Ferdigheter og arbeidsmåter

NORSK › MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 3. klasse

… Ask og Embla, legender og andre forteljingar lytte til utdrag av barnelitteratur frå tidlegare tider, samtale om tekstane dei høyrer lytte konsentrert til kvarandre og følgje opp med spørsmål, gi att hovudinnhaldet i noko dei har lese eller høyrt fortelje og framføre tekstar dei har laga sjølv, vere med i skodespel, lage replikkar og ta del i framføringar med seg …

NORSK › MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 5.-7. klasse › 5. klasse › Lese og skrive

få røynsle i å skrive seg inn i eit emne. Arbeide medvite med å tileigne seg innhaldet i fagtekstar.

NORSK › MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 4. klasse › Lese og skrive

I opplæringa skal elevane få hjelp til å utvikle gode lesemåtar og dermed få betre innhaldsforståing og lesefart lese nyare litteratur, norsk og omsett, blant anna av samiske forfattarar.

NORSK › INNLEIING

Forteljingar, litteratur og dikting er ikkje berre lesestykke, men også lærestykke, fordi vi møter situasjonar, lagnader og val som verkar formande på vår eigen karakter - ja, på karakteren og psyken til alle dei som les dei same tekstane.

NORSK › INNLEIING

Eit rikt ordforråd og skjerpa sans for mangfaldet i språket stimulerer både lytting og lesing og evna til å uttrykkje seg.

NORSK › MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 4. klasse › Lese og skrive

Høyre eller lese tekstane til kvarandre, seie kva dei likar og spørje om det dei ikkje forstår.

NORSK › MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 3. klasse › Lese og skrive

- arbeide med å utvikle ei samanhengande handskrift, skaffe seg vidare røynsle i å lese og skrive, til dømes på datamaskin, og arbeide med skiljeteikn i eigne tekstar

NORSK › MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 5.-7. klasse › 5. klasse › Kunnskap om språk og kultur

Registrere korleis det språket vi bruker, påverkar situasjonen granske uttrykksmåtar, verkemiddel og strukturar i dikt utforske korleis vi kan variere språket gjennom ordval og syntaks, undersøkje nokre trekk ved norsk setningsbygnad, samanlikne munnleg og skriftleg uttrykksmåte, blant anna i intervju, og bli klar over korleis dei kan lese på ulike måtar for ulike formål undersøkje nokre særtrekk, til dømes tekstbinding …

NORSK › MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 5.-7. klasse › 5. klasse › Lese og skrive

- bruke kjelder til å skaffe seg opplysningar om ein nolevande forfattar og skrive ein biografisk tekst SIDE 121 NORSK

NORSK FORDYPNING › Arbeidsmåter

Fordypningsområder kan være litteratur og informasjonsteknologi, egen skriving og informasjonsteknologi, kommunikasjon via datanett, informasjon og informasjonteknologi.

NORSK FORDYPNING › Arbeidsmåter

Fordypningsområder kan være ulike sjangrer (bildebøker inkludert), ulike perioder, eldre og nyere litteratur, ungdoms- og voksenlitteratur, forfattere, litteratur og egen skriving, skriveverksted, litteratur og drama, litteratur i ulike medier, litteratur og data osv.

NORSK › MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 9. klasse › Lese og skrive

… Garborg, Sigbjørn Obstfelder, Arnulf Øverland, Nordahl Grieg, Tor Jonsson, Jakob Sande, Inger Hagerup, SIDE 127 NORSK Olav H. Hauge, Rolf Jacobsen, Halldis Moren Vesaas og nyare forfattarar, og skrive eigne dikt arbeide med eit utval humoristisk litteratur frå nyare og eldre tid, norsk og omsett. Eksperimentere med humor og ironi i si eiga skriving -undersøkje verdiar, tenkjemåtar og livsførestellingar i …

NORSK › INNLEIING

Når elevane vurderer læringssituasjonar, prosessar og produkt, får dei også innsikt i si eiga læring. Elevane må få drøfte kriterium for korleis dei skal vurdere det arbeidet dei gjer.

