Ferdigheter og arbeidsmåter

IV. Heimstadlære. › 111. Rettleiing.

… kongler, kastanjer m. m. Derfor får de lov å samle til skolen også, og det bør finnes et rom i skap eller på hylle til hvert barn. Samlingene nyttes i regning, tegning osv. Skolen skal være som en heim for barnet. Tillit og fortrolighet er en nødvendig forutsetning for at barnet føler skolen som et godt sted, og et likeså …

V. Soge. › 111. Rettleiing.

Det bør og vera samband mellom soge og song: I songtimane lærer elevane songar som høver til historiske emne, og som ein syng i sogetimane når det høver.

V. Soge. › 111. Rettleiing.

Der det tener til å klara opp det emnet ein arbeider med i soge, tek ein med stoff frå andre fag og. Dette gjeld serleg geografien.

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.

… ferdig utforma, men dei kan og utan ord leika seg igjennom eit stykke, d. v. s. med minespel (pantomime). Arbeidsoppgåver i still lesing. Arbeidsoppgåvene kan t. d. Vera: å svara på spørsmål, å gjeva ei stutt attgjeving av stoffet, der ein brukar stutte uttrykk, å dramatisera stoffet. Utfyllande lesing. Av di litteraturutvalet i leseboka er altfor snautt til å stetta …

111. Norsk» › ill. Rettleiing. › 1. Innleiing,

Kontroll av innholdsoppfatningen ved stillelesing kan skje ved muntlige eller ved skriftlige spørsmål.

1. Taleøvinger: Lesing av ordrekker.

III. Norsk › III. Rettleiing. › 1. Innleiing.

være: å svare på spørsmål, å gjengi stoffet kort ved hjelp av korte uttrykk, å dramatisere stoffet.

111. Norsk» › ill. Rettleiing. › 1. Innleiing,

54 Det er flere ting som kreves for at barna skal få en god leseteknikk; Ordområdet må svare til barnas evner og utviklingstrin.

111. Norsk» › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

1. Taleøving: Øving av vanskeligere ord. 2. Lesing; Stillelesing med en del arbeidsoppgåver, og høgtlesing, I sjuende skoleår legger en særlig vekt på en forstandig og vakker høgtlesing for kameratene. Dramatisering av fortellinger. Utfyllende lesing: Bøker. Faglitteratur. 1 Se 11, p. 4. Dette tar en i førstningen ay skoleåret. 5 Normalplan for byfolkeskolen.

Lengre stykke som treng utgreiing, les dei høgt.

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.

Skal borna ha rimeleg nytte av lesearbeidet i skulen, må dei 1. meistra den leseteknikken ein må krevja på vedkomande alderssteg, 2.

Klassens ordpensum bruker en både som lese- og skriveøvinger, og det bør kreves lært både med omsyn til lesing og rettskriving.

III. Norsk › III. Rettleiing. › 1. Innleiing.

Forklaring av ord og innhold i det en leser, bør en i regelen innskrenke til bare det nødvendige.

111. Norsk» › ill. Rettleiing. › 1. Innleiing,

3) I første skoleår må leseperioden være forholdsvis kortvarig, ikke mer enn 15 —20 min. om gangen. To korte perioder er bedre enn en, dersom denne er så lang som de to korte er tilsammen. På dette trin må leseperiodene veksle med annet arbeid som ikke anstrenger øynene.

1. skoleår 60—100 ord pr. minutt

III. Norsk. › I. Mål.

Borna må 6g få kjenna gleda ved å lesa interessant stoff utan at dei skal tenkja på å fortelja att innhaldet.

111. Norsk» › ill. Rettleiing. › 1. Innleiing,

2) Elevene skal sitte i en naturlig stilling med øynene ca. 30 cm fra boka.

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Utfyllande lesing; Kvart barn les bøker på eiga hand — øving i å lesa høgt ein bolk av ei bok som interesserer, og i å fortelja resten av innhaldet.

