Ferdigheter og arbeidsmåter

V. Historie. › 111. Rettleiing. › Læremidler.

Leseboka må ha en innholdsliste så den er lett å finne fram i, og en del høvelige arbeidsoppgåver.

III. Norsk. › II. Minstekrav. › Innleiing.

1 Ein vil peika på at det vil høva godt å bruka eitt eller fleire av dei leseverk som ikkje er innførde til bruk i skulen, til utfyllande lesing.

V. Soge. › 111. Rettleiing.

Der ein meiner det er turvande å ta med forteljingar eller skildringar frå krigssoga, bør ein halda fram at ufreden etter kvart har vorti ei stendig større folkeulykke og hindring for kulturen (endå om ufreden no ikkje kjem så ofte som før), og at det er arbeid og samarbeid i fredstid som gjev varande framgang i åndeleg og materiell kultur.

III. Norsk. › I. Mål.

Men ein må vara seg så ein ikkje driv dette for langt, slik at ein t. d. freistar å få borna til å fortelja att det meste av det dei les.

111. Rettleiing. › 1. Innleiing.

Forklaring av ord og innhold i det en leser, bør en i regelen innskrenke til bare det nødvendige.

Oppdeling av stykket i avsnitt med passende overskrifter. Et kort muntlig eller skriftlig sammendrag av innholdet. Svar på spørsmål angående innholdet.

III. Norsk › III. Rettleiing. › 1. Innleiing.

53 eller få dem ferdig utformet, men de kan også «leike seg» gjennom et stykke' uten ord, altså som pantomime. Arbeidsoppgåver i stillelesing. Arbeidsoppgåvene kan f. eks. være: å svare på spørsmål, å gjengi stoffet kort ved hjelp av korte uttrykk, å dramatisere stoffet. Utfyllende lesing. Da litteraturutvalget i leseboka er altfor snautt til å tilfredsstille lesetrangen hos barna, må …

… skoleår — 100 ord pr. minutt. 2. » 100—120 »— 3. » 120—130 — »— 4. » 130—140 — »— 5. » 140—150 — »— 6. » 150—160 — »— …

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

2. Lesing: Still lesing med nokre arbeidsoppgåver og høgtlesing.

Borna må òg få kjenna gleda ved å lesa interessant stoff utan at dei skal tenkja på å fortelja att innhaldet.

III. Norsk › II. Minstekrav. 2

… alminnelig utrustet, kan følgende tall som viser lesefarten, tjene; Høgtlesing;! 1. skoleår 60—100 ord pr. minutt. 2. » 100—120 —»— 3. » 120—130 —»— 4. » 130—140 —»— 5. » 140—150 —»— 6. » 150—160 — »— 7. » 165—190 —»— Stillelesing; 2 4. skoleår 150 —200 ord pr. minutt. 5. » 200—250 —»— 6. » 250—300 —»— 7. » …

III. Norsk › IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

Utfyllende lesing: Barna leser bøker på egen hånd —• øving i høgtlesing av et avsnitt av en bok som interesserer og i å fortelle resten av innholdet.

¹ En vil også peke på at ett eller flere leseverk som ikke er innført til bruk i skolen, kan høve godt til utfyllende lesing.

111. Norsk» › 1. skoleår

60—100 ord pr. minutt 2. » 100—120 3. > 120—130 > » 4. » 130—140 » » 5. » 140—150 6. > 150—160 » » 7. > 165—190 » Stillelesing: 3

III. Norsk › IV. Arbeidsplan for klassene. › 3. klasse.

Oppøving av pusten ved å lese lange rekker på en pust.

Både ved høgtlesing og still-lesing er det stor individuell skilnad.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 3. klasse.

… og kort konsonant. I 3. klasse gjennomgår en samme øvingsrekke som i første skoleår. (Se s. 51, avsn. b.) 2. Lesing: Stillelesing av lette, korte stykker. Høgtlesing av lengre stykker som krever forklaring. Repetisjon av innholdet gjennom leik. Arbeidsoppgåver: Tegning, modellering, svar på skriftlige spørsmål. Utfyllende lesing: Små bøker med eventyr, kortere fortellinger eller boker med lett, sammenhengende innhold. Elevene …

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

I sjuande skuleåret legg ein serleg vekt på vakker og vitug høgtlesing for kameratane.

bruker en til stillelesing.

5. » 200—250

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

2. Lesing: Still lesing med arbeidsoppgåver og høgtlesing.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

2. Lesing: Still lesing med nokre arbeidsoppgåver og høgtlesing.

Saman med teikninga høyrer forteljinga til dei naturlege meldingsmiddel dei fyrste skuledagane og skulevekene.

III. Norsk › IV. Arbeidsplan for klassene. › 3. klasse.

4. Muntlig f ortelling: Barna forteller om noe de har sett eller hørt.

3. Ved års- og avgangsprøver (klasseprøver)³ skal en prøve elevene i det som de har arbeidd med i det siste året.

V. Soge. › 11. Minstekrav.

79 2. Å greia ut om eit emne som elevane har hatt til arbeids- oppgåve på skulen, når dei får stø seg til arbeidsboka, og dei sjølve får velja emne.