NORSK FORDYPNING › Arbeidsmåter

- å gi elevene mulighet til å møte faglige utfordringer og gjøre valg som er formålstjenlige for egen læring, og slik videreutvikle sin innsikt i og evne til å ta hånd om egen læring. De skal få mulighet til å vurdere nytten og verdien av lærestoff og læringssituasjoner i forhold til fagets målsetting Hovedmomenter Elever og lærer skal sammen utarbeide …

SAMFUNNSFAG › INNLEIING

Alle elevane er samfunnsmedlemmer og skal etter kvart på ulikt vis ta del i utforminga og styringa av samfunnet.

Egen vurdering underveis og av sluttproduktet skal være en naturlig del av arbeidet i faget.

NORSK › INNLEIING

Eit rikt ordforråd og skjerpa sans for mangfaldet i språket stimulerer både lytting og lesing og evna til å uttrykkje seg.

NORSK › MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 3. klasse › Lese og skrive

… litteratur av norske, samiske og nordiske barnebokforfattarar og av barnebokforfattarar frå andre land, møte eldre litteratur som folkeeventyr og fablar granske bilete i bøker, i aviser og i nærmiljøet, lese aviser saman og samtale om det dei er opptekne av hente førebilete og inspirasjon til eiga skriving frå det dei les, høyrer og ser, skrive i ulike sjangrar, blant anna …

NORSK FORDYPNING › Arbeidsmåter

Fordypningsområder kan være ulike typer samarbeid om et vidt spekter av litteratur, teater, TV, video og film, elektroniske tekster, tekster med rot i ungdomskulturer, utveksling av egne tekster o 1.

NORSK FORDYPNING › Arbeidsmåter

Elevene kan arbeide med informasjonsteknologi og bruke det som et middel til kommunikasjon, til å skaffe seg informasjon og som et tankeverktøy.

NORSK FORDYPNING › Arbeidsmåter

De kan innhente, bearbeide, systematisere og lagre informasjon og styrke sin symbolbehandlende kompetanse.

NORSK FORDYPNING › Arbeidsmåter

Elevene skal ha mulighet til å sette sammen sin egen kunnskap og til å samle kunnskap fra ulike kilder.

SAMFUNNSFAG › INNLEIING

For arbeidet i samfunnsfag er skulebiblioteket ei nyttig informasjonskjelde.

SAMFUNNSFAG › MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 2. klasse › Individ og samfunn

- arbeide med og samtale om inntrykk og opplevingar dei har fått frå til dømes vekeblad og teikneseriar, radio og fjernsyn, video og datanett

NORSK › INNLEIING

Lesing må knytast til drøfting av det som blir lese, slik at elevane får røynsle i å formulere det dei undrast over eller reagerer på.

SAMFUNNSFAG › MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 3. klasse › Individ og samfunn

… for korleis dei skal te seg på turen erfare kva det vil seie å ha eit ord med i laget når avgjerder skal fattast i skulekvardagen, og at reglar kan endrast arbeide med barna sine rettar, korleis dei blir utvida med alderen, høyre om at alle menneske har visse felles rettar, arbeide med konfliktar og drøfte korleis dei kan løysast

SAMFUNNSFAG › MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 10. klasse › Geografi - ei verd av likskap og ulikskap

I opplæringa skal elevane arbeide med befolkningsspørsmål, til dømes storleik, struktur, utvikling, flytting og flukt. Diskutere årsakene til og verknadene av byvoksteren gjere seg kjende med hovuddrag ved og ulike syn på den globale økonomien, det internasjonale handelsmønsteret og den internasjonale arbeidsdelinga.

SAMFUNNSFAG › MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 9. klasse › Samfunnskunnskap - deltaking og styring

Vurdere den aukande omstillingstakten i næringslivet og diskutere problem og utsikter den ber i seg

NORSK FORDYPNING › Innledning

Opplæringen skal bygge på den kompetansen elevene har fra det obligatoriske norskfaget, fra andre fag og fra livet utenfor skolen.

SAMFUNNSFAG › INNLEIING

Elevane må få lære å setje seg mål, finne vegar til målet og ta standpunkt i omstridde saker og verdispørsmål.

NORSK › MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 5.-7. klasse › 6. klasse › Lese og skrive

få god røynsle med fasane i arbeidet med tekst frå uklare idear til ferdig produkt. Gi positiv og konstruktiv tilbakemelding

NORSK FORDYPNING › Arbeidsmåter

Det skal være mulig å skifte mellom individuelt arbeid/selvstudier og arbeid i gruppe, mellom opplæring og prosjektarbeid.

