Ferdigheter og arbeidsmåter

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Lokaliseringslesing bruker ein når ein vil finne ei bestemt opplysning i ein tekst, det kan vere eit tal, eit namn e.l.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Når den enkelte bokstav skal læres, vekkes først interessen for bokstavlyden.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Elevane må. derfor stimulerast fil sjølv å gjere seg kjende med nye ord og uttrykk.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Lesing:

Lesestoff: Lesing av ymse slag litteratur. Større kjennskap til forfattarar og bakgrunn. Avislesing.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Det gjeld utvikling av evna til å lyde, av eige talespråk, evna til å oppfatte tale, tyde bilete og til å hugse.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDS- OG LÆRESTOFF

Slike leseøvinger bør gå inn som en del av skriveundervisningen.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

En del av det forberedende arbeid blir en systematisk utviding av det generelle ordforråd.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › SAMFUNNSKUNNSKAP

Bak alt som er annleis, i ytre forhold, i utsjånad, og i tru og tenkjemåte, må elevane lære å forstå at dei finn menneske som dei sjølve.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › SAMFUNNSKUNNSKAP

Her kan ein samanlikne med dei forholda vi lever under, og komme inn på det vi kan gjere for å gje hjelp til dei som treng det.

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › LÆRESTOFF

Menneskets liv og arbeid i hjem og samfunn, før og nå, lokalt, nasjonalt og globalt.

a. Heimstadlære › ARBEIDSMÅTAR

Samtidig vil det vere naturleg for elevane å skrive om same emna.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTER

Et koordinert opplegg for samfunnsfag kan også bygge på emneundervisning.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTER

Fra samfunnskunnskap vil det være naturlig å ta med følgene av industrialiseringen når det gjelder bosetting, sysselsetting og dagligliv.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 2. Munnleg bruk av språket

Taleopplæringa bør ha ein sentral plass i norskfaget.

Norsk m/skriftforming › LÆRESTOFF › 1.-3. klassetrinn

Sansetrening. Retningsøving. Muntlig fortelling. Utvidelse av ordforråd. Spørsmål og samtale. Lyder og lydtegn. Sammentrekning. Gjenkjennelse av ord og setninger. Bruk av språket i sosiale situasjoner.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… fjernsynsprogram. Å gjere greie for innhaldet i tekst ein har høyrt eller lese. Å gjere greie for resultatet av gruppearbeid. Enkle talar, t.d. velkomst- og takketalar. Elevforedrag. Diskusjonar, innleiing til diskusjonar, møteteknikk. Ein bør sjå dette i samanheng med samarbeid i skolen, og prøve å gje elevane det formelle grunnlaget for at dei skal kunne gjere seg gjeldande. Dei må …

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER

Nederste kant av skriveboka kan ved loddrett skrift være omtrent parallell med bordkanten.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER

Det lønner seg å innøve nye typer og sammenbindinger med skriveredskap som tvinger fram store former, og som tydelig viser hvordan bevegelsene blir utført.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

Ved overgang frå trykkbokstavar til skrivebokstavar og sidan ved overgangen til samanhangande skrift er det viktig at læraren i samarbeid med elevane finn fram til det som er nytt, og legg til rette høvelege øvingar og arbeidsoppgåver.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

Skriftvariantar og ulike skrifttypar bør elevane få kjennskap til på høgare steg, både som grunnlag for å velje ei personleg handskrift og som øving i å lese skrifta til

Norsk m/skriftforming › ARBEIDS- OG LÆRESTOFF

… for at elevene skal kunne utvikle ledige skrivebevegelser. Etter hvert prøver en å finne fram til en størrelse på bokstavene som faller naturlig for hver enkelt elev. Skrivebokstaver og sammenhengende skrift læres siden. Tidspunktet vil være avhengig av elevenes skrivemotoriske utvikling og av deres leseferdighet. I tredje skoleår regner en med at flertallet av elevene kan begynne å lære skrivebokstaver …

VURDERING

Etter målet for undervisninga i orienteringsfaget er det utviklinga til eleven og evna til allmenn livsorientering ein skal vurdere.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › SAMFUNNSKUNNSKAP › 4.-6. klassetrinn

Undervisningen skal ta utgangspunkt i elevenes eget miljø. Stoffet knyttes til situasjoner som elevene kjenner og forstår ut fra sin egen erfaring.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 2. Muntlig bruk av språket

Studielesning — informasjons lesning vil si aktiv læring gjennom lesning.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

- lage lister etter eit visst system (alfabet, tal, slag, storleik osv.)

