Norsk språk emne

II. Skriftlige øvelser i landsmaal.

Saasnart elevene i 1ste klasse gjennem læsning og grammatik har faat et grundlag i gloser og grammatisk forkundskap, kan man begynde øvelser i diktat.

IV. Literaturhistorie.

2. Et utvalg av digte og prosastykker, tilsammen omtrent 50 sider, som fortrinsvis vælges inden en av de to andre eller inden begge de andre …

Det leste — såvel det almindelige bokmål som landsmål — gjennemgås i samtaler og innholdet gjenfortelles.

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Dobbelmedljod: A setja saman to ord (alltid) og avleiingsendingar (N: lettleik, letna. — B: letthet, letne).

IV. Gamalnorsk. › Pensum

Noko av det kursoriske pensumet kan vera i unormalisert form, så elevane kan læra å kjenna viktige dialektskilnader i det gamle målet.

Mens en del av klassen arbeider med stillelesing, kan andre få stensilerte ark med øvelser i tegnsetting, ortografi, analyse osv.

VI. Plan 3.

Elever på almen, teoretisk linje vil få opplæring i to fremmedspråk, og norsklæreren må ha særlig samarbeid med tysklæreren om arbeidet med grammatikken.

VII. Hjelpemidler for norskundervisningen i ungdomsskolen. › Språklære.

f) Sidemålet, kort oversikt over rettskrivning og formverk, med øvinger.

ARBEIDSMÅTE

Elevane må sjølve få finne fram til likskapar og ulikskapar mellom islandsk og norrønt.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

… samfunnsliv, yrkesliv og frå naturen, stoff om ungdomsproblem og noko svensk og dansk på originalspråket. I det svenskspråklege utvalet bør også finlandssvenske diktarar vere representerte. …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

I dei tre siste skoleåra bør elevane lese minst 800 sider, av dei om lag 1/3 på sidemålet.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

For ein del elevar kan det vere naturleg å bruke sideformer.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

… for allmenne fag 30 Skriftlege arbeidsformer må etter emnelistene omfatte mange typar oppgåver, alt frå enkle øvingar i rettskriving og formverk til større, samansette oppgåver.

2. MÅL

… Opplæringen bør ha som grunnlag en innføring i ulike språkfunksjoner, i forskjeller me 11 om. objektiv og subjektiv språkbruk, og i skrivesituasjonens betydning for språkbruken, …

5. VURDERING

106 5.2 Eksamen Det kan haldast ein skriftleg eksamen i hovudmål og ein i sidemål og munnleg eksamen i faget.

SPRÅKLÆRE

… lære noko om korleis språk er bygt opp, korleis språk utviklar seg hjå kvar einskild og stadig endrar seg i ein større historisk samanheng lære …

SIDEMÅLET

Tekstane må vere interessante og vise eit levande skriftspråk.

SPRÅKLÆRE

Elevene må få ta opp språkhistorisk kunnskap så de forstår tankene til «vi har to offisielle, likestilte skriftspråk i Norge».

KAPITTEL 20 NORSK › SPRÅKLÆRE

– lære noe om hvordan språk er bygd opp, hvordan språk utvikler seg hos den enkelte og stadig forandrer seg i en større historisk sammenheng

KAPITTEL 20 NORSK › SPRÅKLÆRE

Høyere opp i klassene bør elevene få høre om hvordan språk henger sammen med makt og avmakt, og om hvordan det har vært strid om …

Kapittel 3: Vurdering

Etter modul 3 på vidaregåande kurs I og etter modul 4 på vidaregåande kurs II skal elevane ha standpunktkarakterar i tre disiplinar, ein i norsk …

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

Hovudmoment Elevane skal ha grunnleggjande kunnskap om rettskriving, formverk og språkføring i hovudmål og sidemål ha grunnleggjande kunnskap om ordlære og setningslære, og kunne nytte …

Kapittel 2: Mål og hovudmoment › mål

Arbeidsstoffet skal i hovudsak hentast frå norsk (eventuelt nordisk) språk, litteratur eller massemedium.

NORSK FORDYPNING › Arbeidsmåter

Språk Fordypningsområder kan være barnespråkutvikling, egen språkutvikling, språkendringer i Norge, nordiske språk og dialekter i nærmiljøet.

Kompetansemål › Skriftlige tekster

- skrive essay, litterære tolkninger og andre resonnerende tekster på bokmål og nynorsk, med utgangspunkt i litterære tekster og norsk tekst- og språkhistorie

LÆREPLAN I NORSK › Kompetansemål etter Vg2 - yrkesfaglige utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• tolke og reflektere over innhold, form og formål i et representativt utvalg samtidstekster, skjønnlitteratur og sakprosa på bokmål og nynorsk og i oversettelse fra …

LÆREPLAN I NORSK

I Norge er både bokmål, nynorsk og samisk offisielle skriftspråk, og det tales mange ulike dialekter og sosiolekter, men også andre språk enn norsk.

Vurderingsordning

Standpunktvurdering 10. trinn: Eleven skal ha tre standpunktkarakterer, én i norsk muntlig, én i norsk skriftlig hovedmål og én i norsk skriftlig sidemål.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg1 studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• sammenligne særtrekk ved norsk med andre språk og vise hvordan språklige møter kan skape språkendringer

Vurderingsordning › Eksamen for elever

Vg3 påbygging til generell studiekompetanse: Eleven skal opp til skriftlig eksamen i norsk hovedmål.