Ferdigheter og arbeidsmåter

111. Norsk» › IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

4. Muntlig for te Iling: Som tredje skoleår.

III. Norsk › IV. Arbeidsplan for klassene. › 2. klasse.

58 2. Muntlig fortelling: Barna forteller om ting eller hendinger de har sett, opplevd eller hørt om.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

1. Tale øving : Øving av mer ukjente ord.

1. Kvart barn rettar sjølvstendig,

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

2. Ordbiletmåten: Før borna lærer lydane, lærer dei å kjenna att og lesa nokre vanlege ord som einingar.

III. Norsk › II. Minstekrav. 2

Som en rettleiing når det gjelder barn som er alminnelig utrustet, kan følgende tall som viser lesefarten, tjene; Høgtlesing;!

I. Mål.

Denne giengiing må en vare seg for å overdrive slik at en f. eks. prøver å (å bama til å gjengi det meste av det de leser.

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 3. klasse.

I 3. klasse kan barna seiv lese bøker om det som er nevnt ovenfor.

III. Norsk. › II. Minstekrav. › Innleiing.

(Døme: ba be bi bo bu by bæ bø bå bøy bei bau.) Sjølv- Ijodane og tviljodane set ein framføre medljodane.

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Innhald av lesestykke nyttar ein ut til leik.

III. Norsk. › II. Minstekrav. › Innleiing.

Lesefarten rettar seg elles etter om det er god leseteknikk.

Både ved høgtlesing og stillelesing er det stor individuell skilnad.

Lengre stykke som treng utgreiing, les dei høgt.

III. Norsk › III. Rettleiing. › 1. Innleiing.

Når en skal opparbeide en god artikulasjon og uttale av de stavelser som ordet er bygd opp av, må en råde til å innarbeide disse i enklest mulige lydforbindelser.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

b. Høgtlesing: Lesefarten kan økes ved en gjennomgåing av lydinnholdet i små avsnitt. Slike øvinger må ikke ta mer enn ca. 5 minutter av en time.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 1. klasse.

… ved hjelp av den kunne: 1. skrive enkle avskrifter, 2. svare på lette spørsmål. En skal i dette skoleåret prove å fremme tale- og lesedyktigheten ved: 1. samtale, 2. høgtlesing og fortelling, 3. lesing, 4. legning, klipping og riving, 5. leik, 6. arbeid i sandkasse, leire og plastilin. Hver enkelt bøyingsform av ordene bør en ved innøvingen behandle som et …

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.

På alle steg må læraren finna ei rimeleg skifting mellom still lesing og høgtlesing.

I samband med den korte omtalen av krigene (ikke detaljer — ikke årstall)

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene.

2) Også noe av det stoff som er ført opp etter de sperrede overskrifter, hører med til minstekravene og er satt med kursiv.

V. Soge. › 11. Minstekrav.

Minstekrava må ein forma nøgnare ut i dei bøker i soge som blir godkjende til bruk i skulen og etter dei stemneleier som denne planen syner.

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.

Ein bør difor setja desse krava til eit lesebokverk: 1. Det skal vera nøye avmåta etter den naturlege framvoksteren til borna både med omsyn til innhald og språk.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

I dette året tek sogeopplæringa i vanleg meining til, men stendig med hovudvekta på dei konkrete livstilhøva — etter kvart feste til forteljing om namngjetne historiske personar — stendig stødde til bilete, til teikningar som borna gjer, og til museumsvitjing dersom det er høve til det.

Borna skriv om det som interesserer dei. Berre reint unnataksvis gjev læraren same oppgåve for heile klassa.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

De bør få en del høvelige oppgåver som arbeid på skolen, men en må ikke overdrive her, og arbeidsoppgåvene må aldri være vanskeligere enn at barna lett og gjerne vil løse dem på egen hand eller sammen med en gruppe kamerater.

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Utfyllande lesing: Kvart barn les bøker på eiga hand — øving i å lesa høgt ein bolk av ei bok som interesserer, og i å fortel ja resten av innhaldet.

