Ferdigheter og arbeidsmåter

Ordene settes sammen ved lydering, ikke ved staving.

5. » 200—250

III. Norsk › IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

2. Lesing — i denne og de følgende klasser skal elevene få øving i å lese både bokmål og nynorsk.

Både ved høgtlesing og stillelesing er det stor individuell skilnad.

III. Norsk › IV. Arbeidsplan for klassene. › 3. klasse.

… og kort konsonant. I 3. klasse gjennomgår en samme øvingsrekke som i første skoleår. (Se s. 51, avsn. b.) 2. Lesing: Stillelesing av lette, korte stykker. Høgtlesing av lengre stykker som krever forklaring. Repetisjon av innholdet gjennom leik. Arbeidsoppgåver: Tegning, modellering, svar på skriftlige spørsmål. Utfyllende lesing: Små bøker med eventyr, kortere fortellinger eller bøker med lett, sammenhengende innhold. Elevene …

2. Lesing: Still lesing med arbeidsoppgåver og høgtlesing. Nye arbeidsoppgåver: Utgreiing av hovudinnhaldet med stutte setningar. Noko dramatisering.

111. Norsk» › IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

Utfyllende lesing: Barna leser bøker på egen hånd øving i høgtlesing av et avsnitt av en bok som interesserer og i å fortelle resten av innholdet.

I. Mål.

å lese både bokmål og nynorsk med tydelig uttale og noenlunde riktig betoning, å forstå og gjengi l det de leser og å kunne skaffe seg kunnskaper ved lesing, 3.

111. Norsk» › IV. Arbeidsplan for klassene. › 1. klasse.

… lydene og lydtegnene, 2) kunne trekke dem sammen til ord og kunne lese korte setninger sammenhengende. Etteråt barna har fått leseboka, skal de ved hjelp av denne kunne: 1) skrive enkle avskrifter, 2) svare på lette spørsmål En skal i dette skoleåret prøve å fremme tale- og lesedyktigheten ved: 1) samtale, 2) høgtlesing og fortelling, 3) lesing, 4) tegning, klipping …

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

… må stadig la barna sammenlikne med de tilsvarende tilhøvene i dag, og en lar barna tegne noen av de gamle tingene ved siden av dem vi bruker. Barna får ei historisk lesebok. De bør få en del høvelige oppgåver som arbeid på skolen, men en må ikke overdrive her, og arbeidsoppgåvene må aldri være vanskeligere enn at barna lett og …

1. skrive enkle avskrifter,

Y. Historie. › 11. Minstekrav. › Rettleiing.

Det bør også være samband mellom historie og sang: I sangtimene lærer elevene sanger som høver til historiske emner, og som en synger i historietimene når det høver.

V. Historie. › 111. Rettleiing. › Arbeidsmåten.

Arbeidsoppgåvene kan være av flere slag: 1. Ved hjelp av leseboka eller annen litteratur l å finne svar på ymse spørsmål — muntlig eller skriftlig.

4. skoleår 150—200 ord pr. minutt.

Stillelesing:² 4. skoleår 150—200 ord pr. minutt. 5. » 200—250 —»— 6. » 250—300 —»— 7. » 300—400 —»—

III. Norsk › IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

Etter stillelesing kan en ta en arbeidsoppgåve, som viser om elevene forstår og kan innholdet av stykket.

111. Norsk» › ill. Rettleiing. › 1. Innleiing,

… så ord med flere konsonanter foran vokal: Eks.: mat med mi mor mur myk mæ mør mål stall sted stiv stur stygg stær stø står osv. Ordene skrives best opp i vertikale rekker. d. Jevn lesing. Den jevne lesing avhenger av om barna forstår ordene, kan samle dem i grupper, og lett kan tilegne seg innholdet. Særlig viktig for den …

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

b. Høgtlesing: Ein skal auka lesefarten med .at ein går grundig igjennom ljodinnhaldet i små bolkar. Slike øvingar må ikkje ta meir enn om lag 5 minutt av ein time.

111. Norsk» › ill. Rettleiing. › 1. Innleiing,

… av, må en råde til å innarbeide disse i enklest mulige forbindelsen 2 Vokalene og diftongene a-e-i-o-u-y-æ-ø-å-øy-ei-ai-au setter en etter konsonanter i denne rekkefølge: b-f-v-m, d-t-l-n-r-s, k-g-j. Dessuten øver en kj og skj. (Eks.: ba be bi bo bu by bæ bø bå bøy bei bai bau.) Vokalene og diftongene setter en foran konsonantene. (Eks.: am em im om um …

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

1. Taleøvingar: Vanskelegare ord i lesebokteksta skriv ein opp på tavla (eller på plansjar) og les.

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.

I dei to fyrste skuleåra bør ikkje læraren leggja noko større arbeid på å driva lesefarten opp, men meir på å få ein tydeleg artikulert uttale.

111. Rettleiing. › 1. Innleiing.

Den jevne lesing avhenger av om barna forstår ordene, kan samle dem i grupper, og lett kan tilegne seg innholdet.

111. Norsk» › IV. Arbeidsplan for klassene. › 1. klasse.

Kommer en ikke ut med stykket eller avsnittet i en time, må læreren lese resten for barna, så de får en naturlig avslutning på lesetimen.

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.

