Ferdigheter og arbeidsmåter

KVARDAGEN FOR BARN

Heimkunnskapsstoff er teke inn på 1.3. klassesteget, elles må spørsmål om heim og familie sjåast i samanheng med fagplanen i heimkunnskap.

Mål

Emnet må sjåast i samanheng med tilsvarande emne i planane for kroppsøving og heimkunnskap.

LITTERATUR › 7.-9. klasse

Djupare innsyn i nokre tekstar gjennom enkel tolking og analyse.

LITTERATUR

Det bør være en fast ordning at elevene vurderer positive og negative sider ved sin lesemåte som har egen i skolen.

LITTERATUR

Dessuten må elevene få lese om minoritets- og innvandrerkulturer – bakgrunn og livsvilkår nå – for å kunne leve seg inn i situasjonen til nye folkegrupper her i landet.

ANDRE RELIGIONER OG LIVSSYN › Mål

• la elevene lese litterære tekster som setter engasjement, gir leseglede og estetiske opplevelser og stimulerer leselysten

GRUNNLEGGENDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Elevene må få bruke den tiden de trenger for å lære å lese, og få nye tid til lesetrening, slik at de øver opp leseferdigheten.

Mål

Undervisninga i norsk skal utvikle elevane si evne til å lytte, snakke, lese og skrive, slik at dei greier å oppfatte andre og sjølv uttrykkje seg sikkert og variert gje elevane høve til aktiv språkleg samhandling - til å kommunisere i ulike samanhengar og for ulike formål

Mål

- la elevane lese litterære tekstar som skaper engasjement, gjev leseglede og estetiske opplevingar og stimulerer leselysta utvikle elevane si evne til å oppfatte, oppleve og verdsetje innhald og språk i skjønnlitteratur, andre tekstar og medium

Mål

Spørsmål som elevane er opptekne av, og emne som dei arbeider med, bør drøftast i klassen.

Spørreleker, fabulere, samtale, diskutere, studere, vurdere, kritisere.

NATURGRUNNLAG, NÆRINGS- OG ARBEIDSLIV OG ØKONOMI

En må drøfte framtidig utvikling når det gjelder arbeid, fritid og utdanning.

SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET

Her kan elevene gi skriftlige vurderinger av det de har sett, hørt eller lest.

SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET › 1.-3. klasse

Større utgreiinger, artikler, skreve innlegg, foredrag, taler; søknader, formelle brev, journalistikk m.m.

SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET › 1.-3. klasse

Tekster knyttet til: her-og-nåsituasjoner, nærmiljøet, spenning, konflikt, fantasi og drøm, sansing, limer og opplevelse, bilder, musikk.

Elevane skriv korte svar på spørsmål til tekst, tekstar teikneseriar o.l.

SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET

Elevene og/eller læreren kan forme ut skriveoppgavene innenfor oppgitte rammer eller temaer.

KOMMUNIKASJON, DRAMA, BILDE OG MEDIER

klasse Drama: utforske og eksperimentere med dramatiske uttrykksformer, improvisa- sjon, rollespill, mime. Bildeteater, dukketeater, enkel dramatisering.

MUNNLEG BRUK AV SPRÅKET

… improvisasjon, og bruke dei saman med lyd, musikk og rørsler. Gjennom dramatisering får elevane på mellomsteget og ungdomssteget etter kvart kjennskap til dramatisk formspråk og dramatiske uttrykksformer. Elevane bør få spele teater. Andre munnlege sjangrar: Elevane bør få arbeide med ulike formelle munnlege aktivitetar som intervju, referat, møteleiing, diskusjon og foredrag. Slike aktivitetar går naturleg inn i klasse- og elevrådsarbeidet, …

Å STUDERE SAMFUNNET

Elevene må få erfaring i å sette opp problemstillinger og i ulike måter å samle inn, bearbeide, vurdere og presentere informasjon på.

UTFORSKING AV OMGIVELSENE › 1.-3. klasse

Andre måter å samle informasjon på: Intervju – stille enkle spørsmål, notere svar. Lese bilder og kart. Bruke oppslagsbøker.

LITTERATUR

Dei må oppmuntrast til å låne bøker og gjere seg nytte av oppslagsbøker o.a.

Mål

Ein må peike på framtidsutsikter og utfordringar, og freiste å vekkje interesse og medansvar hjå elevane for utviklinga av framtidssamfunnet.

ULIKE TEKSTER

Skolen skal også gi dem grunnlag for å være med og forme framtiden på en aktiv og ansvarlig måte.

Mål

Arbeidet med faget må gjere sitt til at elevane gradvis kan utvide samfunnsperspektivet og samfunnsansvaret sitt til å gjelde stadig vidare sosiale samanhengar.

GRUNNLEGGJANDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Arbeidet med litteratur skal stimulere leselysta, formidle kunnskap og gje elevane gode språklege førebilete.

VERDEN UTENFOR EUROPA

Emnet skal gi eleven kunnskaper om verden utenfor Europa, om de ulike verdensdeler og et utvalg av land og regioner.

