Ferdigheter og arbeidsmåter

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Denne delen av litteraturundervisninga skal ta sikte på å utvikle evna til å oppfatte og oppleve estetiske og etiske verdiar stemningar, miljø og menneske.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 2. Muntlig bruk av språket

Å observere detaljer i en tekst er den del av innholdsoppfatningen som faller lettest.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Målet for leseopplæringa må vere å lære elevane å lese på ulike måtar etter ulike behov.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Et annet viktig siktepunkt for leseopplæringen er å skape engasjement og leselyst.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 3. klassetrinn › Lesning:

Lesestoffet hentes fra lesehefter og annen skjønnlitteratur, poesi og prosa. I forbindelse med emneoppgaver i orienteringsfaget/heimstadlære hentes lesestoffet fra emnehefter, oppslagsbøker og fagbøker. Leseøving i forskjellige former: Stillelesning med kontrolloppgaver. Studielesning (dybde- og skumlesning). Opplevelseslesning. Skjønnlesning med øving i språkrytme, artikulasjon og intonasjon.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Lesing:

Høgtlesing blir orientert mot skjønnlesing og litterær oppleving.

Å kjenne att ord og setningar.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Samanblanding av bokstavar og ord gjeld særskilt dei små typane.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Når ein skal slå opp i leksika og andre oppslagsbøker, har ein gjerne bruk for begge desse formene for skumlesing.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

- finne og notere nøkkelord til ei forteljing, fortelje på nytt med hjelp av nøkkelorda

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

… rundebordskonferanse intervju planleggje, leie, vere med i festprogram eller framføring ved gruppearbeid sak- og biletstudium, ekskursjonar samle opplysningar, finne fakta, notere reiseskildringar, dagbok finne og notere nøkkelord til ei forteljing, fortelje på nytt med hjelp av nøkkelorda lese og lage avsnittsoverskrifter slå opp i bøker i klassebibliotek (innhaldsliste og register) enkel rubrisering utviding av ordforråd: samle ord til oppgjeve emne.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 4. klassetrinn › Språklære:

… intervju planlegge, lede, delta i festprogram eller framføring ved gruppearbeid sak- og bildestudium, ekskursjoner, samle opplysninger, finne fakta, notere reisebeskrivelser, dagbok finne og notere nøkkelord til en fortelling, gjenfortelle ved hjelp av nøkkelordene lese og lage avsnittsoverskrifter — slå opp i bøker i klassebibliotek (innholdsfortegnelse og register) — enkel rubrisering — utviding av ordforråd : samle ord til oppgitt emne.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

Til vanleg vil det og vere lettast å skrive venstreskrå skrift for desse elevane.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER

Blyanten eller penneholderen vil for de fleste bli holdt mellom langfingerens og tommelfingerens ytterste ledd med pekefingerens ytterste ledd løst ovenpå.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

Skriftvariantar og ulike skrifttypar bør elevane få kjennskap til på høgare steg, både som grunnlag for å velje ei personleg handskrift og som øving i å lese skrifta til

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

Førebuande skriveundervisning Elevane er svært ulike i skrivemotorisk utvikling når dei tek til på skolen.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER

På alle trinn må en legge vekt på å gjøre skriveundervisningen gledes- og interessebetont.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER

Skriveredskapet, som er rettet mer eller mindre oppover til høyre, hviler mot pekefingerens øverste ledd.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

Ein del elevar treng ekstra hjelp for å kunne meistre dei grunnleggjande skriverørslene. I mange tilfelle kan dei leikast inn uavhengig av bokstavform og lyd.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER

Selv om en må ta hensyn til de enkelte elevers personlige tempo, bør en ira 4. klassetrinn av forsøke å øke elevenes skrive - hastighet, men uten at dette fører til forsert og dårlig skrift.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

Ein god blyant kan på dei fleste klassesteg høve godt til vanleg skrivearbeid.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDS- OG LÆRESTOFF

… format, så elevane kan utvikle leduge skriverørsler. Etter kvart prøver ein å finne fram til ein storleik på bokstavane som fell naturleg for kvar einskild elev. Sidan lærer ein skrivebokstavar og samanhangande skrift. Tidspunktet er avhengig av den skrivemotoriske utviklinga og av leseevna til elevane. I tredje skoleåret reknar ein med at fleirtalet av elevane kan ta til å lære …

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › LÆREMIDLER

Også skjønnlitterære bøker kan gå inn under denne gruppe læremidler.

Samtalar om «gamle dagar» (soger, forteljingar, eventyr, segner, funn, antikvitetar o.l.).

a. Heimstadlære › LÆRESTOFF

Stoffet må hentast frå det miljøet barnet lever i og leikar i.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 1. Høyre og sjå

Øving i å høyre og sjå må derfor frå første stund vere ein viktig del av morsmålsopplæringa.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 6. Sidemålet

Sendingar på sidemålet i skolekringkasting og fjernsyn bør utnyttast.

