Ferdigheter og arbeidsmåter

111. Norsk» › ill. Rettleiing. › 1. Innleiing,

… i denne rekkefølge: b-f-v-m, d-t-l-n-r-s, k-g-j. Dessuten øver en kj og skj. (Eks.: ba be bi bo bu by bæ bø bå bøy bei bai bau.) Vokalene og diftongene setter en foran konsonantene. (Eks.: am em im om um ym æm øm åm øym eim aim aum.) c. Uttale av det enkelte ord. En kan skrive opp på plansjer enkelte …

2. Lesing: Still lesing med arbeidsoppgåver og høgtlesing.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Å lesa opp ein bolk av ei bok og gjeva ei stutt utgreiing om resten av innhaldet.

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.

Og så må dei uttala sikkert dei ljoddelar som ordet er bygt opp av, uttala godt det einskilde ordet, ha jamn lesing og god lesesfart.

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.

… som er så einfelte som råd er. Sjølvlj odane og tvil j odane a-e-i-o-u-y æ ø-å-øy-ei-ai-au set ein etter medljodar i denne rekkjefylgja: 1 b-f-v-m, d-t-1-n-r-s, k-g-j. Dessutan øver ein kj og sj. f Døme: ba be bi bo bu by bæ bø bå bøy bei bau.) Sjølvljodane og tviljodane set ein framføre medljodane. (Døme: am em im om um …

111. Norsk. › I. Mål.

… ut einfelte problem eller situasjonar, 4) å fortelja att 1 forteljingar og hendingar dei har opplevt, å bruka røynslene og kunnskapane sine i munnleg eller skriftleg utgreiing, 5) å lesa einfelt prosa eller poesi vitug og greitt, 6) å få samanheng i samtale, forteljing, lesing eller skriftleg utgreiing, 7) å skriva ortografisk rett dei vanlege ord som høyrer til alderssteget.

III. Norsk. › II. Minstekrav. › Innleiing.

Pusteteknikken kan ein øva opp 1) gjennom pusteøvingar, 2) med å lesa ordrekkjer på ein pust, 3) med å setja pustestrek i teksta.

2. høgtlesing og fortelling,

1. Lesing. a. Lesefart. Ein må ta sikte på å nå ein høveleg lesefart, både ved høgtlesing og still-lesing.

2. Lesing: Still lesing med arbeidsoppgåver og høgtlesing.

V. Historie. › 11. Minstekrav. › Rettleiing.

4) Å fortelle om historiske steder og minnesmerker som en har sett, lest eller hørt om.

IV. Heimstadlære. › III. Rettleiing.

Barna får seiv greie ut for klassen om det de har sett eller samlet.

III. Norsk › II. Minstekrav. 2

Barna må også få nyte gleden av å lese interessant stoff uten at de behøver å tenke på å gjengi innholdet.

III. Norsk › IV. Arbeidsplan for klassene. › 1. klasse.

Før barna får leseboka, skal de ved skriftlige arbeidsoppgåver: 1. ha lært lydene og lydtegnene, 2. kunne trekke dem sammen til ord og kunne lese korte setninger sammenhengende.

III. Norsk › III. Rettleiing. › 1. Innleiing.

I de to nederste klasser bør læreren i vesentlig grad legge arbeid på å få en tydelig artikulert uttale, og først i annen rekke å drive lesefarten opp.

III. Norsk › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

1. Taleøvinger: Øving av vanskeligere ord. 2. Lesing: Stillelesing med arbeidsoppgåver og høgtlesing. Nye arbeidsoppgåver: Framstilling ay hovedinnholdet ved avkortede setninger. Litt dramatisering. Utfyllende lesing: Høvelige bøker med lettlest faglig innhold i tilslutning til andre fag. 3. Rettskriving: E —æ — vanskeligere tilfelle. Fortsatt innøving av o — u, kort og lang å-lyd, -nd, -Id, -rd, stum g, hj, (B: …

IV. Arbeidsplan for klassene. › 1. klasse.

Barna lærer lydene, og bokstavene som tegn for lyd.

Utfyllende lesing: Bøker. Faglitteratur.

Ved stillelesing skal eleven særlig øve seg opp i konsentrasjon om stoffet.

111. Norsk» › ill. Rettleiing. › 1. Innleiing,

En må sørge for at det er godt kunstig lys i de rommene en skal lese i.

4. Stilskriving (arbeidsoppgåver): Fri stil. Gruppestil. Referatstil (t. d. frå eit møte, ei filmframsyning, av eit eller anna ein har lesi).

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Stilskriving om emne som interesserer det einskilde barnet.

I. Mål. › 4. skoleår 150—200 ord pr. minutt.

Av emner som barn gjerne skriver om, kan nevnes: Turer, reiser, ferier, naturskildringer, heimstadskildringer, festdager, fornøyelser og leik, fantasioppgaver (selvlagede fortellinger), skildring av personer og idealskikkelser, dyreskildringer, idrett, liv og arbeid heime, oppgåver som er hentet fra skolearbeidet.

