d. vera: å svara på spørsmål, å gjeva ei stutt attgjeving av stoffet, der ein brukar stutte uttrykk, å dramatisera stoffet.

Gruppestil.

Læraren må ikkje la seg narra av at eit einskilt eller fleire born sit inne med eit ordforråd som er etter måten stort i høve

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.

Granskar han nøgnare etter, finn han jamnast at det sit ein flokk born i klassa, som ikkje heilt skjønar ord som kan vera heller vanlege.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 4. klasse.

De bør få en del høvelige oppgaver som arbeid på skolen, men en må ikke overdrive her, og arbeidsoppgavene må aldri være vanskeligere enn at barna lett og gjerne vil løse dem på egen hånd eller sammen med en gruppe kamerater.

V. Historie. › 11. Minstekrav.

I denne planen er det gjerne også — etter navnet (overskriften) på emnet eller avsnittet — bl. a. nevnt hva en skal legge særlig vekt på i arbeidet med det stoff som hører til minstekravene.

111. Norsk» › IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

Av og til gir læreren samme oppgave for hele klassen.

Ved å lesa historisk stoff og ved arbeid med faget elles vil det sjølvsagt bli teki med mange sermerkte einskildting — namn og årstal òg

Ordområdet må samsvara med evnene og framgangssteget til borna.

111. Norsk. › I. Mål. › Innleiing.

Den frie bruken av morsmålet i tale og skrift fremjar sjølvverksemda i fullt samsvar med arbeidsskuletanken.

1. Taleøvingar: Øving av vanskelegare ord.

1. å tala greitt og tydeleg, så dei som dei talar til, utan vanske kan høyra og skjøna dei,

2. Rettskriving. Elevene skal greie de fleste av følgende rettskrivingsvanskeligheter⁴:

Arbeidsoppgaver: Å finne ord med en bestemt rettskriving. Sette skilletegn i en oppgave hvor disse er utelatt. Diktat. Utenatavskrift, avskrift.

111. Rettleiing. › 1. Innleiing. › 3. Rettskriving

Avskrift som ikke er gjennomgått på forhånd, bør en ikke bruke på noe trin i skolen.

III. Norsk › IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

3. Rettskriving: En videre øving av e — æ, dobbelt- og enkeltkonso- nant, lang og kort å-lyd, diftonger, deling av ord , B: kj, ki, ky, skj,

2. Rettskriving. Elevene skal greie de fleste av følgende rettskrivingsvanskeligheter⁴:

I norsktimane kan ein lata borna skriva små stilar om det ein har arbeidt med i heimstadopplæringa.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

1 5. Stilskriving: Små stilar. Borna teiknar ofte situasjonar dei skriv om.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

Gruppestil. Klassen eller grupper av klassen lager samle-hefter om emner som interesserer.

I. Mål.

Av emner som barn gjerne skriver om, kan nevnes: Turer, reiser, ferier, naturskildringer, heimstadskildringer, festdager, fornøyelser og leik, fantasioppgaver (selvlagede fortel 1 inger), skildring av personer og idealskikkelser, dyreskildringer, idrett, liv og arbeid heime, oppgåver som er hentet fra skolearbeidet.

På alle steg må læraren finna ei rimeleg skifting mellom still lesing og høgtlesing.

V. Soge › I. Mål.

Opplæringa skal gjera elevane føre til å nytta vanlege handbøker og annan litteratur, så dei sjølve kan skaffa seg opplysningar og kunnskapar i soge etter dei har gått ut or skulen og.

V. Soge. › I. Mål.

d.; 1) Ved hjelp av leseboka eller ei høveleg handbok å f inna svar på spørsmål som læraren gjev.

V. Historie. › 11. Minstekrav. › Rettleiing.

Arbeidsoppgavene kan være av flere slag: 1) Ved hjelp av leseboka eller annen litteratur 1 å finne svar på ymse spørsmål — muntlig eller skriftlig.

V. Historie. › I. Mål.

1. Opplæringa skal sette elevene i stand til å bruke vanlige handbøker og annen litteratur, så de selv kan skaffe seg opplysninger og kunnskaper i historie også etterat de er gått ut av skolen.

I stilskriving kan ein retta på denne måten: 1. Kvart barn rettar sjølvstendig, 2. læraren kontrollerer kladdane, 3. borna fører stilen inn i arbeidsboka.

Utfyllande lesing: Bøker med meir fagleg innhald i samband med dei andre faga.

111. Norsk. › I. Mål. › Innleiing.

51 c. emne frå naturfaget som skal auka borna sin kjennskap til naturen ikring dei og få dei til å bli glade i vokstrar og dyr.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 1. klasse.

Barna får daglig øving i å skrive på veggtavla og finne igjen de samme ordene på plansjene.

Repetisjon av innholdet gjennom leik.