Fagstoff emne

I. Mål.

4. N: e—æ, o—å, u —o; B: hv —v, e—æ, o—å, u—o.

IV. Gamalnorsk. › Pensum › Klasse III

I denne klassen les ein om lag 100 sider statarisk og 50 sider kursorisk.

VII. Hjelpemidler for norskundervisningen i ungdomsskolen.

klasse.) 2. B. S. Tranøy: Torskefisket. (7., 8., 9. klasse.) 3.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 9. skoleår › Lesning.

Denne lesningen bør omfatte ca. ioo sider nytt stoff fra lesebøker eller hefter, og klassen repeterer stoff som er lest tidligere og som skal høre med til pensum.

VI. Plan 3. › 9. skoleår

Enkeltelever eller grupper leser og redegjør for kjente romaner eller skuespill, eller for frilesningshefter som interesserer dem.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn

… av hjemstedet. Friluftsliv. Parker. Kjøp og salg. Forskjellige slags butikker. Betaling. Mål og vekt. Verden er så stor, så stor. Levevis, utseende, sed og skikk hos barn i f.eks. Norden, Italia, et land i Afrika. Fredsarbeid. U-hjelp. De som hjelper oss. Politi. Sykehus (legevakt, ambulanse, personale, dagsrytme, operasjoner, vanlige sykdommer, medisiner og andre botemidler, bakterier, smitte, forebyggende tiltak). Aktuelt stoff.

LÆRESTOFF › 4.-6. klassetrinn

Gjennom de valgte eksempler skal elevene få forståelse av hvilke krav som stilles til dem i samfunnet, og hva som er deres rettigheter og plikter i samvær med andre mennesker hjemme, på skolen, og ute blant andre.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 6. klassetrinn

Massemedier: Aviser. Magasiner. Radio. Fjernsyn. Kulturelle institusjoner: Kirke. Bibliotek. Museum. Teater. Kino. Lov og rett: Lovregler. Politi. Domstol. Vedtekter som gjelder barn. Sosiale institusjoner: De gamle. De syke. De funksjonshemmede. Trygder. Alle skal lære å lese : Analfabetisme. Skole. UNESCO. Kampen mot sykdom og nød: UNICEF. WHO. Redd Barna. Røde Kors. Kampen mot sult og underernæring: Utviklings-land. Hjelpetiltak. FAO.

ARBEIDSMÅTAR › 5. Språklære

Språklæra skal omfatte vanlege grammatiske emne som analyse, ordklassar, setningslære, rettskriving, teikn- setjing, ordlære og hovuddrag i norsk språkutvikling.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 3. klassetrinn

… gjennom tidene. Mytologi. Hjemstedet nordpå i eldre og i nyere tider. Hungersnød i Finland. Finsk bosetting i Finnmark og ellers i landet. Hjemstedet i nyere tid. Krigen 1940—45. Evakueringen. Gjenreisingen. Kommunikasjoner —før og nå. (Fra vann til land og luft.) Til vanns : Flåte, uthulte trestammer, seilbåt, kano, kajakk, robåt, dampskip, motorskip, atomskip. Til lands: Kjelke, slede, kjerre, vogn, velosiped, …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Men i dette arbeidet bør ein ikkje leggje for stor vekt på ulikskapen.

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT › 2. Litteratur frå andre land

2 er ikkje bunde til nokon bestemt litterær periode eller genre.) Anten 3 Periodestudium (epokestudium) (T.d. mellomalderen, dansk-norsk felleslitteratur, periodar i det 19. eller 20. hundreåret) Utvalet av litteratur må vere så omfattande at det fangar inn vesentlege sider ved den perioden (epoken) eleven vel.

I. Munnleg bruk av språket

Analysen knyter seg til ein eller fleire tekstar (dikt, novelle, utdrag).

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.2. Emneliste › 3.2.0. Generelt om dei tre årsstega

… språket munnleg og skriftleg Ein bør freiste å bruke dei tilknytingspunkta som finst mellom dei to bruksområda undervisning i språkkunnskap, der ein arbeider inn viktige grammatiske omgrep, øver inn sentrale formalkunnskapar, får innføring i elementær stilistikk og drøfter aktuelle språkproblem gjennomgåing av norsk språkhistorie med innføring i norrønt mål og norske dialektar, og noko kjennskap til dei andre nordiske språka.

NATURE, MENNESKER OG RESSURSER

Elevene må få innsikt i ulike former for ressursbruk og ressursutnytting.

LITTERATUR

Elevene bør også lese nordisk litteratur (dansk og svensk etter hvert i original språkdrakt) og oversatt litteratur fra andre land og kulturer.

DET NORSKE SAMFUNNET I FORANDRING

Utviklingslinjer fra de eldste tider til 1860: Steinalder. Jernalder. Norge kristnes. Storhetstid. Reformasjonstid. Enevelde.

KAPITTEL 20 NORSK › SPRÅKLÆRE

På ungdomstrinnet trekker en opp hovedlinjene i norsk språkhistorie mer systematisk, med eksempler på systemendringer over tid (lydverk, ordtilfang, bøyningsverk).

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

… fra ulike verdensdeler 4c kunne vise hvordan politiske beslutninger blir påvirket av internasjonaliseringsprosesser Mål 5 Elevene skal ha kunnskap om hovedtrekkene i det internasjonale politiske systemet, kjenne de viktigste aktørene, ha kjennskap til ulike former for internasjonalt samarbeid og kunne drøfte sentrale internasjonale konflikter Hovedmomenter Elevene skal 5a kunne gjøre rede for sentrale forskjeller mellom politiske systemer nasjonalt og internasjonalt …

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

… hovedtrekkene i verdensøkonomien med spesiell vekt på forholdet mellom rike og fattige land, peke på problemer og drøfte løsninger 5b kunne gjøre rede for årsaker til globale miljøproblemer, og kunne peke på og drøfte konsekvenser av ulike veier til løsning 5c ha kjennskap til ulike årsaker til at mennesker flykter, og vite hvilke forpliktelser Norge og det internasjonale samfunnet har …

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 8. klasse › Historie - hovudlinjer frå om lag 1 750

Lære om samanhengar mellom idear og krav bak den amerikanske fridomskampen, den franske revolusjonen og den norske grunnlova -vinne innsikt i korleis kampen om makt mellom Storting og regjering førte til parlamentarisme og la grunnen for dei politiske partia.

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 9. klasse › Samfunnskunnskap - deltaking og styring

- arbeide med hovuddrag i norsk nærings- og yrkesstruktur. Vurdere den aukande omstillingstakten i næringslivet og diskutere problem og utsikter den ber i seg

Kompetansemål › Befolknings- og bosettingsgeografi

- diskutere årsaker til utviklingen av bosettingsmønstre i Norge i nyere tid

Kompetansemål

- fortelje om sin eigen familie for ein til to menneskealdrar sidan, og om korleis levevis og levekår har endra seg

Kompetansemål › Befolknings- og bosettingsgeografi

- sammenlikne teorier om befolkningsutvikling og drøfte konsekvenser av befolkningspolitikk

Om faget › Kjerneelementer › Språklig mangfold

Elevene skal ha kunnskap om dagens språksituasjon i Norge og utforske dens historiske bakgrunn.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter samfunnsøkonomi 2 › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• utforske og gjøre rede for årsaker til økonomisk vekst i ulike land, og drøfte hvilke virkemidler myndighetene kan bruke for å bidra til økonomisk utvikling på kort og på lengre sikt