Norsk m/skriftforming › LÆRESTOFF › Lesing:

Høgt- og stillelesing. Tydeleg uttale. Naturleg tonefall. God røystbruk. Å forstå skiljeteikn. Rollelesing. Improvisasjon og dramatisering. Skriving: Ord. Fri skriftleg framstelling. Øving i å skrive rett dei orda elevane har bruk for. 4.-6. klassesteget Taleopplæring: Fri forteljing. Samtalar. Forteljing med hjelp av notat. Øving i å bruke språket i sosiale situasjonar. Leseopplæring: Innøving av leseteknikkar. Sidemålslesing.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 2. Munnleg bruk av språket

… eller til aktuelle hendingar som dei er opptekne av. Ein kan og få i gang samtale om felles opplevingar ved studium av tekstar, bilete eller direkte åtgåing. Dette kan skje på alle klassesteg. Under samtalen kan læraren merke seg elevinteresser, ordforråd, røystbruk, artikulasjonsevne og eventuelle talefeil. Elevane bør etter kvart få trening i å stå fram for grupper eller for …

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 2. Munnleg bruk av språket

Dei elevane som ynskjer det, bør fa bruke hugselapp med stikkord.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære :

- lage setningar med oppgjevne ord 3. klassesteget

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTAR

Sjølv om lærestoffet i geografi, historie og samfunnskunnskap er ført opp kvar for seg, bør det mest mogeleg handsamast som eit heile.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF

Emner som er grundig gjennomgått i heimstadlære, kan en legge mindre vekt på seinere på barnetrinnet.

a. Heimstadlære › ARBEIDSMÅTAR

Like eins kan heimstadlæra i mange høve gje idear til kroppsøving.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF

Her bør han ta hensyn til mulighetene for koordinering av lærestoffet i samfunnsfagene med andréfag.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTAR

Mellom samfunnsfag og andre fag er det og mange høve til koordinering av lærestoff og arbeidsoppgåver.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › SAMFUNNSKUNNSKAP

Det vil vere naturleg å ta utgangspunkt i ungdomsproblem og andre saker som elevane er opptekne av på desse klassestega.

VURDERING

Ved vurdering av eleven si arbeidsevne i eit fag må ein ta omsyn til eleven sitt kjennskap til og dugleik i å utnytte faget sine hjelpemiddel, evne til sjølvstendig arbeid og til arbeid i grupper.

VURDERING

Ved vurdering av eleven si arbeidsevne i eit fag må ein ta omsyn til eleven sitt kjennskap til og dugleik i å utnytte faget sine hjelpemiddel, evne til sjølvstendig arbeid og til arbeid i grupper.

Norsk m/skriftforming › VURDERING

Vurderinga bør omfatte spesielle oppgåver og skriftprøver, men også skriving i andre fag.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 4. klassetrinn › Språklære:

… lede, delta i festprogram eller framføring ved gruppearbeid sak- og bildestudium, ekskursjoner, samle opplysninger, finne fakta, notere reisebeskrivelser, dagbok finne og notere nøkkelord til en fortelling, gjenfortelle ved hjelp av nøkkelordene lese og lage avsnittsoverskrifter — slå opp i bøker i klassebibliotek (innholdsfortegnelse og register) — enkel rubrisering — utviding av ordforråd : samle ord til oppgitt emne. Lage sak-ordpensum.

Norsk m/skriftforming › LÆRESTOFF › 6. Sidemålet

Skolen skal lære elevane gode studievanar. Denne opplæringa kan ikkje knytast til eit visst fag eller til visse timar, men skal ha plass i all undervisning.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Læraren bør derfor syte for at særleg svakare elevar alltid far høve til å førebu høgtlesinga ved først å lese stille igjennom stoffet.

a. Heimstadlære › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

klassesteget Kart over klasserom, skolegård, nærmaste området kring skolen. Kartforståing.

Norsk m/skriftforming › MÅL

- å utvikle evna til å bruke morsmålet i tale og skrift,

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE

På de øverste klassetrinn kan en ved lengdesnitt sammenlikne utviklingen i vårt eget land og den vestlige verden ellers med forholdene i andre deler av verden.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE

Sjølv om ein legg etter måten stor vekt på vårt eige lands historie og utviklinga i vår kulturkrins, må ikkje elevane få inntrykk av at dette er den viktigaste delen av historia i verdsmålestokk.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære :

- substantivet Bruk av språket skriftleg og munnleg. Studieteknikk: samtale biletstudium (eg ser-setningar) dramatisering og mime

a. Heimstadlære › ARBEIDSMÅTAR

Det elevane opplever og får greie på, må dei helst fa gje uttrykk for på ein eller annan måte med ein gong.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

I dei tre første skoleåra bør ein bruke grunnformene. Sidan bør den personlege skrifta til læraren på skolen vere bunden av dei normene som gjeld for elevane.