Ferdigheter og arbeidsmåter

Norsk m/skriftforming › VURDERING

I norsk er det særlig viktig at vurderingen er rådgivende.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 4. Skriftleg bruk av språket

Så langt det er mogeleg, bør læraren ha ei diagnostiserande innstilling til alt rettingsarbeid.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 4. Skriftleg bruk av språket

Opplæringa må først og fremst sikte mot å utvikle evna til elementær skriftleg framstelling med tanke på behova i kvardagen.

Norsk m/skriftforming › LÆRESTOFF › Språklære:

Munnleg og skriftleg analyse. Språkåtgåing. Kjennskap til sidemålet. Skriftlege øvingar: Skriftleg framstelling til ulik bruk. Varierte oppgåver som set større krav til sjølvstende, presisjon, sakkunne og innleving. Dessutan oppgåver tilpassa behova i dagleglivet. Litteratur: Ungdomslitteratur og annan litteratur, moderne og klassisk, poesi og prosa, skodespel, noveller, enkle essay og sakprosa.

I tillegg til øvingar i fri skriftleg framstelling bør elevane få noko øving i praktisk skriving, t.d. referat, brev o.

Norsk m/skriftforming › LÆRESTOFF › 1.-3. klassetrinn › Lesning:

Høyt- og stillelesning. Klar uttale. Naturlig betoning. God stemmebruk. Forståelse av skilletegn. Rollelesning. Improvisasjoner og dramatisering. Skrivning: Ord. Fri skriftlig framstilling. Øving i å skrive riktig de ordene elevene har bruk for.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 4. Skriftleg bruk av språket

Det må bli ei viktig oppgåve for læraren å syte for at barnefantasien får rike impulsar og høve til å uttrykkje seg.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn › Lesning:

Studielesning kombineres stadig mer med skriftlige oppgaver av faglig og litterær art.

Norsk m/skriftforming › LÆRESTOFF › Lesing:

Høgt- og stillelesing. Tydeleg uttale. Naturleg tonefall. God røystbruk. Å forstå skiljeteikn. Rollelesing. Improvisasjon og dramatisering. Skriving: Ord. Fri skriftleg framstelling. Øving i å skrive rett dei orda elevane har bruk for. 4.-6. klassesteget Taleopplæring: Fri forteljing. Samtalar. Forteljing med hjelp av notat. Øving i å bruke språket i sosiale situasjonar. Leseopplæring: Innøving av leseteknikkar. Sidemålslesing.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Lesing:

Studielesing blir stadig meir kombinert med skriftlege oppgaver av fagleg og litterært slag.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 2. Muntlig bruk av språket

Forvekslingen av bokstaver og ord gjelder særskilt de små typene.

LÆRESTOFF

På begynnarsteget bør lesestoffet byggje på setningar og språkstoff som elevane er kjende med. Nytt lesestoff bør ein først gjennomgå munnleg.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Lesing:

Skjønnlesing med øving i språkrytme, artikulasjon og intonasjon.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Metoden kan gjere elevane usikre og føre til gissing.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Før den egentlige leseundervisning tar til, er det viktig å sikre seg at sentrale begreper som først — i midten — sist, kort — lang, kortest — lengst, øverst — nederst og andre forholdsord er innlært.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Dette kan skje ved at elevane lærer å bruke orda i tilknyting til konkrete emne.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Ein kan t.d. ta til med å samanlikne korleis ulike aviser presenterer same nyhendet.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 2. Muntlig bruk av språket

Høytlesning: Kontroll - høring av innøvd tekst nyttes på det første lese-innlæringsstadium.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Lesing:

Lesestoffet hentar ein frå lesehefte og annan skjønnlitteratur, poesi og prosa. I samband med emneoppgåver i orienteringsfaget/heimstadlære hentar ein lesestoffet frå emnehefte, oppslagsbøker og fagbøker. Leseøving i ulike former : Stillelesing med kontrolloppgaver. Studielesing (djup- og skumlesing) . Opplevingslesing. Skjønnlesing med øving i språkrytme, artikulasjon og intonasjon.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE

I undervisninga bør ein bruke eit utval der alle typar er representerte.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Klassen må ha til disposisjon eit stort og variert utval av litteratur, slik at kvar einskild elev kan finne tekstar som høver til dei føresetnader han eller ho har.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Ein skal ikkje krevje at alle elevar skal kunne lese høgt for ei stor gruppe på dette steget.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Oppgåvetypar som gjev høve til munnleg øving : Samtalar om aktuelle hendingar, forteljingar om noko elevane har vore med på eller har laga.