EUROPA OG ANDRE VERDENSDELER

Arbeidet med emnet skal gi elevene kjennskap til et utvalg av land i Europa og i andre verdensdeler.

KOMMUNIKASJON, DRAMA, BILDE OG MEDIER › Mål › Lærestoff og progresjon

Elevene må få kjennskap til utvalgte land i Europa og til et utvalg av ulike land og regioner i verden.

KOMMUNIKASJON, DRAMA, BILDE OG MEDIER › Mål › Lærestoff og progresjon

Samlet skal dette gi elevene grunnleggende kunnskaper om og oversikt over verden.

GRUNNLEGGENDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Motorisk trening (skriving og tegning) hører med til de skal lære bokstavene.

MEDIER OG EDB › Vurdering: › 7.-9. klasse

Størst opplegg eller prosjekter om viktige mønstre eller om mediene som fenomen.

SAMSPEL OG SAMARBEID MELLOM MENNESKE › 1.-3. klasse

Å lære om seg sjølv: Enkel personlære. Ulikskap - likeverd. Jamstelling mellom kjønna.

Spørsmål som er knytte til ungdomstida og livssituasjonen for dei unge, høyrer inn under dette hovudemnet.

MUNTLIG BRUK AV SPRÅKET

Samtale og fortelle: Slåtten må legge til rette sosiale situasjoner som naturlig fremmer bruk av samtale og fortelling.

ANDRE RELIGIONER OG LIVSSYN › Mål

- utvikle elevenes evne til å lytte, snakke, lese og skrive, slik at de greier å oppfatte andre og selv uttrykke seg sikkert og variert

GRUNNLEGGJANDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING › 1.-3. klasse

Samtale, fortelje, lytte til høgtlesing, dramatisere, lese sjølv, skrive sjølv.

UTFORSKING AV OMGIVELSENE › 1.-3. klasse

Andre måter å samle informasjon på: Intervju – stille enkle spørsmål, notere svar.

Mål

Det er naudsynleg å ha godt utbygde skolebibliotek og læremiddelsamlingar.

Mål

Godt utbygt skolebibliotek og variert utval av læremiddel er viktig for undervisninga i samfunnsfag.

UTFORSKING AV OMGJEVNADENE › 4.-6. klasse

Andre måtar å samle informasjon på: Intervju stille målretta spørsmål. Lage enkle spørjeskjema og tolke resultat. Bruke bibliotek og andre informasjonssenter, få opplysningar gjennom edb.

GRUNNLEGGJANDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Men elevane må og få hjelp til å utnytte teknologien når dei sjølv skal uttrykkje seg.

GRUNNLEGGJANDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING › 4.-9. klasse

115 Framhald av grunnleggjande lese- og skrivetrening for dei som treng det. Tekstar og språksituasjonar avpassa etter alderssteget.

UTFORSKING AV OMGJEVNADENE › 4.-6. klasse

Prosjekt: Få øving og røynsle i å setje opp problemstillingar, planleggje og gjennomføre prosjekt. Samtale om resultata og vurdere arbeidsmåten.

Mål

… slags læremiddel. Skolen må ha nok materiell til aktiv og konkret undervisning i alle delar av orienteringsfaget. Det er naudsynleg å ha godt utbygde skolebibliotek og læremiddelsamlingar. Skolen treng utstyr til naturfagundervisninga, medieundervisninga, kart, atlas, globus, plansjar, oversikter, biletmateriell, klipparkiv o.a. Skolen treng og eit allsidig utval av faktabøker, tilpassa elevane sitt nivå. Lærebøkene må vere mest mogleg ajourførte. Læremiddel

ULIKE TEKSTER › Læremidler

… på mange slags læremidler. Skolen må ha nok materiell til aktiv og konkret undervisning i alle deler av orienteringsfaget. Det er nødvendig å ha godt utbygde skolebibliotek og læremiddelsamlinger. Skolen trenger utstyr til naturfagundervisningen, metodeundervisningen, kart, atlas, globus, plansjer, oversikter, bildemateriell, filmprojektor osv. Skolen trenger også et utvalg aviser og fagtidsskrifter, tilpasset elevenes nivå. Lærebøkene må være mest mulig ajourført.

MUNNLEG BRUK AV SPRÅKET

- framføre ulike typar tekstar, både eigne og andre sine

Mål

Saman vurderer elevane og læraren prosess og produkt ut frå visse kriterium.

SAMSPEL OG SAMARBEID MELLOM MENNESKE › 4.-6. klasse

Å lære om seg sjølv: Ansvar for eiga utvikling og læring. Kritisk vurdering. Ulikskap - likeverd. Jamstelling mellom kjønna.

SKRIFTLEG BRUK AV SPRÅKET

… fram kven som er mottakar av innhaldet, og kva formålet er. Dette skrivearbeidet bør, så langt det er råd, gå inn i konkrete og meiningsfylte samanhengar. Ofte kan det knytast til andre fag. Elevtekstar er og nyttig arbeidsstoff i språklæra, der elevane skal klargjere og vurdere form og verkemiddel i språket. Skrive, lese, framføre: Skriving heng nøye saman med litteraturarbeid. …