Ferdigheter og arbeidsmåter

11. Minstekrav.

l 1 Der en har ei bygdebok, kan den være til god hjelp for læreren.

Skolen bør være godt utstyrt med høvelige læremidler: kart, billedstoff av ymse slag (historiske plansjer, bilder for balloptikon, og om mulig film), ymse slag gjenstander

V. Historie. › 111. Rettleiing.

… skildringer fra krigshistoria, bør en holde fram at krigen etter hvert er blitt en stadig større folkeulykke og hindring for kulturen (seiv om den vel …

V. Soge. › 11. Minstekrav.

d.: 1. Ved hjelp av leseboka eller ei høveleg handbok å finna svar på spørsmål som læraren gjev.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… går ein igjennom stoffet ved at læraren fortel og skildrar, med lesing i leseboka, med utfyllande lesing og med høvelege arbeidsoppgåver på skulen og heime. …

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Etter at borna har fått leseboka, skal dei ved hjelp av denne boka kunna: 1. skriva einfelte avskrifter, 2. svara på lette spørsmål.

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

I det vesentlige gjennomgår en stoffet ved at læreren skildrer og forteller, ved lesing i leseboka, ved utfyllende lesing og ved høvelige arbeidsoppgåver på skolen …

Eks. på arbeidsoppgaver i stillelesing: Oppdeling av stykket i avsnitt med passende overskrifter. Et kort muntlig eller skriftlig sammendrag av innholdet. Svar på spørsmål angående

Utfyllende lesing: Barna leser bøker på egen hånd — øving i høgtlesing av et avsnitt av en bok som interesserer og i å fortelle resten

En må ved valg av litteratur være oppmerksom på at barns smak og behov for lesing gjennomgår trin som er noenlunde de samme for de

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.

Ein må difor ta med emne som klarar opp ymse sider av livet såleis som det var og er i sitt rike mangfelde på heimstaden …

skal vekke og utvikle språkkjensla og språkbevisstheten hos elevene og hjelpe dem til å forstå tanker og kjensler som har fått uttrykk i språket.

III. Norsk. › II. Minstekrav. 1 › Innleiing.

4. Leseverket skal innehalda eit nøye avmåta utval av skildringar av ideal-menneske til å stetta den naturlege trongen som borna har til å læra å …

Formen av bokstavene og måten en skriver dem på er i samsvar med undersøkinger ved Winnetka-skolen i U.S.A. og med kontrollprøver ved Tøyen skole. Oslo.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Eit stutt munnleg eller skriftleg samandrag av innhaldet.

III. Norsk. › II. Minstekrav. 1

… det gjeld lesefarten ved slutten av siste skuleåret, kan ein nemna desse tala: høgtlesing’ 2 160—180 ord i minuttet. still-lesing 3 300—400 ord i minuttet.

III. Norsk › II. Minstekrav. 2

» 300-400 — »— b. Innholdsoppfatning: Elevene skal kunne gjengi innholdet av lettere stoff som de har gjennomgått ved høgtlesing eller stillelesing.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… eller skriftleg samandrag av innhaldet. Svar på spørsmål om innhaldet i stykket. Teikningar. b. Høgtlesing: Ein skal auka lesefarten med at ein går grundig igjennom …

III. Norsk › II. Minstekrav. 2

1. Lesing, a. Lesefart: En må ta sikte på å nå en høvelig lesefart både ved høgtlesing og stillelesing.

111. Norsk»

… prosa eller poesi forstandig og greitt, 6) å få klar sammenheng i samtale, fortolling, lesing eller skriftlig framstilling, 7) å skrive ortografisk riktig de alminnelige …

V. Historie. › 111. Rettleiing.

Hver elev må ha ei illustrert lesebok i historie og ei høvelig bok til å føre inn arbeidsoppgåvene i.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 1. klasse.

Lesestykkene bør i første skoleår i størst mulig grad danne leseenheter leksjoner.

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Døme på arbeidsøving: Å teikna og klippa ball, dokke, barn i leik, gjerde, flaggstong o. m.

111. Rettleiing. › 1. Innleiing.

Barna skal f. eks. få lov til å «leike seg» gjennom innholdet av et lesebokstykke, som egner seg til det.