Det som helst hindrar ei tydeleg og god lesing, en I. uturvande lange opphald, 2. oppattak, 3. overspringingar, 4. å setja til ord, 5. brigde.

2. å lesa både bokmål og nynorsk, med tydeleg uttale og nokolunde rett tonelag,

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Døme på arbeidsoppgåver i still lesing: Å dela stykket opp i bolkar med høvelege overskrifter. Eit stutt munnleg eller skriftleg samandrag av innhaldet. Svar på spørsmål om innhaldet i stykket. Teikningar.

å skjøna og fortelja att¹ det dei les

Etter stillelesing kan en ta en arbeidsoppgave, som viser om elevene forstår og kan innholdet av stykket.

V. Soge › 111. Rettleiing.

Med leseboka eller annan litteratur l til hjelp å finna svar på ymse spørsmål munnleg eller skriftleg.

V. Soge. › III. Rettleiing.

Det er mykje om å gjera i sogeopplæringa å setja elevane i stand til å skaffa seg historiske opplysningar og kunnskapar som interesserer dei, eller som dei har bruk for. Dette kan ein få gjort med handbøker og andre hjelperåder.

V. Soge. › 111. Rettleiing.

1. Med leseboka eller annan litteratur 1 til hjelp å finna svar på ymse spørsmål munnleg eller skriftleg.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… og der det er tydeleg stans. 1. Taleø vingar: Øving av vanskelegare ord. 2. Lesing: Still lesing med arbeidsoppgåver og høgtlesing. Nye arbeidsoppgåver: Utgreiing av hovudinnhaldet med stutte setningar. Noko dramatisering. Utfyllande lesing : Bøker med meir fagleg innhald i samband med dei andre faga. 3. Rettskriving: E — æ, vanskelegare tilfelle. Framhald med å øva o — u, stutt …

III. Norsk. › II. Minstekrav.

Både i still-lesing og i høgtlesing må ein halda innhaldet for å vera for vanskeleg dersom borna ikkje kan svara på om lag 75 pst. av kontrollspørsmåla.

Slike pst.-tall er ført opp i parentes flere steder i planen og gir noen rettleing om hva elevene gjennomsnittlig kan greie, men en må både

V. Historie. › I. Mål. › n. Minstekrav.

Det stoff som hører til minstekravene (d. e. det stoff som skal gjennomgås) l , er satt med kursiv i arbeidsplanen.

V. Historie. › 111. Rettleiing.

Gruppene eller hver enkelt elev i gruppa kan lage hver sin del av en fellesoppgåve (klasseoppgave eller gruppeoppgave).

V. Soge › III. Rettleiing.

Gruppene eller kvar einskild elev i gruppa kan laga kvar sin del av ei sams oppgåve (klasseoppgåve eller gruppeoppgåve).

III. Norsk › IV. Arbeidsplan for klassene. › 2. klasse.

I annet skoleår skal barna være noenlunde sikre i å høre skilnaden mellom sj og kj, og i å uttale disse lydene.

V. Historie. › III. Rettleiing.

En kan også gi enkelte elever selvstendige oppgåver å arbeide med.

5. Stilskriving: Små stilar.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… gy, /'. Dobbelmedlyd: Å setja saman to ord (alltid) og avleiingsendingar (N: lettleik, letna. B: letthet, letne). 4. Stilskriving: Fri stil. Stilskriving om emne som interesserer det einskilde barnet. Gruppestil. Klassa eller grupper av klassa lagar samlehefte om emne som interesserer. Ein kan illustrera stilane. 5. Grammatikk: Ordklasser: Pronomen ein vanleg råkar på: personlege pronomen, refleksivt pronomen seg, dei ymse …

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… vakker og vitug høgtlesing for kameratane. Utfyllande lesing: Bøker. Faglitteratur. 3. Rettskriving: Ein tek opp att det ein treng av rettskrivings læra. 4. Stilskriving: Fri stil. Gruppestil. Referatstil. Telegramstil. Lysing. Søknader. Samskipnad — referat. Ordning av klassetilstellingar (program, plakatar) o. 1. 5. Grammatikk: Å ta opp att heile grammatikken. Nytt : omsijnsled, tid-led, stadled, apposisjon, mål-led- Arbeidsoppgåver: sjå 6. skuleåret. …

Leik og leikesaker.

I. Mål.

Minstekravet i rettskrivingen i det hele må eventuelt fastsettes nøyere ved godkjente ordpensa.

når dei får stø seg til arbeidsboka,

Y. Historie. › 11. Minstekrav.

eks.: 1) Ved hjelp av leseboka i historie eller ei høvelig handbok å finne svar på spørsmål som læreren gir.

Å øva opp pusten ved å lesa lange rekkjer på ein pust. Å uttala lang og stutt medlyd tydeleg.

111. Norsk» › ill. Rettleiing. › 1. Innleiing,

En gir også nødvendig rettleiing i å bruke stemmen riktig.

1. samtale,

111. Norsk» › 4. skoleår

… N gjelder det begge målformer. Minstekravet i rettskrivingen i det hele må eventuelt fastsettes nøyere ved godkjente ordpensa. 2 Elevene skal lære å bruke en høvelig ordliste. (Alfabetet må de lære utenat.) 3. Stilskriving. Undersøkinger har vist at barna i slutten av 7. skoleår gjennomgående skriver stiler på ca. 290—380 ord, og at de gjennomsnittlig skriver ca. 95 pst. av …