III. Norsk › IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

5. Stilskriving: Barna skriver om det som interesserer dem. Av og til gir læreren samme oppgave for hele klassen.

III. Norsk › III. Rettleiing. › 1. Innleiing.

Leseboka skal alltid vise til den bok som lesestykket er hentet fra, dersom boka passer for alderstrinet.

Y. Historie. › 11. Minstekrav. › Rettleiing. › Arbeidsmåten.

Elevene må mest mulig vennes til fri gjengiing.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

2. Lesing: Stillelesing med arbeidsoppgåver og høgtlesing. Nye arbeidsoppgåver: Framstilling av hovedinnholdet ved avkortede setninger.

III. Norsk › III. Rettleiing. › 1. Innleiing.

Arbeidsoppgåver i stillelesing. Arbeidsoppgåvene kan f. eks. være: å svare på spørsmål, å gjengi stoffet kort ved hjelp av korte uttrykk, å dramatisere stoffet.

III. Norsk. › II. Minstekrav. › Innleiing.

Utgreiingar om ord og innhald i det ein les, bør ein på jamnen avgrensa til berre det naudsynlege. Serleg når det gjeld poetiske emne, må ein akta seg for å stykkja opp det ein les såleis at heilskapskjenninga og stemninga vert øydelagde.

Men ein må vara seg så ein ikkje driv dette for langt, slik at ein t. d. freistar å få borna til å fortelja att

V. Historie. › III. Rettleiing.

En må ikke legge på elevene for mye av slikt arbeid. Det kan lett føre til at barna taper motet og mister interessen.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

1. Det som er sett med kursiv, høyrer til minstekrava, og det skal alle skular gå igjennom.

V. Historie. › 11. Minstekrav.

Når det gjelder å ta med annet stoff i undervisningen, er en ikke bundet av normalplanen. Her prøver en åta med lesestoff som best høver for de ymse klassetrin og klasser.

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.

Når ein vel litteratur, må ein koma i hug at smaken og lesetrongen til borna gjennomgår steg som er nokolunde dei same for flest alle born, og ein må passa på å lata borna få såvori lesestoff som dei likar og som høver for utviklingssteget.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene.

1) Det som er satt med kursiv, hører til minstekravene og skal gjennomgås av alle skoler.

I. Mål.

For å nå dette mål må skolen ved høvelige arbeidsmåler få barna til å interessere seg for emner som er verdifulle, og som svarer til barnas utviklingstrin, og gi dem øving i: 1.

V. Soge. › 111. Rettleiing.

Den munnlege forteljinga og skildringa til læraren har mykje å seia på alle klassesteg.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… j, B: kj, ki, ky, skj, ski, sky, sj, gj, gi, gy, j, i ord ein vanleg råkar på. Arbeidsoppgåver: Å finna ord med ei nemnd rettskriving. Diktat. Avskrift. Utanåtavskrift. 4. Munnleg forteljing: Borna fortel om noko dei har sett eller høyrt. Læraren skriv opp det borna fortel, så nær opp til barnet si eiga framstelling som råd er. Læraren …

ein må passa på å la borna få såvori lesestoff som dei likar og som høver for utviklingssteget.

Arbeidsoppgåver: Å finna ord med ei nemnd rettskriving. Diktat. Avskrift. Utanåtavskrift.

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing. › 3. Rettskriving.

Meir verdfulle enn avskrifta er likevel arbeidsoppgåver som fremjar barnet si evne til å finna fram til stø og konsekvent rettskriving gjennom eige arbeid, men dei krev gjerne mykje tid, så ein ofte er nøydd til å ikkje ta med så mange slike oppgåver.

V. Historie. › 11. Minstekrav.

En gir oppgaver som best høver ved en slik prøve, og som er i samsvar med det planen legger mest vekt på, f.

4. å fortelja att¹ forteljingar og hendingar dei har opplevd,

111. Norsk» › ill. Rettleiing. › 1. Innleiing,

Særlig egnet for stille lesing er: stoff av underholdende art, stoff som barna skal huske og gjøre seg nytte av seinere, stoff som siden skal bearbeides for et eller annet formål.

Så langt råd er, skal en også hjelpe dem til å kjenne og forstå andre folks kultur og tenkemåte

Oppgavene blir til under klassens arbeid med emnet, elevene kan selv velge oppgavene, eller læreren kan gi dem.

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Læraren skriv opp det borna fortel, så nær opp til barnet si eiga framstelling som råd er. Læraren les opp. Klassa rettar og kjem med framlegg.

V. Soge › III. Rettleiing.

Elevane må få øving i å finna fram i handbøker og annan litteratur.

V. Historie. › I. Mål.

1. Opplæringa skal sette elevene i stand til å bruke vanlige handbøker og annen litteratur, så de seiv kan skaffe seg opplysninger og kunnskaper i historie også etteråt de er gått ut av skolen.

V. Historie. › II. Minstekrav.

Noen eksempler på stoff som en skal ta med i undervisningen og i leseboka (minstekrav) — skjematisk oversyn.