Ferdigheter og arbeidsmåter

V. Soge › II. Minstekrav.

Øving i å bruka handbøker og annan litteratur, så elevane sjølve kan skaffa seg historiske opplysningar og kunnskapar etter at dei har gått ut or skulen og.

Det er mykje om å gjera i sogeopplæringa å setja elevane i stand til å skaffa seg historiske opplysningar og kunnskapar som interesserer dei, eller

V. Soge. › III. Rettleiing.

1) Med leseboka eller annan literatur 1 til hjelp å finna svar på ymse spørsmål — munnleg eller skriftleg.

Framhald med å øva o—u, stutt og lang å-lyd, -nd, -ld, -rd, stum g, hj, (B: hv), dobbelmedlyd, N: kj, kkj, ki, ky, kei, kø

111. Rettleiing. › 1. Innleiing.

For å spare tid kan en også bruke avkortede setninger, altså ikke sammenhengende fortellinger med mange øvingsord som ødelegger en god språkføring: Eks.: Ved repetisjon eller gjennomgåing 1 Barna tærer avskritten (noen setninger eller korte avsnitt) og skriver så uten å se i boka.

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing. › 3. Rettskriving.

… gutt—slutt, han—kan, til—vil, bare —fare, kjenne—brenne, kjente—brente, dam —kam, demme — kjemme, nær —vær, lang—tang, tanke —banke. Borna skriv alle rimord dei kan finna til oppgjevne øvingsord. Å finna døme til rettskrivingsreglar. Døme: Kvifor skriv vi å-lyden ulikt i ord som N: odd, bråna B: odd, tåle. Kva for regel er det som fastset skrivemåten for stygg, stygt? Borna lærer …

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

3. Rettskriving: E —æ — vanskelegare tilfelle. (Æ-ljodbrigde av å, æ-ljod framfor to medljodar — erle, ferd.) Lang og stutt å-ljod. Stutt o-ljod skriv ein med u. -nd, -rd, -Id.

… Høgtlesing 1. skoleår — 100 ord pr. minutt. 2. » 100—120 »— 3. » 120—130 — »— 4. » 130—140 — »— 5. » 140—150 — »— 6. » 150—160 — »— …

III. Norsk › II. Minstekrav. 2

… Høgtlesing;! 1. skoleår 60—100 ord pr. minutt. 2. » 100—120 —»— 3. » 120—130 —»— 4. » 130—140 —»— 5. » 140—150 —»— 6. » 150—160 — »— 7. » 165—190 —»— Stillelesing; 2 4. skoleår 150 —200 ord pr. minutt. 5. » 200—250 —»— 6. » 250—300 —»— 7. » 300-400 — »— b. Innholdsoppfatning: Elevene skal kunne gjengi …

1. Innleiing.

En må ved valg av litteratur være oppmerksom på at barns smak og behov for lesing gjennomgår trin som er noenlunde de samme for de fleste barn, og en må passe på a la barna få slikt lesestoff som de liker, og som høver for utviklingstrinet.

111. Norsk» › ill. Rettleiing. › 1. Innleiing,

Skal barna ha rimelig nytte av lesearbeidet i skolen, må de 1) mestre den leseteknikk som må kreves på vedkommende alderstrin, 2) forstå det de leser.

111. Rettleiing. › 1. Innleiing.

Den skal vekke sansen for god lesning og ved det gjøre barnas sjeleliv rikere utvide forestillings- og tankelivet, utdype kjenslelivet og styrke den etiske sans.

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Ljodmåten ; Borna lærer ljodane og bokstavane som teikn for ljod.

111. Norsk» › 1. skoleår

60—100 ord pr. minutt 2. » 100—120 3. > 120—130 > » 4. » 130—140 » » 5. » 140—150 6. > 150—160 » » 7. > 165—190 » Stillelesing: 3

en jevn lesing og en passende lesefart.

111. Rettleiing. › 1. Innleiing.

… elever. Lesefarten er imidlertid avhengig av en god leseteknikk. Det som vesentlig hindrer en tydelig og god lesing, er: 1. unødig lange pauser, 2. hakking og gjentakinger, 3. utelatelser, 4. tilsettinger, 5. forandringer. Stillelesing. Gjennom alle skoleår skal barna få øving i stille lesing. På alle trin må læreren finne en rimelig fordeling mellom stille lesing og høgtlesing. Særlig egnet …

111. Norsk» › 1. skoleår

60—100 ord pr. minutt 2. » 100—120 3. > 120—130 > » 4. » 130—140 » » 5. » 140—150 6. > 150—160 » » 7. > 165—190 » Stillelesing: 3

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Stykke som treng utgreiing, bør ein bruka til høgtlesing.

III. Norsk. › II. Minstekrav. › Innleiing.

Den jamne lesinga rettar seg etter om borna skjønar orda, om dei fort får oversyn over ordgruppene, 2 og om dei lett kan eigna til seg innhaldet.

2. Å gi en kort muntlig eller skriftlig framstilling¹ (sammendrag) av et lengre avsnitt i leseboka eller i annen litteratur (6. og 7. klasse).

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 1. Våre besteforeldre si tid.

1 Heilt i strid med denne planen ville det vera å gjeva stykke i leseboka til hetmelekser som borna skal læra, og som ein „høyrer“ på skulen med å lata fleire eller færre elevar gjeva att den same leksa.

