Fagstoff emne

Historie. › III. Frihedstiden og den gustavianske tid.

… og religiøgse omraade (dogmet om pavens ufeilbarhed). Videnskaberne og kunsten. Næringsveie (kolonialpolitik) og samfundsforhold (den sociale bevægelse). De nordiske riger efter 1814. a. Norge. Norge i 1814. Kristian Fredrik. Rigsforsamlingen paa Eidsvold. Grundloven. 17de mai. 14de august. 4de november. Norge begynder som selvstændig stat. Vanskeligheder. Forholdet mellem konge og storting. Bodøsagen. Opgjøret med Danmark. Stortingene 1821 og 24. 17de mai-

Historie. › A. Fællesundervisningen.

45 Crassuss Krigen mod Sertorius. Gladiatorkrigen. Sjørøverkrigen. Sidste krig mod Mithradates. Den katilinariske sammensvergelse. Cicero. Cæsar. Det første triumvirat. Cæsar i Gallien. Anden borgerkrig. Cæsars diktatur og ordning. Cæsars død. Antonius og Octavian. Det andet triumvirat. Kampen mod aristokratiet. Actinm. Ænpgyptens erobring. Svækkelse af den religiøse følelse. Opdragelse. Den ciceronianske tids litteratur og kunst. Rom som keiserdømme. Den augusteiske forfatning, …

IV. Literaturhistorie.

Av oldnorsk: Et utvalg svarende til 35—40 sider i Nygaards »Utvalg av den norrøne literatur« (3 sider av Nygaards »Oldnorsk læsebok for begyndere« regnes like med 2 sider i utvalget).

III. Det mundtlige foredrag.

Der gives en kort oversigt over landets nuværende sprogforhold.

Herunder medtages ogsaa saadanne grammatiske eiendommeligheter som særmerker landsmaalet, saaledes det vigtigste om vokaler og diftonger, om substantivenes kjøn, om substantivers, adjektivers, pronomeners og verbers bøining ; at man i almindelighet bruker omskrivning med præposition istedenfor genitiv, 0.1.

MÅL › 1. Frå 181k til vår tid.

… Arbeid for næringsliv og samferdsle, Schweigård og Fr, Stang. — Arbeidarrørsla (Thrane). Demokrati (Sverdrup og Jaabæk). Avhaldsrørsla (Kloster). — Bjørnson, Ibsen, Camilla Collett (Kvinnesaki), Aasen, Vinje. Riksrådsaki, vetostriden. Flaggsaki. Demokratiske umbøter, — 1905 (Chr. Michelsen). — Storindustri og arbeidarspursmål. — Utvandring. Frå heimslivet i nytidi: England heimsmakt, koloniar, Gladstone. Den nordamerikanske borgarkrigen. Lincoln. Krigane millom Danmark og Tyskland. Den fransk-tyske …

I samsvar med dette kommer undervisningen til i hovedsak å få disse faggrenene: 1. Morsmålskunnskap: Kunnskap om bygningen av vårt språk (grammatikk) i begge målformer, stilføring, rettskrivning og tegnsetting.

IV. Gamalnorsk. › Pensum:

Dessutan må ein nytta ei stutt lærebok i gamalnorsk grammatikk (60—70 sider). Boka bør gje eit stutt utsyn over lydlære, formlære og setningslære, såleis at elevane kan få stø kjennskap til dei former som blir bruka i vanleg prosa.

Mål for opplæringa i norsk i gymnaset:

For å få eit samla oversyn må ein nytta serskilde hjelpebøker i begge desse emne, men samanhangande lesing av desse bøkene kan venta til siste klassen.

VI. Plan 3. › 8. SKOLEÅR

Klassen leser 10 sider dansk og 10 sider svensk litteratur på originalspråkene.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 3. klassetrinn

Barnet i hjem og skole Skole og kamerater. Skolesamfunnet. Hjelpe nybegynnere til å trives på skolen.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 9. klassetrinn

207 lønninger. Levekostnadsindeks. Norge og verdenshandelen. Hjelp til utviklings-land. Vår truede natur: Mennesket og naturen. Friluftsliv. Friluftsloven. Forurensinger i naturen. Giftstoffer. Radioaktiv stråling. Vernetiltak. Internasjonalt samarbeid. Forsvar og sikkerhet : Forsvarsspørsmål. Forsvarsallianser. Nøytralisme. Nedrustning. Fredsarbeid. Krigens følger. Radioaktiv og biologisk krigsføring. Misbruk av militærmakt. Det norske samfunnet: Strukturendringer. Framtidsutvikling.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Metall og metallurgisk industri: Mineralførekomstane, gruvedrift-utnytting. Industri og handverk.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

- hovudsetnirtga

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn

Vinterslakting, mindre lønnsom, sammenlikn skinn fra forskjellige årstider.

