Ferdigheter og arbeidsmåter

Med utgangspunkt i det kunnskapsstoffet barna har fått i heimstadlæren, skal undervisningen gi dem et bilde av dagliglivet i Norge i «våre besteforeldres tid» (1870—80—90-årene).

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Med opptak i det kunnskapsstoffet borna har fått i heimstadlære skal opplæringa gjeva dei eit bilete av kvardagslivet i Noreg i «våre besteforeldre» si tid …

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

I det vesentlige gjennomgår en stoffet ved at læreren skildrer og forteller, ved lesing i leseboka, ved utfyllende lesing og ved høvelige arbeidsoppgåver på skolen …

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Hardår og jobbing, g. Kielfreden og riksmøtet på Eidsvoll: Grunnlova (17.mai 1814): Fortel og gå igjennom grunndraga i grunnlova.

III. Norsk. › I. Mål.

å skriva greitt, naturlig og nokolunde målrett (og med nokolunde rette skiljeteikn) om emne som høyrer til røynsle- og kunnskapsområdet på alderssteget.

der ca. 90 pst. av orda er rett skrivne. (Ein tel då med alle orda, endå om dei finst fleire gonger i same stilen.

IV. Heimstadlære. › III. Rettleiing.

Det skal utvikles og lære ved selvsyn og selvarbeid.

Det skal gjennom åtgåing læra å fylgja livet på staden.

V. Soge › 111. Rettleiing.

Skulen bør vera godt budd med høvelege læremiddel, kart, bilete av ymse slag (historiske plansjar, bilete for balloptikon, og film om det er råd), ymse …

Utfyllende lesing: Små bøker med kortere fortellinger eller eventyr.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Anna stoff som er nemnt i planen, høyrer ikkje til minstekrava.

III. Norsk › III. Rettleiing. › 1. Innleiing.

Viktig er det å gi elevene noen rettleiing i å nytte hjelpebøker, vanlige handbøker og boksamlinger, så en også på denne måte venner elevene til …

Viktig er det å gi elevene noen rettleiing i å nytte hjelpebøker, vanlige handbøker og boksamlinger, så en også på denne måte venner elevene til

Ein må difor ta med emne som klårar opp ymse sider av livet såleis som det var og er i sitt rike mangfelde — på

III. Norsk. › II. Minstekrav. 1

b) Å skjøna innhaldet. Både i still-lesing og i høgtlesing må ein halda innhaldet for å vera for vanskeleg dersom borna ikkje kan svara på …

111. Norsk. › I. Mål.

Både i still-lesing og i høgtlesing må ein halda innhaldet for å vera for vanskeleg dersom borna ikkje kan svara på om lag 75 pst. …

c. Barna får daglig øving i å skrive på veggtavla og finne igjen de samme ordene på plansjene

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 7. klasse.

I det vesentlige gjennomgår en stoffet ved at læreren skildrer og forteller, ved lesing i leseboka, ved utfyllende lesing og ved høvelige arbeidsoppgaver på skolen …

V. Historie. › 111. Rettleiing.

… skape ulyst og motvilje hos elevene, istedenfor at undervisningen skulle fremme lysten til og interessen for historisk lesing og arbeid med faget i det hele.

V. Historie. › III. Rettleiing. › Læremidler.

… balloptikon, og om mulig film), ymse slag gjenstander og modeller, litteratur til utfyllende lesing (klassesett), handbøker (enkelte eksemplarer) o. a. Har en høve til det, …

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… uttala lang og stutt med- Ijod tydeleg. 2. Lesing: Borna les lette, stutte stykke stilt. Lengre stykke som treng utgreiing, les dei høgt. Ein tek …

111. Norsk» › IV. Arbeidsplan for klassene. › 3. klasse.

Oppøving av pusten ved å lese lange rekker på en pust.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Læraren må stendig la borna samanlikna med dei tilsvarande tilhøva i dag, og ein let borna teikna nokre av dei gamle tinga jamsides med dei …

V. Soge. › 11. Minstekrav.

Her prøver ein å ta med lesestoff som best høver for dei ymse skuleåra og klassene.

111. Norsk. › I. Mål.

… situasjonar, 4) å fortelja att 1 forteljingar og hendingar dei har opplevt, å bruka røynslene og kunnskapane sine i munnleg eller skriftleg utgreiing, 5) å …

Små stilar eller avskrift.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

Utfyllende lesing: Barna leser bøker på egen hand — øving i høgtlesing av et avsnitt av en bok som interesserer og i å fortelle resten …

stykke som er lette å skjøna for borna, skal ein helst nytta til still lesing.

En må derfor ta med stoff som kaster lys over ymse sider av livet slik som det var og er i sin rike mangfoldighet —

III. Norsk › III. Rettleiing. › 1. Innleiing.

En må derfor ta med stoff som kaster lys over ymse sider av livet slik som det var og er i sin rike mangfoldighet — …

III. Norsk. › II. Minstekrav. › Innleiing.

Ein må difor ta med emne som klårar opp ymse sider av livet såleis som det var og er i sitt rike mangfelde — på …

V. Historie. › 111. Rettleiing. › Arbeidsmåten.

Elevene må få øving i å finne fram i handbøker og annen litteratur.

V. Historie. › 11. Minstekrav.

… — mens de forteller — kan støtte seg til noen korte notater som de har gjort. 1 I avsnitt 111 os IV er det gitt …

ved lesing i leseboka,

V. Soge. › I. Mål.

d.; 1) Ved hjelp av leseboka eller ei høveleg handbok å f inna svar på spørsmål som læraren gjev.

Nokre døme på stoff som ein skal ta med i opplæringa og i leseboka (minstekrav) — skjematisk oversyn.

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

I dette skuleåret skal ein freista fremja tale- og lesedugleiken med 1) samtale, 2) høgtlesing og forteljing, 3) lesing, 4) teikning, 5) leik.

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… helst gummiert papir (så ein lett kan lima det inn i arbeidsbøkene). Leikarplassen: Ute tek ein ymse ordningsøvingar. Ball-leikar. Himmelretningar, vinstre, høgre Leik o g …

Born likar å leika,

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.

Borna må ha ei lesebok (leseverk) med stoff som høver på det alderssteget borna er.

III. Norsk. › II. Minstekrav.

Tala gjev noko rettleiing om kva borna jamtover kan greia, men ein må her og seinare vera merksam på at skilnaden på klassene kan vera …

V. Historie. › 111. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

… 1910. Ententen. Alliansen. Arbeidet mot krigen — fredsbevegelsen, arbeiderbevegelsen. 17. Verdenskrigen 1914 — 18 (kort). Versaillesfreden. Folkeforbundet, Fridtjof Nonsens innsats der. Den russiske revolusjon 1917.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

5. Stilskriving: Barna skriver om det som interesserer dem.

Diktat. Utenatavskrift.

III. Norsk. › I. Mål.

… situasjonar, 4) å fortelja att 1 forteljingar og hendingar dei har opplevt, å bruka røynslene og kunnskapane sine i munnleg eller skriftleg utgreiing, 5) å …

I andre skuleåret skal dei vera nokolunde støe i å høyra skilnaden mellom sj og kj

Den historiske leseboka skal ein berre bruka til stønad for arbeidet i skulen — som lesebok og som handbok.

med bruk av bilder og ting av ymse slag som hjelper til å gjøre stoffet anskuelig og forståelig.

Svar på spørsmål om innhaldet i stykket.