Ferdigheter og arbeidsmåter

V. Soge. › III. Rettleiing.

Den munnlege forteljinga og skildringa til læraren har mykje å seia på alle klassesteg.

Særlig vekt legger en på en ren uttale av s — r — sj — kj.

Borna fortel om noko dei har sett eller høyrt.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Lesing — i dette og dei skuleåra som etter kjem, skal elevane få øving i å lesa både bokmål og nynorsk, a. Still lesing: Lesestykke som borna kan greia på eiga hand, nyttar ein til still lesing.

111. Rettleiing. › 1. Innleiing.

Skal barna ha rimelig nytte av lesearbeidet i skolen, må de 1. mestre den leseteknikk som må kreves på vedkommende alderstrin, 2.

Fra tredje skoleår derimot bør læreren gradvis prøve å øke lesefarten slik som det best høver for de enkelte elever.

111. Norsk» › ill. Rettleiing. › 1. Innleiing,

Denne kan en øve opp 1) gjennom pusteøvinger, 2) ved å lese ordrekker på en pust, 3) ved å sette pustestrek i teksten.

III. Norsk › III. Rettleiing. › 1. Innleiing.

… som barna med fordel kan lese. Skal barna ha rimelig nytte av lesearbeidet i skolen, må de 1. mestre den leseteknikk som må kreves på vedkommende alderstrin, 2. forstå det de leser. Det er flere ting som kreves for at barna skal få en god leseteknikk: Ordforrådet må svare til barnas evner og utviklingstrin. Yidere må barna ha en sikker …

III. Norsk. › I. Mål.

å tala morsmålet sitt naturleg, greitt og tydeleg — utan grovare ljodførings- og grammatiske mistak, 2. å lesa både bokmål og nynorsk, med tydeleg utale og nokolunde rett tonelag, å skjøna og fortel ja att 1 det dei les, og å kunna skaffa seg kunnskapar ved lesing, 3.

III. Norsk › III. Rettleiing. › 1. Innleiing.

To korte perioder er bedre enn en, dersom den ene er så lang som de to korte tilsammen.

111. Norsk» › ill. Rettleiing. › 1. Innleiing,

Ide to nederste klasser bør læreren i vesentlig grad legge arbeid på å få en tydelig artikulert uttale, og først i annen rekke å drive lesefarten opp.

Kontroll av innholdsoppfatningen ved stillelesing kan skje ved muntlige eller ved skriftlige spørsmål.

V. Soge. › 111. Rettleiing.

Ein må gjera utgreiinga så konkret som råd er og festa ho til forteljing om personar og hendingar.

I samband med den stutte omtalen av ufredane (ikkje detaljar, ikkje årstal) fortel ein om Sverikes freistnader på landvinningar i tida 1500—1660: austetter i Øystersjølanda,

V. Soge. › 111. Rettleiing.

Men det er og stoff som borna i det heile korkje har evne eller føresetnader for å læra utan at forma og forteljinga er såleis at ho fyller stoffet med liv og skaper interesse og arbeidsglede hjå borna.

5. å lese enkel prosa eller poesi forstandig og greitt,

III. Norsk › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

Nye arbeidsoppgåver: Framstilling ay hovedinnholdet ved avkortede setninger.

V. Historie. › III. Rettleiing.

I norsk kan elevene skrive stiler og andre arbeider med emner fra historia, og i tegnetimene kan barna tegne ting som har interesse for historieundervisningen.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Stilskriving: Borna skriv om det som interesserer dei.

Både ved høgtlesing og stillelesing er det stor individuell skilnad.

V. Historie. › 11. Minstekrav. › Rettleiing.

Derfor bør så vidt mulig samme lærer ha begge disse fag i en og samme klasse.

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.

Av di litteraturutvalet i leseboka er altfor snautt til å stetta lesetrongen hjå barnet, må kvar skule ha eit godt utval av klassisk barnelitteratur.

III. Norsk. › II. Minstekrav. › Innleiing.

4. Inga bok må brukast dersom: a) typane er for små, b) storleiken på boka er ubendig, uhøveleg (t. d. for lange liner), c) roma mellom linene for små, d) papiret er gjennomskinleg, eller det kastar ljoset for sterkt tilbake.

Da litteraturutvalget i leseboka er altfor snautt til å tilfredsstille lesetrangen hos barna, må hver skole ha et godt utvalg av klassisk barnelitteratur.

Ein bør difor setja desse krava til eit lesebokverk:

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

… Læreren må stadig la barna sammenlikne med tilsvarende tilhøve i dag, og en lar barna tegne noen av de gamle tingene ved siden av dem vi bruker. Barna får ei historisk lesebok. De bør få en del høvelige oppgåver som arbeid på skolen, men en må ikke overdrive her, og arbeidsoppgåvene må aldri være vanskeligere enn at barna lett og …

Y. Historie. › 11. Minstekrav.

eks.: 1) Ved hjelp av leseboka i historie eller ei høvelig handbok å finne svar på spørsmål som læreren gir.

