Fagstoff emne

III. Det mundtlige foredrag.

Oldnorsk. I omtrent 20 timer gjennemgaaes resten av læseboken for begyndere samt 15 à 20 sider av Nygaards utvalg av den norrøne literatur eller et dertil svarende.

Opgjøret med Danmark. Stortingene 1821 og 1824. 17demai-striden. Norskhets-iveren (Wergeland, Welhaven), Ueland. Karl Johans sidste aar. Oscar I og flaget. Arbeiderbevægelsen 1850. Materiel fremgang. Forholdet til Sverige (statholdersaken). Partiene i stortinget. Statsraadssaken). Sverdrups ministerium. Forskjellige love (om juryen, hæren, skolen). 1905. Den materielle utvikling og aandslivet siden 1814.

I. Forfatningens grundtræk.

I. Forfatningens grundtræk.

VII. Hjelpemidler for norskundervisningen i ungdomsskolen.

klasse.) 8. Bjanes og Sørhus: Norsk jordbruk og skogbruk (hefte). (7., 8. og 9. klasse.) 9.

IV. Plan for 4. skoleår. › 1. Pensum:

Emner i samfunnskunnskap : 10. Om seder og skikker i eldre tid. Kort skissering av noen krav til god åtferd i eldre tidsepoker; Hellas, Roma, sagatida, mellomalderen (ridderidealet). Krav til høflighet og korrekt åtferd i våre dager (på skolen, blant kamerater utenfor skolen, i klubber og forsamlinger).

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn

… Barneskoler. (Omgangskoler.) Katedralskoler. Klosterskoler. Kunst. Bildende kunst. Teater. Musikk. Litteratur. (Sentrale personer gjennom tidene.) Handel og kommunikasjon. De store oppdagelser (Marco Polo 0.a.). Nye handelsveier. (Krydderveien fra India.) Nye varer for europeerne. Varekunnskap. (Sentrale og aktuelle personer.) Teknikk og vitenskap. Betydningsfulle oppfinnelser/oppdagelser før og nå. Tycho Brahe Galileo Galilei Isac Newton Thomas Edison James Watt Guglielmo Marconi Alexander Bell Marie …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn

Romerriket: Fra bystat til verdensrike. Bygningskunst. Handel. Statsmenn.

I OG PÅ HAVET

Selv om en bare er kommet til 4. klassetrinn, vil elevene ha nytte av å fa opplysninger om hyringsregler, utdanning til sjømannsyrket og om det livet en sjømann lever.

D. Kriminologi

- Straffereaksjoner, begrunnelse for straff Internasjonal politikk 3 A. Det internasjonale samfunn Den suverene stat Suverenitet og overnasjonale organer Alliansepolitikk og kollektiv sikkerhet Det internasjonale system og små stater Nasjonalbegrep og nasjonalisme Folkeretten B. Staters atferd Utenrikspolitiske mål, kapasitet og intensjon Ideologi og utenrikspolitikk Rustningskontroll

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 3. klassetrinn

Politivesen (trafikk, ulykker, ro og orden, forbrytelser) .

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 1. klassetrinn

… min (forhold til kamerater i lek og arbeid). Dialekter. Språk. Ordensregler. Lek og lekesaker. De som hjelper oss på skolen (skolestyrer, lærere, vaktmester, annet personale, skolelege og skoletannlege). Hjem og familie. Hva er et hjem? Forskjellige familietyper. De forskjellige familiemedlemmene og deres arbeid, hobbyer, gjøremål i hjemmet. Forholdet barn — foreldre/voksne. Det nyfødte barnet (fosterutvikling, stell, ansvar) . Min plass …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… skolelege og skoletannlege). Heim og familie. Kva er ein heim? Ulike familietypar. Dei ulike familiemedlemmene og arbeidet deira, hobbyar, gjeremål i heimen. Forholdet barn - foreldre/vaksne. Det nyfødde barnet (fosterutvikling, stell, ansvar) . Min plass i familien. Kven er eg? (kjennskap til kroppen og dei enklaste kroppsfunksjonane) . Helsereglar (kosthald, rikeleg søvn og mosjon, rett påkledning, hygiene, tannrøkt) . Klede …

Del 3 a › 2. MÅL

… samfunn? Endringer og stabilitet som samfunnsfenomener — utvikling Hva er kultur? Religion som kulturelement — sekularisering? Etnosentrisme/kulturrelati vitet Kulturell påvirkning og kulturkollisjon Forholdet storsamfunn/minoriteter — urbefolkning, minoriteter — assimilering eller kulturelt mangfold? — forholdene i Norge 3 Familie/slekt - samlivsformer Sammenhengen mellom samfunnstype/næringsstruktur og familiestruktur/-funksjoner Familien i historisk perspektiv i Norge Familien i moderne industrisamfunn — struktur: Tradisjonell kjernefamilie og …

I. Nordens historie › 3.3. Kommentar til arbeidsstoffet i historie

Likevel er det rimelig at hovedvekten legges på Europa, fordi det er der vår egen kultur har sine røtter.

2. MÅL › 2.2. Kommentarar til målet

Elevane skal først og fremst lese skjønnlitteratur, men også sakprosa med vekt på yrkesretta stoff.

SPRÅKLÆRE

Elevene må få hjelp til å sette ord på slike viktige erfaringer i språklig kommunikasjon.

NATURGRUNNLAG, NÆRINGS- OG ARBEIDSLIV OG ØKONOMI

Arbeidet med dette hovudemnet skal gjere sitt til at elevane utviklar innsikt i korleis nærings- og arbeidslivet vårt er utvikla og fungerer.

NATURGRUNNLAG, NÆRINGS- OG ARBEIDSLIV OG ØKONOMI

… Endringer i teknologi, næringsliv og næringsstruktur. Oljeindustrien. Datateknologi, anvendelsesområ- der og konsekvenser for individ og samfunn. Lovverk, styring og påvirkning. Arbeidslivskunnskap og yrkesorientering: Arbeids- og yrkeskunnskap. Arbeids- miljø, likestilling, medbestemmelse, samarbeid og konfliktløsning. Organisasjoner i arbeidslivet. Fagbevegelsen. Sysselsetting og arbeidsløshet. Framtidens arbeids- liv. Utdannings- og yrkesmuligheter. Økonomi og handel: Privat økonomi og samfunnsøkonomi. Økonomisk fordeling og levekår. Norge i internasjonal …

KAPITTEL 20 NORSK › SIDEMÅLET

– større forståelse for og akseptering av andres tale- og skriftspråk

KAPITTEL 20 NORSK › SPRÅKLÆRE

Grammatikken må ikke formidles bare som et nettverk av strenge regler og restriksjoner, men ses i sammenheng med stil- og genrelæren.

KAPITTEL 20 NORSK › SIDEMÅLET

– lære mer om variasjonsbredden i norsk språk

Kompetansemål etter 10. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• utforske og vurdere hvordan digitale medier påvirker og endrer språk og kommunikasjon