Norsk språk emne

Norsk.

De skriftlige opgaver kan affattes saavel paa landsmaalet som paa det almindelige bogmaal: dog skal eleverne gives fornøden øvelse i skriftlig brug af det almindelige …

II. Grammatik. Vort sprogs historiske utvikling.

I de to øverste klasser optar man til nærmere gjennemgaaelse saadanne punkter som har betydning for sprogets skriftlige bruk, eller som forfatterlæsningen naturlig leder ind …

Under den almindelige grammatiklæsning paavises de vigtigste eiendommeligheter som særmerker landsmaalet, saaledes det vigtigste om vokaler og diftonger, om substantivenes kjøn, om substantivers, adjektivers, pronomeners …

Herunder medtages ogsaa saadanne grammatiske eiendommeligheter som særmerker landsmaalet, saaledes det vigtigste om vokaler og diftonger, om substantivenes kjøn, om substantivers, adjektivers, pronomeners og verbers …

Grammatikk.

Fortsatt innøving av grammatikken, særlig ved analyse. VINK. Taleøvinger. a. Under taleøvingene skal barna lære å bruke stemmen og å finne rette uttrykk for tankene. …

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

5. Grammatikk: Å bøya namnordet i eintal og fleirtal. Den ubundne og den bundne artikkelen. Dei tre kjønna.

II. Minstekrav. 1

6. Dei grammatiske nemningane. I 3. og 4, skuleåret kan ein bruka norske og latinske grammatikalske nemningar som ein vil. 1 5., 6. og 7. …

Mål for opplæringa i norsk i gymnaset:

e) Øvingar i rettskriving og setningsanalyse i begge målformer, øvingar i formlæra i sidemålet, øvingar i teiknsetjing.

IV. Gamalnorsk. › Litteraturlesing

For mange vil det høva å lesa noko svensk og dansk litteratur i denne klassen.

På grunnlag av det elevene har lært i folkeskolen, skal elevene få et utvidet kjennskap til norsk språk — bokmål og nynorsk — og til …

VI. Plan 3. › 8. SKOLEÅR

Elevene har en egen notatbok for sidemålet, og noterer ord og vendinger og forskjeller i substantiv- og verbbøyning mellom de to mål.

VI. Plan 3.

En må anvende forholdsvis mye tid på språklæren.

I. Muntlige bruk av språket

Et slikt kjennskap skai bidra til å øke elevenes forståelse for vår språksituasjon og dessuten gi den bakgrunn for å forstå dialekter i Norge og …

ARBEIDSMÅTAR › 6. Sidemålet

På 8. og 9. klassesteget fører ein inn hovudtrekka i nynorsk grammatikk.

Del 111 ca. 1/2 › B. NORSK SPRÅK I UTVIKLING

… Normskapende faktorer i tale og skrift Tradisjon Offisiell språkbruk, rettskrivningsnormaler Dialekter Sosiale og økonomiske hensyn Personlig språkfølelse Geografiske forhold og kommunikasjon, administrative inndelinger og administrasjonsmål

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.2. Emneliste › 3.2.1. Felles for alle linjene › 3.2.1.0. Språkleg opplæring

e) Øving i å oppfatte dansk og svensk tale.

I. Munnleg bruk av språket › 1. Formalkunnskap

Det formelle i grammatikk, ortografi og ordlære bør vere fullført, og ein bør ta sikte på å arbeide meir med stilistiske emne og språkproblem, og …

SPRÅKLÆRE

… språklydar, bokstavar, ord, ordtypar, ordlaging, setningar o.a. Dette er fyrste steget inn i ein bruksnær (funksjonell) grammatikk, som ein byggjer vidare på gjennom heile skoletida.

SIDEMÅLET › 7.-9. klasse

Meir grunnleggjande kunnskap om ordbruk, formverk, setningsforming og rettskriving.

SPRÅKLÆRE

En bør peke på norsk og språklige særtrekk ved endringene.

KAPITTEL 20 NORSK › SPRÅKLÆRE

Det er naturlig, kan elevene studere hvordan ord og uttrykk henger sammen med sed og skikk før og nå.

KAPITTEL 20 NORSK › SPRÅKLÆRE

De arbeider med og får navn på formelementene (byggeklossene) i språket: språklyder, bokstaver, ord, ordtyper, ordlaging, setninger osv.

KAPITTEL 20 NORSK › SIDEMÅLET › 1.-3. klasse

Gjennom små, enkle eksempler bli klar over skillet dialekt – nynorsk – bokmål.

Kapittel 2: Mål og hovudmoment › mål

1900 og fram til i dag ha kunnskap om dei viktigaste målmerka og kunne bruke dei i heimfesting av dialektar Elevane skal ha lese ca.

Kompetansemål › Skriftlige tekster

- mestre ortografi, tegnsetting, variert ordforråd og bruk av ulike setningskonstruksjoner

LÆREPLAN I NORSK › Kompetansemål etter 4. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• beskrive språk og språkbruk, ordklasser og deres funksjon

LÆREPLAN I NORSK FOR DØVE OG STERKT › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• gjengi hovedtrekkene i norsk språkdebatt og -politikk fra 1830-årene til i dag og beskrive bakgrunnen for våre to skriftspråk

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 4. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• utforske og samtale om språklig variasjon og mangfold i nærmiljøet

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• mestre språklige formkrav på hovedmål og sidemål og skrive tekster med etterrettelig kildebruk og et presist og nyansert språk