Norsk m/skriftforming › LÆRESTOFF › 6. Sidemålet

Likevel er det norsklæraren som har hovudansvaret for opplæringa i studieteknikk.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Hjelpeboka i studieteknikk må derfor ha øvingsstoff, men elevane bør og fa lov til å streke under og notere i lærebøkene sine.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Når ein skal løyse oppgåver, bl. a. i matematikk, er det naturleg at elevane lærer seg å bruke denne leseteknikken, likeins ved øving i kritisk lesing.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTAR

Forholda må leggjast slik til rette at elevane sjølv kan lære å finne fram til kunnskapane.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 4. Skriftleg bruk av språket

Ordlista bør bli eit naturleg hjelpemiddel når ein elev er usikker på skrivemåten av eit ord.

Norsk m/skriftforming › LÆRESTOFF › 6. Sidemålet

Både jenter og gutar kan oppleve å kjenne seg sjølv att, og til å få djupare kjennskap til kjensler og reaksjonar hjå det andre kjønnet.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Elevane må få oppleve gleda ved at dei les for kvarandre og høyrer på utan at dei sjølv skal følgje med i same boka.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 4. Skriftleg bruk av språket

Elevane blir sette inn i ein viss situasjon ved at læraren fortel eller les opp noko som fengslar.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn › Språklære:

… — småord med stor frekvens og lydavvikende skrivemåte — stum h (hva, hvem, hvor) — punktum, spørretegn — substantivet Bruk av språket skriftlig og muntlig. Studieteknikk: — samtale — bildestudium (jeg ser-setninger) — dramatisering og mime — fortelling og fabulering — gjenfortelling — lage spørsmål og svar — fullføre en fortelling — diktat og utenatavskrift — utfyllingsoppgaver — utviding av …

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Munnleg framstelling med stønad i bilete, kart, statistikk, diagram og anna illustrasjonsmateriale.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn

… framstilling. Oppgavetyper som gir høve til muntlig øving : Samtaler om aktuelle hendinger, fortellinger om noe elevene har vært med på eller har laget. Telefonering, beskjeder. Referater, intervjuer, rundebordskonferanser. Dramatisk virksomhet. Muntlig framstilling med støtte i bilder, kart, statistikk, diagrammer og annet illustrasjonsmateriale. Samtaler om — referat fra filmer, filmsløyfer, bildeband, slides, radio- og fjernsynsprogrammer. Redegjøring for innholdet i hørt …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… Kva er kleda våre laga av? (ull, bomull, nylon osv.). Rette klede i allslags vér. Helg og høgtid. Jul andre stader i landet og i andre land. Julespel, juleleikar (lage juleselskap) .' Naturen : Planteriket. Nytte av plantar og tre. Skolehage og plantestell. Frø og frukt. Dyre-/fugle- og plantelivet er avhengige av kvarandre. Miljøvern. Tid og ver. Fordamping/fortetting. Termometer. Samfunnet: …

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 4. Skriftlig bruk av språket

… på tavla, elevene kommer med sine assosiasjoner, og det samtales om dem. En ønsker på denne måten å skape et behov for å skrive. Gruppes tiler. Dialog- og intervjustil. Skriftlig dramatisering. Gjenfortelling i tilknytning til et stoff eleven arbeider med. Fristil. Ovinger med sikte på å utvide ordforrådet. Referat bl. a. fra radio- og fjernsynsprogrammer. Utdrag av tekst med ordbegrensning. …

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

Dei fleste held blyanten eller penneskaftet mellom ytste leddet på langfingeren og tommelfingeren og med ytste leddet på peikefingeren laust ovanpå.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

Ein skifter mellom rørsler med heile armen, håndledds og fingerrørsler, og gjer øvingane med og utan skrivereiskap.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

Elevane vil da lettare utvikle naturleg pust, god kroppsholdning og leduge rørsler.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDS- OG LÆRESTOFF

Når grunnformene er godt innlært, vil de fleste elevene ha interesse av å få kjennskap til andre skrifttyper og til skriftens historie for å ha bedre grunnlag for å vurdere og utvikle sin egen skrift.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Å gjere greie for innhaldet i tekst ein har høyrt eller lese.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTAR

Emne frå kunsthistorie bør kunne koordinerast med den tilsvarande undervisninga i historie.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE

Denne undervisninga bør koordinerast med tilsvarande geografistoff for same klassesteget.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE

Denne undervisningen bør koordineres med tilsvarende geografistoff for samme klassetrinn.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF

En kan også sløyfe enkelte emner og trekke inn stoff som ikke er foreslått i planene.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › lesning.

Gruppevis og enkeltvis må derfor elevene fa arbeide med ulike utvalg av litteratur.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

- gruppesamtalar

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 6. Sidemålet

Men læreren må tidlig lese høyt for dem rim og regler, små vers, enkle fortellinger og barnebøker på sidemålet.

Orienteringsfag

På barnesteget bør praktiske heimkunnskapsaktivitetar supplere og utfylle stoffet i alle tre fagplanane der det fell naturleg.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE

Denne undervisningen bør koordineres med tilsvarende geografistoff for samme klassetrinn.