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Hjelpeboka i studieteknikk må derfor ha øvingsstoff, men elevane bør og fa lov til å streke under og notere i lærebøkene sine.

a. Heimstadlære › LÆREMIDDEL

Det læraren seier, bør i første rekkje hjelpe elevane til sjølv å leggje merke til og sjølv å gjere seg sine tankar, og dermed hjelpe dei til både å stille spørsmål og gje svar.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 4. Skriftleg bruk av språket

God skriftleg framstelling skal vere ekte og klår og merkt av fantasi og originalitet. Det krevst god disposisjon, korrekt ortografi og teiknsetjing.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

… på spørsmål frå tekst elevane har lese eller høyrt. Studiar av tala eller trykt tekst. Replikkforming i enkel dramatisk verksemd. Omsetjing. Enkel fri forming. Ordforklaringar. Forteljing til bilete. Ulike typar av referat. Språkhistorie: Hovuddraga i norsk språkhistorie. Skriftlege øvingar: Vidareføring av arbeidet frå 8. steget. Litteratur: Vidareføring av arbeidet frå 8. steget. På dette klassesteget bør ein i tilknyting til …

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 4. Skriftlig bruk av språket

Det er derfor om å gjøre å understreke at det skapende element er grunnleggende og må framelskes på alle utviklingstrinn.

a. Heimstadlære › ARBEIDSMÅTAR

Samtidig vil det vere naturleg for elevane å skrive om same emna.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Elevane bør venjast til å observere, skildre og definere.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Lesing:

100 # Sjølvlaga artiklar og kronikkar. Leseøving som i tidlegare skoleår. Større krav til kritisk holdning. Etisk, estetisk vurdering. Sannsynsvurdering. Halde innleiing til diskusjon. Halde førebudde diskusjonsinnlegg. Sakleg debatt (dialogforma). Lesestoff og oppgåver blir differensierte etter kva elevane kan makte.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › SAMFUNNSKUNNSKAP

Elevane må få sleppe til med diskusjon og aktivt meiningsskifte.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Stillelesing må komme inn alt på første steget og bør etter kvart få ein stadig breiare plass.

Norsk m/skriftforming › VURDERING

Kvart skoleår bør ein ta eit par skriveprøver som kan vere til hjelp for vurdering av skriftutviklinga på lengre sikt.

Norsk m/skriftforming › LÆREMIDDEL › 3. Hefte til innøving av elementær leseteknikk.

3. Hefte til innøving av elementær leseteknikk. Dei treng ikkje ha illustrasjonar i samband med øvingane, men kan heller ha blanke sider som elevane sjølv kan teikne på.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › GEOGRAFI

klassesteget På barnesteget bør ein og gje plass for emne som gjev eit tverrsnitt av livet på jorda, der ein kan samanlikne tilhøva i vårt eige land med tilhøva andre stader i verda - særleg i «utviklingslanda».

Norsk m/skriftforming › ARBEIDS- OG LÆRESTOFF

Tidspunktet er avhengig av den skrivemotoriske utviklinga og av leseevna til elevane.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER

En del elever til trenge ekstra hjelp for å kunne mestre de grunnleggende skrivebevegelser.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

Dessutan nye arbeidsmåtar: — rundebordskonferanse intervju planleggje, leie, vere med i festprogram eller framføring ved gruppearbeid sak- og biletstudium, ekskursjonar samle opplysningar, finne fakta, notere reiseskildringar, dagbok finne og notere nøkkelord til ei forteljing, fortelje på nytt med hjelp av nøkkelorda lese og lage avsnittsoverskrifter slå opp i bøker i klassebibliotek (innhaldsliste og register) enkel rubrisering utviding av ordforråd: samle …

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… frå filmar, filmsløyfer, biletband, slides, radio- og fjernsynsprogram. Å gjere greie for innhaldet i tekst ein har høyrt eller lese. Å gjere greie for resultatet av gruppearbeid. Enkle talar, t.d. velkomst- og takketalar. Elevforedrag. Diskusjonar, innleiing til diskusjonar, møteteknikk. Ein bør sjå dette i samanheng med samarbeid i skolen, og prøve å gje elevane det formelle grunnlaget for at dei …

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn

Redegjøring for innholdet i hørt -eller lest tekst.

Norsk m/skriftforming › VURDERING

111 felt som mogeleg, såleis leseevne, oppfatningsevne, evne til å fortelje, skildre, vurdere og resonnere, evne til skriftleg framstelling av hendingar, opplevingar og eigne tankar.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

… rundebordskonferanse intervju planleggje, leie, vere med i festprogram eller framføring ved gruppearbeid sak- og biletstudium, ekskursjonar samle opplysningar, finne fakta, notere reiseskildringar, dagbok finne og notere nøkkelord til ei forteljing, fortelje på nytt med hjelp av nøkkelorda lese og lage avsnittsoverskrifter slå opp i bøker i klassebibliotek (innhaldsliste og register) enkel rubrisering utviding av ordforråd: samle ord til oppgjeve emne.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › GEOGRAFI

Det er viktig at elevene får mye øving i å bruke geografiske hjelpemidler.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

- subjekt, predikat Alle emne blir knytte til ordområde som er høvelege for alderssteget.

ARBEIDSMÅTAR

Eit av delmåla for undervisninga er det å oppfatte og forstå naturleg norsk tale.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Arbeidet må ikkje berre byggje på den utdelte boka, men ein må dra inn alle emne som høver til det, både i norskfaget og i andre fag.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF

Av dei emna det er gjort framlegg om, kan ein leggje hovudvekta på somme og gå lettare over andre.