I. Mål.

Ellers må så langt råd er minstekravene fastsettes nøyere i de bøker og andre hjelpemidler som godkjennes til bruk i skolen.

Borna les lette, stutte stykke stilt. Lengre stykke som treng utgreiing, les dei høgt.

V. Historie. › 11. Minstekrav. › Rettleiing.

1 Under den muntlige framstilling må barna — om de ønsker det — få støtte seg til korte notater de har gjort på skolen eller heime, og de må også få lov til å velge emner selv som de vil fortelle om.

V. Soge. › 111. Rettleiing.

2. Å gjeva ei stutt munnleg utgreiing (samandrag) om ein lengre bolk i leseboka eller i annan litteratur (6. og 7. skuleåret).

III. Norsk. › II. Minstekrav. › Innleiing. › 3. Rettskriving.

Av slike arbeidsoppgåver kan ein nemna: Å finna fram til analog skrivemåte. , Døme: N: gut —stut, han —kan, til—vil, fara —vara, kjenna — brenna, kjende —brende, dam —kam, demma —kjemma, nær — vær, lang —tang, tanke —banke — B: gutt —slutt, han —kan, til —vil, bare —fare, kjenne —brenne, kjente —brente, dam — kam, demme —kjemme, nær —vær, lang …

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… kv B: hv i nokre vanlege ord. Stum g (N: farleg, tidleg B: farlig, seige), bøyingsformer (N: brennabrende, stygg —stygt, mogen—mogne B: brenne—brente, stygg—stygt, moden —modne). Arbeidsoppgåver: Å finna ord med nemnd rettskriving. Setja skiljeteikn i ei oppgåve der desse teikna er "utelatne. Diktat. Utanåtavskrift. Avskrift. Stilskriving: Borna skriv om det som interesserer dei. Berre reint unnataksvis gjev læraren same …

3. Rettskriving: E—æ — vanskeligere tilfelle. Fortsatt innøving av o—u, kort og lang å-lyd, -nd, -ld, -rd, stum g, hj, (B: hv), dobbeltkonsonant,

III. Norsk › III. Rettleiing. › 1. Innleiing. › 3. Rettskriving

En bør bruke en gjennomgått avskrift, og så snart som mulig utenatavskriften 1 som en kan ta til med allerede fra 2. skoleår av.

111. Norsk» › ill. Rettleiing. › 1. Innleiing,

Elevene bør få lære noen vers og sanger utenat helst slike som de best liker, og sanger som de lærer tonene til i sangtimene, så de også kan synge dem i norsktimene når det passer.

V. Soge. › 111. Rettleiing.

Elevane må mest råd er, venja seg til fri attgjeving.

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

1 Helt i strid med denne planen ville det være å gi stykker i leseboka som heimelekser som barna skal lære, og som en «hører» på skolen ved å Ia fiere eller færre elever gjengi den samme leksa.

Framgangsmåten ved prentskrift.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

1. Taleøving: Å lesa ordrekkjer som er progressivt ordna.

V. Soge › III. Rettleiing.

1 I den munnlege utgreiinga må borna, om dei ynskjer det, få stø seg til stutte notat dei har gjort på skulen eller heime, og dei må dg få lov til å velja emne sjølve som dei vil fortelja om.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 1. klasse.

… trekke dem sammen til ord og kunne lese korte setninger sammenhengende. Etteråt barna har fått leseboka, skal de ved hjelp av den kunne: 1. skrive enkle avskrifter, 2. svare på lette spørsmål. En skal i dette skoleåret prove å fremme tale- og lesedyktigheten ved: 1. samtale, 2. høgtlesing og fortelling, 3. lesing, 4. legning, klipping og riving, 5. leik, 6. …

Difor kan ein la borna lesa igjennom lesestykka for seg sjølve og skriva opp alle dei orda som dei er i tvil om, eller på

III. Norsk. › I. Mål.

å lesa både bokmål og nynorsk, med tydeleg utale og nokolunde rett tonelag, å skjøna og fortel ja att 1 det dei les, og å kunna skaffa seg kunnskapar ved lesing, 3.