V. Historie. › 11. Minstekrav. › Rettleiing.

En må ikke legge på elevene for meget av slikt arbeid.

Både mengden av stoffet og tallet på slike kontrollspørsmål må være avpasset etter klassens standpunkt og klassetrinet.

V. Historie. › 11. Minstekrav.

Det stoff som hører til minstekravene (d. e. det stoff som skal gjennomgås) l , er sått med kursiv i arbeidsplanen.

111. Rettleiing. › 1. Innleiing. › 3. Rettskriving

En bør bruke en gjennomgått avskrift, og så snart som mulig utenatavskriften 1 som en kan ta til med allerede fra 2. skoleår av.

Stoffet må en velge med omhu slik at det best mulig høver til barnas utviklingstrin og røynsleområde.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 4. klasse.

En kan her — om det blir tid og høve til det — også ta med følgende stoff: Enten ett eller flere av punktene 7 a— d eller punktene 2 — 4 i 5. klasse.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… bøyingsformer (N: brennabrende, stygg —stygt, mogen—mogne B: brenne—brente, stygg—stygt, moden —modne). Arbeidsoppgåver: Å finna ord med nemnd rettskriving. Setja skiljeteikn i ei oppgåve der desse teikna er "utelatne. Diktat. Utanåtavskrift. Avskrift. Stilskriving: Borna skriv om det som interesserer dei. Berre reint unnataksvis gjev læraren same oppgåve for heile klassa. Borna illustrerer stilane sine. Grammatikk: A bøya namnordet i eintal og …

111. Norsk. › I. Mål. › Innleiing.

Og så må dei uttala sikkert dei lyddelar som ordet er oppbygd av, uttala godt det einskilde ordet, ha jamn lesing og god lesefart.

111. Norsk. › I. Mål.

l 1. Lesing, a. Lesefart. Ein må ta sikte på å nå ein høveleg lesefart, både ved høgtlesing og still-lesing.

111. Rettleiing. › 1. Innleiing.

Videre må barna ha en sikker uttale av de lyddeler som ordet er bygd opp av, en god uttale av det enkelte ord, en jevn lesing og en passende lesefart.

på at farten ikke blir så stor at lesingen blir utydelig og vanskelig å forstå.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Innhald av lesestykke nyttar ein ut til leik.

111. Norsk. › I. Mål.

å greia ut einfelte problem eller situasjonar, 4. å fortelja atti forteljingar og hendingar dei har opplevd, å bruka røynslene og kunnskapane sine i munnleg eller skriftleg utgreiing, 5.

I. Mål.

Ved høgtlesingen må en passe 1 Dvs. ac de skal kunne gjengi hovedinnholdet like etter lesingen.

I. Mål.

å forklare enkle problemer eller situasjoner, 4. å gjengi l fortellinger og opplevelser og å bruke sine erfaringer og kunnskaper i muntlig eller skriftlig framstilling, 5.

111. Rettleiing. › 1. Innleiing.

Ingen bok bør brukes dersom: a. typene er for små, b. formatet på boka er uheldig eller uhøvelig (for lange linjer f. eks.), c. mellom- 1 En vil også peke på at ett eller flere ieseverk som ikke er innført til bruk i skolen, kan høve godt til utfyllende lesing.

IV. Heimstadlære › 111. Rettleiing.

Fortelling og skriftlig framstilling slutter seg på naturlig måte til heimstadlæren.

111. Rettleiing. › 1. Innleiing.

Verdifulle er ymse slag arbeidsoppgåver som utvikler barnets evne til gjennom eget arbeid å finne fram til en sikker og konsekvent rettskriving, men de krever gjerne atskillig tid, så en ofte er nødt til å ta bare et mindre antall av den slags oppgåver.

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.

Det har synt seg at det er til stor nytte for borna å ha eit høveleg og nøye utarbeidd ordpensum for kvart skuleår.

111. Norsk» › IV. Arbeidsplan for klassene. › 3. klasse.

… 4. Muntlig fortelling: Barna forteller om noe de har sett eller hdrt. Læreren skriver opp det barna forteller så nært til barnets egen framstilling som råd er. Læreren leser opp. Klassen retter og kommer med forslag. 5. Stilskriving: Korte stiler etter selwalt emne eller etter tegning. 6. Grammatikk: Gjenkjenning av substantivet og verbet, seiv om disse står i avvikende bøyingsformer.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… om noko dei har sett eller høyrt. Læraren skriv opp det borna fortel, så nær opp til barnet si eiga framstelling som råd er. Læraren les opp. Klassa rettar og kjem med framlegg. 5. Grammatikk: Elevane skal kjenna att namnord og gjerning sord. Å kunna føra namnordet attende til übunden og bun- den form eintal med hjelp av den übundne …

V. Soge. › III. Rettleiing.

2) Å gjeva ei stutt munnleg utgreiing (samandrag) om ein lengre bolk i leseboka eller i annan litteratur (6. og 7. skuleåret).

V. Soge. › 11. Minstekrav.

3 Skulestyret vedtek om ein skal ba slike prøver eller ikkje.