III. Norsk. › II. Minstekrav. › Innleiing.

Dramatisering. Frå fyrste til siste skuleåret skal ein nytta ut leikemomentet. Borna skal t. d. få lov til å leika seg gjennom innhaldet i eit lesebokstykke som høver for det. Borna kan sjølve laga replikkane eller få dei ferdig utforma, men dei kan og utan ord leika seg igjennom eit stykke, d. v. s. med minespel (pantomime).

Små, lette fortellinger dramatiseres.

111. Norsk» › ill. Rettleiing. › 1. Innleiing,

Barna skal seiv lage replikkene, eller få dem ferdig utformet, men de kan også «leike seg» gjennom et stykke uten ord, altså som pantomime.

III. Norsk › II. Minstekrav. 2

» 300-400 — »— b. Innholdsoppfatning: Elevene skal kunne gjengi innholdet av lettere stoff som de har gjennomgått ved høgtlesing eller stillelesing.

4. Å fortelja om historiske stader og minnesmerke som ein har sett, lesi eller høyrt om.

I. Mål.

… snakke greitt og tydelig, så de uten vanskelighet kan bli hørt og forstått av dem de snakker til, 2. å svare greitt og klart på spørsmål, 3. å forklare enkle problemer eller situasjoner, 4. å gjengi l fortellinger og opplevelser og å bruke sine erfaringer og kunnskaper i muntlig eller skriftlig framstilling, 5. å lese enkel prosa eller poesi forstandig …

111. Norsk. › I. Mål. › Innleiing.

Difor kan ein la borna lesa igjennom lesestykka for seg sjølve og skriva opp alle dei orda som dei er i tvil om, eller på annan måte granska saka nærare.

Derfor kan en la barna lese igjennom lesestykkene selv på egen hånd og skrive opp alle de ord som de er i tvil om, eller

4. Historia og andre fag. Der det tjener til å kaste lys over det emne en arbeider med i historie, tar en med stoff også

V. Historie. › 11. Minstekrav. › Rettleiing.

En kan også gi enkelte elever selvstendige oppgaver å arbeide med.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Rettskriving: Ein gjennomgår meir om e — ce, einskild og dobbel medlyd, lang og stutt å-lyd, tvilydar, å dela ord, N: kj, kkj, ki, ky, kei, køy, skj, ski, sky, skei, skøy, sj, gj, ggj, gi, gy, gei, j B: kj, ki, ky, skj, ski, sky, sj, gj, gi, gy, j.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 3. klasse.

B: kj, ki, ky, 1 Minstekravene i rettskriving gjelder overalt bare de ord som er vanligst, og som hører lil ordpensumet for klassetrinet.

Etterrøknader har vist at i klasser der elevane har vanleg gode evner, vil dei kunna greia 70—80 pst. jamtover av rettskrivingsvanskane når vanskane finst i

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing. › 3. Rettskriving.

Kva for regel er det som fastset skrivemåten for stygg, stygt?

4. Rettskriving:¹ Dobbelmedlyd etter stutt sjølvlyd i vanlege ord (N: sekk, slutt, sett — B: gutt, stutt, satt).

111. Norsk. › I. Mål.

2. -nd, -rd, -Id. 3- N: gj, g, ggj, hj, lj, j, skj, sk, sj, kj, k, kkj; B: gj, g, hj, lj, j, skj, sj, kj, k. 4. N: e —æ, o—å, u —o; B: hv —v, e —æ, o—å, u —o. 5. N: og—å, at—att; B: og—å. 6. B: hver —vær, hvert —vært, får —for, viste —visste, hvis …

111. Norsk» › ill. Rettleiing. › 1. Innleiing,

c) naturhistorisk stoff som skal vekke og øke barnas kjennskap til naturen omkring dem og få dem til å bli glade i planter og dyr.

111. Rettleiing. › 1. Innleiing. › 2. Lesing.

Leseboka er grunnbok for leseopplæringa. En bør derfor stille følgende krav til et lesebokverk: 1. Det skal være nøye avpasset etter barnas naturlige utvikling både med omsyn til innhold og språk. 2. Gjennom korte lesestykker skal barna få a. et lite utsnitt av den norske litteratur (prosa og dikt), b. skildringer fra arbeidslivet i de forskjellige landsdeler før og nå. …

III. Norsk › III. Rettleiing. › 1. Innleiing. › 4. Grammatikk

Opplæringa i grammatikk ligger ganske særlig godt til rette for gruppearbeid av elevene eller for individuell opplæring.

(Alfabetet må dei læra utanåt.)

V. Soge. › 11. Minstekrav.

Når det gjeld å ta med anna stoff i opplæringa, er ein ikkje bunden til normalplanen. Her prøver ein å ta med lesestoff som best høver for dei ymse skuleåra og klassene.

de må også få lov til å velge emner selv som de vil fortelle om.

Av emne som born gjerne skriv om, kan ein nemna: Turar, ferder, fritider, naturskildringar, heimstadskildringar, festdagar, moro og leik, fantasioppgåver (forteljingar dei sjølve har laga),