NORSK › MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 9. klasse

- tileigne seg litterært stoff og fagstoff gjennom dramatisering og anna scenisk framføring, presentere prosjektarbeid og bli medvitne om kva framføringa har å seie for oppleving og forståing -studere debattprogram på fjernsyn med vekt på om dei er saklege eller usaklege

NORSK FORDYPNING › Arbeidsmåter

Det kan oppnås gjennom valg av arbeidsmåter, ved bruk av ulike hjelpemidler, f eks data, ved å legge forholdene til rette for at noe av aktiviteten kan foregå utenfor skolen, ved å knytte noe av arbeidet i faget til nærmiljøet, ved å la noe av arbeidet foregå som prosjekt eller bruke andre tiltak.

NORSK › MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 5.-7. klasse › 6. klasse › Lese og skrive

- fordjupe seg i lesing av bøker, til dømes leseprosjekt.

NORSK › MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 3. klasse

Tileigne seg lærestoff gjennom leik, song, dans, rollespel og dramatisering formulere eigne synspunkt, kunne uttrykkje semje eller usemje med andre og arbeide seg opp toleranse for synet til andre

SAMFUNNSFAG › MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 2. klasse › Individ og samfunn

- få røynsle med å lage og bruke reglar i leik og andre aktivitetar

SAMFUNNSFAG › INNLEIING

Elevane må også få høve til å lære å argumentere, øve seg i kritisk analyse, sjølvstendig arbeid og erfare korleis dei organiserer eit arbeid saman med andre.

SAMFUNNSFAG › MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 9. klasse › Historie - hovudlinjer frå om lag 1 750

- reflektere over idégrunnlaget for fascismen og nazismen slik at dei kan utvikle ei medviten haldning til desse ideologiane og mo- derne utløparar av dei

SAMFUNNSFAG › INNLEIING

Det skal hjelpe til å gi elevane overblikk og perspektiv, og øve dei til å bli kritiske og medvitne mediebrukarar.

NORSK › MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 5.-7. klasse › 5. klasse › Lytte og tale

- bruke rollespel og improvisasjon til å leve seg inn i situasjonen til andre og prøve ut korleis dei kan ordleggje seg, bruke dramatiske arbeidsmåtar som agering og mime. Utvikle språkleiken vidare, til dømes vitsar, «tungekrøllarar» og liknande

NORSK › MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 4. klasse › Kunnskap om språk og kultur

- lære meir om ordklassane og funksjonane deira i arbeid med tekstar, som verb til å få fram til dømes fart, pronomen til å skape samanheng og liknande bruke bibliotek til å få ei viss oversikt over bøker av forfattarar dei kjenner, og lese eit tekstutval som kan levandegjere éin eller fleire av dei

NORSK › MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 5.-7. klasse › 5. klasse › Lytte og tale

- bruke rollespel og improvisasjon til å leve seg inn i situasjonen til andre og prøve ut korleis dei kan ordleggje seg, bruke dramatiske arbeidsmåtar som agering og mime.

SAMFUNNSFAG › INNLEIING

• at elevane utviklar evna til å vurdere sosiale og politiske utfordringar lokalt, nasjonalt og globalt

SAMFUNNSFAG › MÅL OG HOVUDMOMENT › Mål for ungdomssteget, 8.- 10. klasse › Historie - hovudlinjer frå om lag 1750

Dei skal kunne greie ut om og vurdere samanhengar, likskapar og ulikskapar i samfunnsutviklinga i ulike land og verdsdelar.

NORSK › INNLEIING

Elevane møter sidemålet tidleg og får høve til å prøve det ut gjennom lesing og skriving over lengre tid utan at dei skal vurderast.

NORSK › MÅL OG HOVUDMOMENT › Mål for mellomsteget, 5.-7. klasse › Lese og skrive

Dei skal bli kjende med eit breitt utval skjønnlitteratur og sakprosa, som kan gi oppleving og stimulere leseglede, kunnskapstørst og spenningstrong, og kunne bruke idear frå tekstar av ulike forfattarar i si eiga skriving.

NORSK › INNLEIING

Lesing må knytast til drøfting av det som blir lese, slik at elevane får røynsle i å formulere det dei undrast over eller reagerer på.

NORSK › INNLEIING

Opplæringa må sleppe elevane til som aktivt utforskande i si eiga læring og på den måten stimulere dei til å bli meir forvitne, få større lærelyst og meir fantasi.