III. Norsk. › I. Mål.

Men ein må vara seg så ein ikkje driv dette for langt, slik at ein t. d. freistar å få borna til å fortelja att det meste av det dei les.

III. Norsk › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

Lesing: Stillelesing med arbeidsoppgåver og høgtlesing. Nye arbeidsoppgåver: Framstilling ay hovedinnholdet ved avkortede setninger.

III. Norsk › IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

Et kort muntlig eller skriftlig sammendrag av innholdet.

V. Soge. › 11. Minstekrav.

3. Ved års- og avgangsprøver (klasseprøver) 3 skal ein prøva elevane i det dei har arbeidd med i siste året.

V. Historie. › 11. Minstekrav. › Rettleiing.

Historiske detaljer som lærestoff må en derfor innskrenke til det aller nødvendigste.

Olav Tryggvason (stutt).

For å nå dette målet må skulen med høvelege arbeidsmåtar få borna til å interessera seg for emne som er verde å fortelja att, og

driver ikke med lekselæring og leksehøring etter leseboka.

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.

Borna må ha ei lesebok (leseverk) med stoff som høver, på det alderssteget borna er.

Lesestoffet blir fyrst og fremst fastsett med leseboka.

Utenatavskrift,

I annet skoleår skal barna være noenlunde sikre i å høre skilnaden mellom sj og kj,

V. Historie. › 111. Rettleiing.

2. Å gi en kort muntlig eller skriftlig framstilling l (sammendrag) av et lengre avsnitt i leseboka eller i annen litteratur (6. og 7. klasse).

V. Soge. › III. Rettleiing.

1 I den munnlege utgreiinga må borna, om dei ynskjer det, få stø seg til stutte notat dei har gjort på skulen eller heime, og dei må 6g få lov til å velja emne sjølve som dei vil fortelja om.

V. Soge. › 111. Rettleiing.

2) Å gjeva ei stutt munnleg utgreiing (samandrag) om ein lengre bolk i leseboka eller i annan litteratur (6. og 7. skuleåret).

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… må ikkje bruka dei grammatiske namna på dette steget. 3. skuleåret. 1. Taleøvingar: Å lesa ordrekkjer. Å øva opp pusten ved å lesa lange rekkjer på ein pust. Å uttala lang og stutt medlyd tydeleg. 1 Minstekrava i rettskriving gjeld overalt berre dei vanlegaste ord som høyrer til ordpensumet for skuleåret. 2 Dette må ein passa på gjennom alle skuleåra.

1. Taleøving: Øving av mer ukjente ord. 2.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… (70 — 80). 6. Skiljeteikn: Vanleg bruk av komma, korleis ein nyttar kolon og teikn for ordrett tale — dessutan det ein har lært før. 7. skuleåret. 1. Taleøving: Øving av vanskelegare ord. 2. Lesing: Still lesing med nokre arbeidsoppgåver og høgtlesing. I sjuande skuleåret legg ein serleg vekt på vakker og vitug høgtlesing for kameratane. Utfyllande lesing: Bøker. Faglitteratur. …

Y. Historie. › 11. Minstekrav.

eks.: 1) Ved hjelp av leseboka i historie eller ei høvelig handbok å finne svar på spørsmål som læreren gir.

III. Norsk. › II. Minstekrav.

b) Å skjøna innhaldet. Både i still-lesing og i høgtlesing må ein halda innhaldet for å vera for vanskeleg dersom borna ikkje kan svara på om lag 75 pst. av kontrollspørsmåla.

111. Norsk»

1 D. v. s. at de skal kunne gjengi hovedinnholdet like etter lesingen.

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.

… med minespel (pantomime). Arbeidsoppgåver i still lesing. Arbeidsoppgåvene kan t. d. vera: å svara på spørsmål, å gjeva ei stutt attgjeving av stoffet, der ein brukar stutte uttrykk, å dramatisera stoffet. Utfyllande lesing. Av di litteraturutvalet i leseboka er altfor snautt til å stetta lesetrongen hjå barnet, må kvar skule ha eit godt utval av klassisk barnelitteratur. Når ein vel …

111. Norsk. › I. Mål.

å lesa einfelt prosa eller poesi vitug og greitt, 6. å få samanheng i samtale, forteljing, lesing eller skriftleg ut greiing, 7.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

a. Stille lesing: Lesestykker som barna kan greie på egen hand, bruker en til stillelesing.

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

2. Lesing; Still lesing med arbeidsoppgåver og høgtlesing.

V. Historie. › III. Rettleiing. › Læremidler.

Skolen bør være godt utstyrt med høvelige læremidler: kart, billedstoff av ymse slag (historiske plansjer, bilder for balloptikon, og om mulig film), ymse slag gjenstander og modeller, litteratur til utfyllende lesing (klassesett), handbøker (enkelte eksemplarer) o. a.

V. Historie. › 111. Rettleiing. › Arbeidsmåten.

Det meste av tida bør en bruke til fortelling og skildring, til lesing av historisk stoff i leseboka eller til lesing av annen høvelig historisk litteratur med bruk av bilder og ting av ymse slag som hjelper til å gjøre stoffet anskuelig og forståelig.

Leik og leikesaker.