Del III ca. 1/2 › C. SPRÅKET I BRUK › 3.3. Kommentarer til emnelista

… kan være tekstens lesbarhet (tunglest/lettlest). Forhold som nevnt nedenfor kan undersøkes nærmere: — Ordklassefrekvens, ordlengde, fordelingen mellom abstrakte og kon- krete, fremmede og hjemlige ord og vendinger — setnings- og periodelengde (Lix-systemet) — ulike typer av setninger og perioder, sideordning/underordning, syntetisk/analytisk leddstruktur — forholdet aktiv—passiv uttrykksmåte — skrivers holdning, rolle, hensikt En slik analysemetode vil elevene også ha nytte av …

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

… områder Konflikter i bruk av områder/soner nær mennesker (es tuarier, kontinenthyller). Variasjoner i ressursgrunnlaget, naturlige og menneskeskapte svingninger. K/T Fiskerier Nyere næring som f.eks. hav bruk, fiskeoppdrett. T Andre ressurser fra havet Utnyttelse av «ukjente» orga niske stoffer. Noduler. Energi fra havet. Vannets kretsløp. Ferskvann T Vannbalansen på jorda Flom og flomkatastrofer. Grunnvann som ressurs. Vannkvalitet og sykdommer. Mangel på …

2. MÅL

Når det gjeld litteraturlesinga må ein velje stoffet med det siktemålet at det skal fremje den personlege vokster og mognad hos elevane og gjere dei glade i å lese.

DEMOKRATI, POLITIKK, MAKT OG STYRING

En må skape innsikt i hvordan politiske beslutninger treffes, og hvordan politiske organer, interesseorganisasjoner o.l. har innflytelse på utformingen av samfunnet og den enkeltes liv.

DET NORSKE SAMFUNNET I FORANDRING

Hensikten med emnet er å gi oversikt over vårt samfunns historie fra de eldste tider til i dag. Hovedvekten legges på utviklingen etter 1750. For å gi allsidig innsikt i forholdene i samfunnet, og for å få fram de store endringene som er skjedd, bør en studere utviklingen innen arbeid, samfunns- og livsforhold, økonomisk, sosialt, politisk og kulturelt. Innhold i …

SIDEMÅLET

- lære å uttrykkje seg skriftleg på sidemålet Lesing av tekstar på sidemålet: I utgangspunktet kjenner elevane til sidemålet og forstår det meste av det som vert sagt eller skrive på denne målforma.

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › DEMOKRATI, POLITIKK, MAKT OG STYRING

Arbeidet med dette hovedemnet må gi bred orientering om vårt demokratiske styresett og hvordan det har utviklet seg.

KAPITTEL 20 NORSK › SPRÅKLÆRE

Dette er første skrittet inn i en bruksnær grammatikk, som en bygger videre på gjennom hele skoletiden.

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

… arbeidet frå modul 1) ha kunnskap om grunnelement i tekstanalyse og kunne påvise og vurdere bruken av enklare stilistiske verkemiddel ha noko kunnskap om sentrale forfattarar i samband med dei litterære tekstane og ha oversyn over perioden etter 1940 Mål 5 Massemedium Elevane skal ha noko kunnskap om massemedium som kulturformidlarar Hovudmoment Elevane skal ha noko kunnskap om massemedium som …

Kompetansemål › Kompetansemål etter 10. årstrinn › Språk, litteratur og kultur

- beherske grammatiske begreper som beskriver hvordan språk er bygd opp

Kompetansemål › Språk og kultur

- forklare hvordan litteratur og andre kunstuttrykk i og utenfor Norge har påvirket hverandre de siste århundrene

Formål

Med utgangspunkt i denne språksituasjonen skal det legges til rette for at barn og unge får et bevisst forhold til språklig mangfold og lærer å skrive både bokmål og nynorsk.

Tverrfaglige temaer › Bærekraftig utvikling

Gjennom kunnskap om hindringer og muligheter for å skape endring skal faget bidra til engasjement og legge grunnlag for å handle rettferdig og ta ansvarlige og miljøbevisste valg.

Om faget › Kjerneelementer › Medborgerskap og bærekraftig utvikling

Medborgerskap og bærekraftig utvikling handler om demokratisk medborgerskap, samfunnsdimensjonen av bærekraftig utvikling og hvordan mennesker samarbeider, organiserer seg og tar beslutninger i samfunnet.

Kompetansemål › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• bruke teorier om lagdeling og klasser for å drøfte sosial ulikhet