Læreplanatlas

Norsk språk emne

Folkeskole og grunnskole

Middelskole og realskole

Gymnas og videregående

med sitateruten sitaterikke i atlasetanslått brukstid
Hvordan planene telles

Utvalget omfatter 104 læreplaner. Flere trykk og oversettelser av samme plan telles én gang. Lover, utkast, veiledninger og tillegg er ikke med. Ikke alle planene er fullstendig undersøkt for emnet.

I læreplanene

ÅrPlanSitaterFagSide
1899Undervisningsplan for gymnasiet (1899)

Norsk. › A. Den mundtlige undervisning.

1 forbindelse med oldnorsk og landsmaal gives en oversigt over de nuværende sproglige tilstande i vort land og vort sprogs historiske udvikling.

Norsk1903 s. 10 NB

Norsk. › I. De skriftlige opgaver.

Til bøiningseksemplerne i begynderbogen føies de nødvendigste gr tiske suppl t En kort P oversigt over vort sprogs historiske udvikling gjennemgaaes i sammenhæng.

Norsk1903 s. 19 NB

Norsk. › III. Litteraturhistorie

Desuden kan landsmaalslitteratur medtages i det under 1) og 2) nævnte udvalg af nyere norske forfattere.

Norsk1903 s. 12 NB
Alle 60 sitater
1911Gymnasiet (1911)

IV. Literaturhistorie.

Desuten skal en kort oversigt over vort sprogs historiske utvikling være gjennemgaat.

Norsks. 64 NB

I. Literaturlæsning. › 2. Landsmaal

De skal ha nogen rede paa forholdet mellem bygdemaalene og ha læst nogen av de i dem bevarte folkeviser.

Norsks. 57 NB
Alle 77 sitater
1922Normalplan for landsfolkeskolen (N22)

rettledning.

De grammatiske begrepene må en stadig øve inn ved analyse.

Norsks. 21 NB
Alle 42 sitater
1939Normalplan for folkeskolen (N39)
«5. Grammatikk: En gjennomgår alle ordklasser i sammenheng.»
Norsk1962 s. 61 NB

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… Jamstellande bindeord men, og, for. Talord. Adjektiv. Den bundne artikkelen. Usjølvstendige verb. Preposisjon. Setning sleder; Subjekt. Predikat. Komplement. Objekt. Arbeidsoppgåver; Å samla orda i grupper …

Norsk1947 s. 64 NB
«Dei tre hovudtidene til gjerningsorda: notid, fortid og framtid (i aktiv). Å dela setninga i subjektsdel og predikatsdel.»
Norsk1947 s. 63 NB
Alle 478 sitater
1950Undervisningsplaner for den høgre almenskolen (1950)

Mål for opplæringa i norsk i gymnaset:

e) Øvingar i rettskriving og setningsanalyse i begge målformer, øvingar i formlæra i sidemålet, øvingar i teiknsetjing.

Norsk1959 s. 25 NB

Mål for opplæringa i norsk i gymnaset:

Undervisinga i rettskrivingslære og grammatikk bør i dei høgare klassane helst knytast til den skriftlege opplæringa, men elevane bør ha hjelpebøker som dei kan spørja …

Norsks. 22 NB
Alle 128 sitater
1960Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60

V. Kursplaner for 8. og 9. klasse. › 9. SKOLEÅR › Lesning.

Om lag 1 / 3 av det en leser, skal være på sidemålet.

NorskKursplaner 8.–9. klasse · 9. SKOLEÅR1966 s. 71 NB

IV. Plan 1.

Språklæren for disse elevene bør trolig ikke innta noen særlig framskutt plass og opptre som egen disiplin.

Norsks. 66 NB

VI. Plan 3. › 9. skoleår › Språklære.

… utvikling, og viser slektskap med andre språk. Lånord. Fremmedord. Særspråk av ulike slag (yrkesspråk, sjargong) . Litt om stedsnavn og navngiing. — Fortsatte ordstudier med …

Norsks. 92 NB
Alle 178 sitater
1971Mønsterplan for grunnskolen, forsøksutgaveM71

ARBEIDSMÅTER › 6. Sidemålet

Her må en i denne fasen først og fremst legge vekt på å innøve diftonger, hunkjønns-a og ord og ordlag som hører nynorsk til.