I dette skuleåret skal ein freista fremja tale- og lesedugleiken med 1. samtale, 2. høgtlesing og forteljing, 3. lesing, 4. teikning, 5. leik.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Jamsides med dette må ein byggja på samtidsskildringar i litteraturen avmåta for alderssteget.

III. Norsk › I. Mål.

3. å skrive greitt, naturlig og noenlunde språkriktig (og med noenlunde riktige skilletegn) om emner som hører til alderstrinets erfaringsog kunnskapsområde.

111. Norsk»

For å nå dette mål må skolen ved høvelige arbeidsmåter få barna til å interessere seg for emner som er verdifulle, og som svarer til …

IV. Heimstadlære. › III. Rettleiing.

Fortelling og skriftlig framstilling slutter seg på naturlig måte til heimstadlæren.

6. å få klar sammenheng i samtale, fortelling, lesing eller skriftlig framstilling,

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 8. Noreg 1660—1814.

Ein fylgjer ei serskild sak frå bondeklage til kongeleg avgjerd.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 7. klasse.

… 2) Det skal bygges en ny vei i bygda: Følg den saka på samme måten. 3) Det blir reist krav om en ny lov om …

Forma, klippa, teikna dyr. Økslinga hjå plantar, dyr og menneske skal ikkje takast opp som sjølvstendig undervisningsemne. Men borna må få saklege og rette svar

V. Historie. › 111. Rettleiing.

Oppgåvene blir til under klassens arbeid med emnet, elevene kan seiv velge oppgåvene, eller læreren kan gi dem.

V. Historie. › I. Mål. › n. Minstekrav.

Å greie ut om et emne elevene har hatt som arbeidsoppgåve på skolen når de får støtte seg til arbeidsboka, og de seiv får velge …

V. Soge. › III. Rettleiing.

… om noko dei har sett eller lesi, fyrst og fremst om emne som serleg har interessert dei, og så om emne som alle eller sume …

Ein let borna samla alle slike arbeid i ei arbeidsbok.

V. Soge. › 111. Rettleiing.

… no ikkje kjem så ofte som før), og at det er arbeid og samarbeid i fredstid som gjev varande framgang i åndeleg og materiell kultur.

111. Norsk. › I. Mål.

Der det ikkje står noko serleg teikn, gjeld det båe målformer.

III. Norsk › II. Minstekrav. 2

290 —380 ord, og at de gjennomsnittlig skriver ca. 95 pst. av alle ordene riktig.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

… alminnelige ord, stum g (B: farlig, seige, — N: farleg, tidleg), bøyings- former (B: brenne —brente, stygg —stygt, moden—modne, — N: brenna—brende, stygg —stygt, mogen—mogne).

IV. Heimstadlære. › 111. Rettleiing.

Barnet får sjølv få fram, laga, syna fram, dramatisera, alt så einfelt og naturleg som barnet sjølv ser og skjønar det.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 1500—1660.

… selde av det dei produserte på gardane sine, til dei som berre dreiv bergverk, handel, arbeid ved sagbruk. Dette går ein nøgnare igjennom i kyrkjesoga.

Utfyllende lesing: Høvelige bøker med lettlest faglig innhold i tilslutning til andre fag.

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

I dette skuleåret skal ein freista fremja tale- og lesedugleiken med 1) samtale, 2) høgtlesing og forteljing, 3) lesing, 4) teikning, 5) leik.

V. Historie. › 111. Rettleiing.

Arbeidsoppgåvene kan være av flere slag: 1. Ved hjelp av leseboka eller annen litteratur l å finne svar på ymse spørsmål — muntlig eller skriftlig.

6. å få samanheng i samtale, forteljing, lesing eller skriftleg utgreiing,

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

I dette skuleåret skal ein freista fremja tale- og lesedugleiken med 1. samtale, 2. høgtlesing og forteljing, 3. lesing, 4. teikning, 5. leik.

III. Norsk. › II. Minstekrav.

Både i still-lesing og i høgtlesing må ein halda innhaldet for å vera for vanskeleg dersom borna ikkje kan svara på om lag 75 pst. …

Historiske detaljer som lærestoff må en derfor innskrenke til det aller nødvendigste.