Fagstoff

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR › Lesning.

Læreren leser noen kapitler høyt, og ellers veksler en mellom forberedt høytlesning og stillelesning.

VI. Plan 3. › 7. SKOLEÅR

Der det er naturlig, samtaler klassen om det de har lest, og læreren leder elevene i en undersøkelse av hvordan de ulike stykker er bygd opp, hvordan dikteren skaper spenning, lager stemning, tegner en person og et miljø.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Lesning.

Enkle dikt, både episke og lyriske, bør komme med, og gjerne læres utenat.

111. Generelle retningslinjer for undervisningen i norsk. › 2. Lesning

— Så langt tiden tillater det, bør elevene på det 9. klassetrinnet lese hele diktverk, ikke bare utvalgte avsnitt.

VI. Plan 3. › 9. skoleår

Ca. 1/ 3 av det en leser i lærebøker og lesehefter skal være på sidemålet.

3. å utvide elevenes kjennskap til norsk diktning og norsk språk, bokmål og nynorsk, og venne dem til å lese noe svensk og dansk litteratur,

VI. Plan 3. › 8. SKOLEÅR

En leser i alt ca. 225 sider i lesebøker og lesehefter dette året.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 9. skoleår › Lesning.

Denne lesningen bør omfatte ca. 100 sider nytt stoff fra lesebøker eller hefter, og klassen repeterer tidligere lest stoff som skal høre med til pensum.

Klassen bør ikke få det inntrykk at den er under noen pensumtvang når det gjelder lesning.

VI. Plan 3. › 7. SKOLEÅR

En leser i alt ca. 225 sider i lesebøker og lesehefter dette året.

IV. Plan for 4. skoleår. › 1. Pensum:

ellers plan for heimkunnskap.) 6. Heim og familie. Hvorfor holder vi sammen i familier? Familien et samfunn i det små. — Våre nærmeste forfedre. Barnas stilling i familielivet før og nå.

Samfunnsfag. › IV. Plan for 4. skoleår. › 1. Pensum: › 8. Kamerater og kameratskap.

8. Kamerater og kameratskap. 9. I sammenheng med historiestoffet om steinalder- og bronsealdermennesker tar en med litt om mennesker som i vår tid lever sammen i primitive samfunn (eskimoer, pygméer, australnegrer o. fl.) med s’kte på å lære elevene å respektere den innsats som disse folkeslag har gjort ved å holde ut i ugunstige livsforhold. 10. Omtale av filmer og …

I tilknytning til lesning av skjønnlitteraturen bør interesserte elever få anledning til å studere nærmere avsnitt i litteraturhistorien, men det er ingen nødvendig forutsetning at

Samfunnsfag. › VIII. Planfor 8. skoleår. › Historie (1 t.).

Verdens og Nordens historie i tidsrommet 1850 — 1905. 1. USA. Borgerkrig, industrialisering, imperialisme. 2. Kampen for politisk og nasjonal frihet i siste halvdel av 1800- tallet. 3. Kampen for utvidede politiske rettigheter og nasjonal uavhengighet i Norge, Marcus Thrane, Johan Sverdrup, Chr. Michelsen. Unionsoppløsningen.

VIII. Plan for 8. skoleår. › Samfunnskunnskap (2 t.). › 7. Rasjonalisering og automasjon.

7. Rasjonalisering og automasjon. 8. Samvirke blant forbrukere, produsenter og i byggebransjen.

VII. Hjelpemidler for norskundervisningen i ungdomsskolen. › Språklære.

b) Grammatikk, med stykker til analysering og klassifisering av ord.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Språklære.

En tar opp de deler av grammatikken som språklæreren finner nødvendig, og søker å lære elevene å kjenne igjen de ulike ordklasser og setninger.

VI. Plan 3.

Det vil bli nødvendig å legge vekt på at elevene kan analysere ord og setninger riktig og fullstendig.

Samfunnsfag. › XI. Om lærebøker og undervisningsmidler i samfunnsfag.