Borna skal t. d. få lov til å leika seg gjennom innhaldet i eit lesebokstykke som høver for det.

111. Rettleiing. › 1. Innleiing.

Ordpensum. Det har vist seg å være av betydning for barna å ha et høvelig og nøye utarbeidet ordpensum for hver klasse.

Rettskriving.

111. Norsk. › I. Mål.

3- N: gj, g, ggj, hj, lj, j, skj, sk, sj, kj, k, kkj; B: gj, g, hj, lj, j, skj, sj, kj, k.

III. Norsk › II. Minstekrav. 2

B: og—å, —N: og—å, at —att, 6. B: hver —vær, hvert —vært, får —for, viste —visste, hvis —viss —vis.

III. Norsk. › II. Minstekrav. › Innleiing. › 3. Rettskriving.

Gjennomgått avskrift kan ein bruka, men snarast råd er bør ein koma over til utanåtavskrifta, 1 som ein kan nytta frå andre skuleåret.

V. Soge. › III. Rettleiing.

Den munnlege forteljinga og skildringa til læraren har mykje å seia på alle klassesteg.

V. Historie. › II. Minstekrav.

77 4. Å fortelle det de husker, om et emne de seiv velger uten å støtte seg til arbeidsbok eller notater.

V. Soge. › I. Mål.

2) Å greia ut om eit emne som elevane har hatt til arbeids- oppgåve på skulen, når dei får stø seg til arbeidsboka, og dei sjølve får velja emne.

Oppdeling av stykket i avsnitt med passende overskrifter.

Ved stillelesing skal eleven særlig øve seg opp i konsentrasjon om stoffet.

4. Å fortelle det de husker, om et emne de selv velger uten å støtte seg til arbeidsbok eller notater.

V. Historie. › 11. Minstekrav.

2) Å greie ut om et emne elevene har hatt som arbeidsoppgave på skolen når de får støtte seg til arbeidsboka, og de selv får velge emne.

IV. Heimstadlære. › III. Rettleiing.

En kan på denne måte gjøre lærerike sammenlikninger. Ofte er det mest praktisk å lage faste skjema til slikt arbeid.

V. Historie. › II. Minstekrav.

77 4. Å fortelle det de husker, om et emne de seiv velger uten å støtte seg til arbeidsbok eller notater.

V. Soge. › III. Rettleiing.

Der det tener til å klåra opp det emnet ein arbeider med i soge, tek ein med stoff frå andre fag og. Dette gjeld serleg geografien.

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.

51 c. emne frå naturfaget som skal auka borna sin kjennskap til naturen ikring dei og få dei til å bli glade i vokstrar og dyr.

V. Soge › III. Rettleiing.

… Læraren må stendig lata borna samanlikna med dei tilsvarande tilhøva i dag, og ein let borna teikna nokre av dei gamle tinga jamsides nied dei vi brukar. Borna får ei historisk lesebok. Dei bør få nokre høvelege oppgåver til arbeid på skulen, men mn må ikkje gå for langt her, og arbeidsoppgåvene må aldri vera vanskelegare enn at borna lett …

Leseboka er grunnbok for

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Ein driv ikkje med lekselæring og leksehøyring etter læreboka.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene.

Når det gjelder valg av dette stoff, står en fritt.

Barna illustrerer stilene sine.

Y. Historie. › 11. Minstekrav. › Rettleiing. › Arbeidsmåten.

_ Det meste av tida bør en bruke til fortelling og skildring, til lesing av historisk stoff i leseboka eller til lesing av annen høvelig historisk litteratur med bruk av hilder og ting av ymse slag som hjelper til å gjøre stoffet anskuelig og forståelig, Elevene må få øving i å finne fram i handbøker og annen litteratur.

V. Historie. › I. Mål. › n. Minstekrav.

3. Ved års- og avgangsprøver (klasseprøver) 3 skal en prøve elevene i det som de har arbeidd med i det siste året.

111. Norsk» › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

Referatstil (eks. fra et møte, en filmframsyning, av noe en har lest).