Norski planen: Norsk m/skriftformings. 105 NB
Alle 121 sitater
1973Læreplan for gymnaset (1973–74)

I. Muntlige bruk av språket

En innføring i norske dialekter, som skal gi elevene innsikt i de viktigste dialekttrekkene, i hovedinndelingen av dialektene og i avgrensingen av de enkelte nordiske …

Norskca. s. 31 NB
«a: Opplæring i formverket og setningslæren»
Norskca. s. 21 NB
«a) - evna til å skjøne ein islandsk tekst. I det ligg evna til å oppfatte teksten intuitivt ut frå den kunnskap kandidaten har om»
Norsk1974 s. 231 NB
Alle 100 sitater
1974Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74

LÆRESTOFF

6. Sidemålet Ein må ikkje sjå dette som skilde disiplinar i undervisninga. Ein må sjå faget som eit heile, og så langt det er mogeleg …

Norski planen: Norsk m/skriftformings. 96 NB

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 9. klassetrinn › Oppgavetyper.

… eller trykt tekst. Replikkforming gjennom enkel dramatisk virksomhet. Oversettelse. Enkel fri forming. Ordforklaringer. Fortelling til bilder. Forskjellige typer av referater. Språkhistorie: Hovedtrekkene i norsk språkhistorie.

Norski planen: Norsk m/skriftforming (9. klassetrinn)Veiledende årsplan · 9. klassetrinns. 102 NB

ARBEIDSMÅTAR › 5. Språklære

På dei høgare klassestega må ein i arbeidet med språklæra meir medvite prøve å lære elevane å bruke det tala og skrivne språket sakleg og …

Norski planen: Norsk m/skriftforming1980 s. 109 NB
Alle 194 sitater
1976Læreplan for den videregående skoleR76
«Gjennomgåing av og øving i ordklasser og setningslære»
Norsk1974 s. 24 NB

C. Arbeidsteknikk .

Det rent formelle må nå kunne reduseres til et minimum, og i stedet konsentreres innsatsen om skriftlig bruk av sidemålet, nå mest i lengre fremstillinger.

Norsk1974 s. 33 NB

EMNEPLAN › 3.1. Målets konsekvenser for utvalg av fagstoff

- Ordklasse-frekvens, ordlengde, fordelingen mellom abstrakte og konkrete, fremmede og hjemlige ord og vendinger

Norsk1975 s. 237 NB
Alle 630 sitater
1985Mønsterplan for grunnskolen, revidert og midlertidig utgaveM85

SIDEMÅLET

De skal få grunnleggende kunnskap om ordbruk, setninger (verbal substantivisk?) på nynorsk, setningsbygning og bøyninger i formverket, slik at de etter hvert kan skrive sammenhengende …

Norsk1986 s. 126 NB

SIDEMÅLET

klasse Finne tekster og høre flere tekster, også sakprosa.

Norsk1986 s. 126 NB

SIDEMÅLET

Elevane tek til å skrive på sidemålet i 7. eller 8. klasse.

Norsk1986 s. 126 NB
Alle 202 sitater
1987Mønsterplan for grunnskolen (1987)M87

KAPITTEL 20 NORSK › SPRÅKLÆRE › 1.-3. klasse

… med komposi- sjon og oppsett. Større språklige sammenhenger: Forholdet normalmål–dialekt. Språklige endringer over tid. Språk og påvirkning. Språk og konvensjoner, miljø, roller, makt og avmakt, …

Norsk1991 s. 144 NB
Alle 117 sitater
1993Læreplanverket for videregående opplæring (Reform 94)R94

Kapittel 1: Generell informasjon

Det er viktig at elevane forstår kvifor språket endrar seg, og korleis den internasjonale massekulturen overrislar den norske kvardagen med angloamerikanske ord og uttrykk.

Norsks. 3 NB
Alle 116 sitater
2006Læreplanverket for KunnskapsløftetLK06

Kompetansemål › Skriftlige tekster

- beherske formverk og tekstbinding på bokmål og nynorsk

Norsk

LÆREPLAN I NORSK › Kompetansemål etter 7. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• finne språklige særtrekk i sitt eget miljø og sammenligne med noen andre dialekter

Norsks. 47 NB

Kompetansemål › Språk og kultur

- gjøre rede for norsk språkdebatt og språkpolitikk fra 1830-årene til vår tid

NorskKompetansemål Udir
Alle 286 sitater
2019Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020LK20

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• gjøre rede for utbredelsen av de samiske språkene i Norge, fornorskingspolitikken og de språklige rettighetene samer har som urfolk

NorskKompetansemål etter vg2 yrkesfaglige utdanningsprograms. 11 Udir

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 2. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• utforske eget talespråk og samtale om forskjeller og likheter mellom talespråk og skriftspråk

Norsks. 6 Udir
Alle 152 sitater
52 planer med sitater
Særskilte planer

Beslektet

Hendelser og emner

Vis alle (9)