For historiens vedkommende må disse oversiktene ordne stoffet kronologisk.

Samfunnsfag. › XI. Om lærebøker og undervisningsmidler i samfunnsfag.

For historiens vedkommende må disse oversiktene ordnes kronologisk.

VIII. Plan for 8. skoleår. › Historie (2 t.).

5. De nordiske lands, bl. a. Finnlands og Islands, utvikling i den siste mannsalderen.

VI. Plan for 6. skoleår › Historie (2 t).

5. De nordiske nasjoners utvikling i siste halvpart av det 18. årh.

I. Mdl. › Geografi:

Undervisningen skal videre gi dem forståelse for hvordan kommunikasjoner, handel og varebytte mellom landene er nødvendige for økonomien og det materielle livsgrunnlaget for hvert enkelt folk.

Samfunnsfag. › VI. Plan for 6. skoleår › Historie (2 t). › 7. Eidsvolls-forsamlingen.

7. Eidsvolls-forsamlingen. 8. Bønder og embetsmenn i første halvpart av det 19. årh. 9. Den industrielle revolusjon i hovedtrekk, m>d særlig vekt på den første industrialiseringen i Storbritannia og i Norge, og på virkningene på familieliv og sosialpolitikk.

Samfunnsfag. › X. Prøver og kunnskapskontroll.

Gamle vittighetsblad og familiejournaler kan gi tilfang av interesse for historisk vurdering.

Samfunnsfag. › IV. Plan for 4. skoleår. › 1. Pensum:

Emner i historie Undervisningen skal samle seg om sentrale emner fra verdens historien og Norges-historien: 1.

VI. Plan 3.

Fra 8. skoleår må en ta opp arbeidet med sidemålet, og etter hvert bygge opp et sikkert kjennskap til formverket ved skriftlige øvinger som forberedt diktat, diktat av ukjent tekst, korte gjenfortellinger, referater av tekster, besvaring av spørsmål til tekster, besvaring av

IX. Plan for g. skoleår. › Samfunnskunnskap.

Referer et møte i Stortinget, kommunestyret, skolestyret e. 1.

Samfunnsfag. › VI. Plan for 6. skoleår › Samfunnskunnskap (1 t.).

3. Kort oversikt over Stortingets nåværende ordning og om stortingsvalg (integrert med punkt 7 og 8 i historia. Kan utsettes til 8. kl. dersom det er stortingsvalg året etter).

IV. Plan for 4. skoleår. › Geografi:

Ellers skal de kjenne de viktigste lover og politi vedtekter som kommer inn under punkt 12.

Samfunnsfag. › I. Mål.

3. hjelpe fram en demokratisk innstilling hos elevene og gi dem innsikt i vår demokratiske samfunnsordning.

IV. Plan for 4. skoleår. › 1. Pensum:

Emner i historie Undervisningen skal samle seg om sentrale emner fra verdens historien og Norges-historien: 1.

VII. Plan for 7. skoleår. › Geografi (2 t.).

2. Norsk næringsliv (75 sider sakprosa i norsktimene) knyttes til økonomisk geografi, punkt 8 og 9 i historie.

IX. Plan for g. skoleår. › Samfunnskunnskap.

5. Vis hvordan en streik oppstår, og hvordan den blir bilagt.

Samfunnsfag. › VI. Plan for 6. skoleår › i. Pensum:

Emner i samfunnskunnskap : 8. Om yrkesgrupper i samfunnet (integreres med historien under punkt 7). Hvilke oppgaver har de enkelte yrkesgrupper?

IX. Plan for g. skoleår. › Geografi (1 t.).

2. Etterkrigstida, internasjonalt samarbeid (FN) og konfliktstoff. Særlig vekt på utviklingen i Asia, Afrika og Sør-Amerika.

I. Mål. › Geografi.

Undervisningen skal videre gi dem forståelse for hvordan kommunikasjoner, handel og varebytte mellom landene er nødvendige for økonomien og det materielle livsgrunnlaget for hvert enkelt folk.