III. Norsk › III. Rettleiing. › 1. Innleiing. › 4. Grammatikk

… tid få noen greie på hva alle elever i klassen kan og forstår av det som er gjennomgått. Arbeidsoppgåver. Eks.: Å finne ordklasser eller setningsdeler. Å gruppere ordene i en oppgave etter ordklasser og i bestemte bøyingsformer. Å lage setninger med gitte setningsdeler. Opplæringa i grammatikk ligger ganske særlig godt til rette for gruppearbeid av elevene eller for individuell opplæring.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… Gruppestil. Referatstil (t. d. frå eit møte, ei filmframsyning, av eit eller anna ein har lesi). 5. Grammatikk: Ein går igjennom alle ordklassene i samanheng. Serleg legg ein vinn på å …

Videre må barna ha en sikker uttale av de lyddeler som ordet er bygd opp av, en god uttale av det enkelte ord, en jevn

Borna kan sjølve laga replikkane eller få dei ferdig utforma, men dei kan og utan ord leika seg gjennom eit stykke, d. v. s. med

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.

Det er fleire ting som krevst for at borna skal få ein god leseteknikk : Ordområdet må samsvara med evnene og framgangssteget til borna.

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene.

Det stoff som er ført opp for den enkelte klasse, kan en ta i den orden en mener høver best (se også merknaden etter p. 4, 4. klasse).

V. Historie. › III. Rettleiing.

Hovedvekten skal en legge på det kulturhistoriske stoff — folkets liv og levevilkår og samfunnsforholdene i ymse tidsavsnitt i gode og tunge tider.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

De bør få en del høvelige oppgåver som arbeid på skolen, men en må ikke overdrive her, og arbeidsoppgåvene må aldri være vanskeligere enn at barna lett og gjerne vil løse dem på egen hand eller sammen med en gruppe kamerater.

V. Historie. › 11. Minstekrav. › Rettleiing.

85 4 5 Alle elever i klassen eller alle elever i ei gruppe kan ha en og samme arbeidsoppgave (f. eks. å finne svar på spørsmål ved hjelp av leseboka eller annen litteratur). Gruppene eller hver enkelt elev i gruppa kan lage hver sin del av en fellesoppgave (klasseoppgave eller gruppeoppgave).

V. Historie. › III. Rettleiing.

Arbeidsoppgåvene kan være av flere slag: 1. Ved hjelp av leseboka eller annen litteratur 1 å finne svar på ymse spørsmål — muntlig eller skriftlig.

111. Rettleiing. › 1. Innleiing.

Stoffet må en velge med omhu slik at det best mulig høver til barnas utviklingstrin og røynsleområde.

Ikke alle bygder og byer er like rike på slike minner, men et og annet vil det alltid være å fortelle fra byen, bygda eller

III. Norsk. › II. Minstekrav. 1 › Innleiing.

Det er viktig å gjeva elevane noko rettleiing i å nytta hjelpebøker, vanlege handbøker og boksamlingar, så ein på denne måten dg ven elevane til å bli glade i å lesa nyttig og god literatur.

111. Norsk» › ill. Rettleiing. › 1. Innleiing,

Dramatisering. Fra første til siste skoleår skal en utnytte leikemomentet.

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… ein pust. Å uttala lang og stutt med- Ijod tydeleg. 2. Lesing: Borna les lette, stutte stykke stilt. Lengre stykke som treng utgreiing, les dei høgt. Ein tek opp att innhaldet med leik. Arbeidsoppgåver: Teikning, svar på skriftlege spørsmål. Utfyllande lesing: Små bøker med eventyr, stuttare forteljingar eller forteljingar med lett samanhangende innhald. Elevane lærer alfabetet utanåt. 3. Rettskriving: 2 …