Norsk språk emne

Norsk. › I. De skriftlige opgaver.

De skriftlige øvelser bør i tilfælde først bestaa i at gjengive paa landsmaal simple fortællinger eller skildringer, som eleven har læst paa bogmaalet (eller paa …

II. Skriftlige øvelser i landsmaal.

Til skriftlig landsmaal — skrivning, gjennemgaaelse og grammatik — vil gjennemsnitlig 1 time ukentlig bli at anvende.

III. Det mundtlige foredrag.

b. Landsmaal. Der læses et utvalg av poesi og prosa, som vælges i overensstemmelse med de under A. I. 2 opstillede bestemmelser, og som blir …

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Dobbelmedljod: A setja saman to ord (alltid) og avleiingsendingar (N: lettleik, letna. — B: letthet, letne).

Mål for opplæringa i norsk i gymnaset:

Det vil òg vera naturleg at ein les omsett litteratur frå den gamalnorske tida på nynorsk.

V. Kursplaner for 8. og 9. klasse. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR › Språklære.

En trekker opp hovedlinjene i vårt språks utvikling, og orienterer om de to offisielle målformer, dialekter og særspråk (yrkesspråk, sjargong).

b) Pensum er satt til 225 sider, derav 1/3 på sidemålet og 10 sider dansk og svensk litteratur.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 8. skoleår › Språklære.

Når en begynner å lese stykker på sidemålet, vil det være naturlig at læreren orienterer om formverket og sidemålet.

LÆRESTOFF › 6. Sidemålet

Foruten utvalg av god litteratur bør en trekke inn dags- og ukepresse og reklame, og det språk barn og ungdom møter i bøker, blader, sangtekster, …

ARBEIDSMÅTER › 5. Språklære

Språklæren skal omfatte vanlige grammatiske emner som analyse, ordklasser, setningslære, rettskrivning, ordlære og hovedtrekk i vårt språks utvikling.

VURDERING

Vurderingen må også omfatte kunnskaper i norsk, f. eks. i språklære, rettskrivning, tegnsetting og setningsbygning, og kjennskap til sidemålet.

ARBEIDSMÅTE

Elevane må sjølve få finne fram til likskapar og ulikskapar mellom islandsk og norrønt.

ARBEIDSMÅTAR › 5. Språklære

Språklæra skal omfatte vanlege grammatiske emne som analyse, ordklassar, setningslære, rettskriving, teiknsetjing, ordlære og hovuddrag i norsk språkutvikling.

I. Munnleg bruk av språket

Dersom ein ønskjer det, kan ein leggje noko større vekt på språkhistorie, norrønt mål og dialektar.

I. Munnleg bruk av språket › 2. Formalkunnskap

Øving i ortografi og teiknsetjing Gjennomgåing og øving av ordklassar og setningslære Arbeid med orddanning, framandord og lånord

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Det same gjeld innføring i språkhistorie, norrønt mål og dialektar på det 2. årssteget.

LITTERATUR

Litterære tekster gir dessuten liv til kunnskap elevene tilegner seg geografisk og historisk: vårt land, og vår skapende diktning og respekt for bokmål, nynorsk og …

SPRÅKLÆRE

Elevene bør få høre eksempler på ulike slags talemål og dialekter, og de må få syn for mangfoldet i norsk tale og utvikle respekt og …

SIDEMÅLET

På ungdomssteget bør elevane få så mykje språkhistorisk kunnskap at dei forstår årsakene til at vi har to offisielle, jamstelte skriftspråk.

KAPITTEL 20 NORSK › SIDEMÅLET

Lesing av tekster på sidemålet: I utgangspunktet kjenner elevene til sidemålet og forstår det meste av det som blir sagt eller skrevet på den målformen.

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

… språket ha kunnskap om skriftspråksituasjonen i Noreg, som tilhøvet mellom nynorsk og bokmål, offentleg målbruk, påverknad frå andre språk og nydanningar i språket vårt kjenne …

Kapittel 3: Vurdering

… Dei elevane i yrkesfaglege studieretningar som tek 150-timarskurset i norsk (modul 1 og 2), kan kome opp til eksamen i norsk hovudmål skriftleg og norsk …

Kompetansemål › Språk og kultur

- forklare hvordan tekster er laget ved hjelp av begreper fra grammatikk og tekstkunnskap

Læreplan i norsk › Formål

Å se norsk språk og kultur i et historisk og nasjonalt perspektiv kan gi elevene innsikt i og forståelse for det samfunnet de er en …

Kompetansemål › Skriftlige tekster

- skrive essay, litterære tolkninger og andre resonnerende tekster på bokmål og nynorsk, med utgangspunkt i litterære tekster og norsk tekst- og språkhistorie

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• sammenligne særtrekk ved norsk med andre språk og vise hvordan språklige møter kan skape språkendringer

Vurderingsordning

Vg3 påbygging til generell studiekompetanse: Eleven skal ha tre standpunktkarakterer, én i norsk muntlig, én i norsk skriftlig hovedmål og én i norsk skriftlig sidemål.

Om faget › Fagets relevans og sentrale verdier

Faget skal gi elevene tilgang til kulturens tekster, sjangre og språklige mangfold og skal bidra til at de utvikler språk for å tenke, kommunisere og …