IV. Plan for 4. skoleår. › 1. Pensum:

Emner i historie Undervisningen skal samle seg om sentrale emner fra verdens historien og Norges-historien: 1. Fortellinger fra det gamle Hellas: Om helter og guder i gresk mytologi. Athen og Sparta. Perikles. Sokrates. De olympiske leiker. Aleksander den store.

I. Mål. › Geografi.

En skal legge stor vekt på sammenhengen mellom naturforholdene, bosetningen og næringslivet.

IV. Plan 1. › 3. Pensum — Muntlig prøve

2. å samtale om stoff fra leseboka, der disse forfatterne og dikterne er representert: Snorre, Holberg, Wergeland, Vinje, Asbjørnsen eller Moe, Ibsen, Bjørnson, Lic, Kielland, Garborg, Hamsun, Duun, Undset og noen få av de yngre. Omkring 1/ 3 bør være på sidemålet. Pensum 50 sider.

Samfunnsfag. › VII. Plan for 7. skoleår. › Historie (2 t.).

Verdens og Nordens historie i tidsrommet 1750— 1850 med særlig vekt på: 1. Koloni-krigene, den amerikanske uavhengighetskrig. 2. Det britiske imperium vokser fram. 3. Den store franske revolusjon og Napoleons-krigene. Wienkongressen.

IV. Plan for 4. skoleår. › Geografi:

Eks.: Gjør på verdenskartet greie for Columbus’s, Vasco da Gamas og Magellans reiser.

Samfunnsfag. › IV. Plan for 4. skoleår. › i. Pensum: › 6. Kristian IV og Danmark—Norge.

6. Kristian IV og Danmark—Norge. 7. Arbeidsliv og samfunnsklasser (ca. 1600 —1800). Framgang i næringslivet. Om bønder, husmenn, fiskere, bergverksfolk, arbeidere, kjøpmenn, embetsmenn. Emner i samfunnskunnskap: 8. Om yrkesgrupper i samfunnet (integreres med historien under punkt 7). Hvilke oppgåver har de enkelte yrkesgrupper? 9. Bøkenes og avisenes betydning i samfunnet (kan også integreres med historien under punkt 4. Eks. på …

4. Det kommunale sjølstyret. Aktuelle arbeidsoppgaver på heimstedet.

IX. Plan for g. skoleår. › Geografi (1 t.).

4. Familierett, arverett, ekteskapslovgivning. 5. Skattesystemet. Statsbudsjett og kommunalbudsjett. 6. Priser og lønninger. Levekostnadsindeks. 7. Trygdeordning og velferdstiltak. Boligspørsmålet.

IV. Plan for 4. skoleår. › 1. Pensum:

it. Trafikkregler og trafikkundervisning. Begynn med syklistenes plikter!

Samfunnsfag. › VI. Plan for 6. skoleår › Historie (2 t).

Verdens og Nordens historie i tidsrommet 1750 — 1850 med særlig vekt på 1. Koloni-krigene, den amerikanske uavhengighetskrig. 2. Det britiske imperium vokser fram. 3. Den store franske revolusjon og Napoleons-krigene. Wienkongressen.

Problemer i forbindelse med overgang til selvstyre i et tidligere koloniområde.

VI. Plan 3.

Ved valg av lesestoff bør en orientere seg mot vår diktning like så mye som mot sakstoff, og ved samtaler søke å trenge inn i dikternes tankeverden og få tak på de kunstneriske virkemidlene.

Samfunnsfag. › I. Mål. › Generelle merknader.

Eksempler på historiske minner som kan gi stort utbytte, er helleristninger fra stein- og bronsealder, bronsealdersrøyser, bygdeborger fra småriketida, gravhauger, stedsnavn, spor etter den gamle jernvinna, kirkebygg fra mellomalderen og opp til vår egen tid, gamle hus og gammal husbunad (stilhistorie), gamle og nye veger.