Historie emne

Historie. › A. Fællesundervisningen.

… religiøs, socialøkonomisk og national henseende. Norden i den forhistoriske tid. Indvandringen. Sten- bronce- og jernalderen. Vikingetiden. Vikingetogene. Politiske og sociale forhold. Asatroen og gudsdyrkelsen. Kristendommens …

Historie. › A. Fællesundervisningen.

… ministre, parlament) Materiel fremgang. Kampen mellem England og Frankrig om kolonierne. (sjøkrigeny den nordamerikanske frihedskamp. Rusland under Peter den store. Fredrik II og Marie Therese. …

… brumaire. Bonapartes indre styrelse. Keiserdømmet 1804. Østerrikes og Preussens ydmygelse 1805—1807. Tilsiterfreden og fastlandssystemet. Den nationale reisning (Spanien, Østerrike). Toget til Rusland. Leipzig. Waterloo. St. …

6. Tiden fra 1848—1871 (nationalitetskampenes tid).

… og i Ostindien. De Forenede Stater: Republikanere og demokrater. Negerslavespørsmaalet. Lincolns valg. Borgerkrigen. Napoleons synkende anseelse; toget til Mexiko. Oppositionen i Frankrike. Plebiscitet av 1870. …

… Fredrik II og Maria Theresia. Sociale og religiøse forhold. Oplysningsliteraturen og reformbestræbelsene i det 18de aarhundrede (»de oplyste despoter« og deres virksomhet i Preussen, Rusland, …

… — kristendommens optræden — folkevandrin- gene — middelalderens lensvæsen og kirke — korstogenes følger, o. s. v. 2 Som saadanne bør fremhæves : Ægypterne. Fønikerne. …

MÅL › 2. Unionstiden (1319 —1450).

Forening med Sverige. Hanseatene. Den store mannedauen. Nasjonal nedgang. Folkevisene. Den nordiske unionen. Unionsavtalen med Danmark 1450. 3. Det danske adelsveldet (1450 —1661). Danske lensherrer …

MÅL

… og vikingferder. — Grunndrag av den gamle gudelæren. Skalder. 3. Norge samlet og kristnet (omkr. 870 —1030). Harald Hårfagre. Håkon den gode. Olav Trygvason. Olav …

MÅL › 1. Fra 1814 til vår tid.

… Camilla Collett (Kvinnesaken), Aasen, Vinje. Statsrådsaken, vetostriden. Flaggsaken. Demokratiske reformer. — 1905 (Chr. Michelsen). — Storindustri og arbeiderspørsmål. — Utvandring. 2. Fr a verdenslivet i …

MÅL › 4. klasse. › 3. Norge samlet og kristnet (omkring 87D—1030).

3. Norge samlet og kristnet (omkring …

IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

Det gamle Egypt: Det vi vet om livet der, sammenlifcna ledd for ledd med det barna før har fått vite om steinalderliv i Norge.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

… jobbing. g. Kiel-freden og Riks for samling en på Eidsvold. Grunnloven (17. mai 1814): Fortell og gjennomgå grunntrekkene i grunnloven. Vis innslaget av ideene fra …

11. Minstekrav.

… Hårfagre prøvde å samle Norge omkr. år 900, at Olav Haraldsson (1030) prøvde å kristne landet og samle det på nytt osv. Mer bør en …

Arbeidsplan.

… B. Eller desse 4 epokane: 1) Arven frå antikken, 2) Mellomalderkulturen, 3) Renessanse og reformasjon, 4) Den franske revolusjonen og Napoleon, med dei oversyn som …

IV. Plan for 4. skoleår. › 1. Pensum:

… Betydningen av bedre redskaper. Bosetning i nye deler av landet. — Småriketida 600 — 850 e. Kr. 5. Vikingtida. Skip og ferder. Smykker. Norrøn gudetru.

III. Retningslinjer for undervisningen i samfunnsfag.

… stort utbytte, er helleristninger fra stein- og bronsealder, bronsealderrøyser, bygdeborger fra småriketida, gravhauger, stedsnavn, spor etter den gamle jernvinna, kirkebygg fra mellomalderen og opp til …

Emneliste for historie

I. Forhistorisk tid - elvekulturene …

Emneliste for historie

4. Oppdagelser • indianer '.-ot! turer - Afrika - renessanse reformasjon.

Emneliste for historie

… \ Aten, Rosa under borgerkrigene, dst gamle Kina, arabernes ekspansjon, Korstogene» Amerika …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… slavehandel. Barnearbeid. Frigjering av kvinnene. Fråsegna om menneskerettane. (Lengdesnitt.) Samfunnet og kunsten: Stil og styreform. Renessanse. Barokk. Rokokko. Empire. Edv. Munch og ekspresjonismen. Funksjonalisme og …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… i Finnmark og elles i landet. Heimstaden i nyare tid. Krigen 1940-45. Evakueringa. Atterreisinga. Kommunikasjonar -før og no. (Frå vatn til land og luft) På …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… drift, reindrift. Reiseliv og transport. Trafikkårer (veg, gate, sjø, luft) . Industri. Større fabrikkar. Butikkar. Litt om ulike yrke. Organisasjonar for arbeidstakarar. Organisasjonar for arbeidsgjevarar.

I. Nordens historie › 11. Verdenshistorie

… bør en også i Alternativ 1 vektlegge stoffet noe forskjellig. En kan velge mellom følgende epoker: a) Oldtida 1. Jordbruksrevolusjonen - en eller flere elvekulturer

C. Norsk utenrikspolitikk

2. Renessanse - reformasjon - naturvitenskap. 3. Enevelde og parlamentsstyre (m.a. Frankrike, England, Russland) - merkantilisme og kolonipolitikk. 4. Europeisk åndsliv på 1700-tallet - Mands …

C. Norsk utenrikspolitikk

… synsmåter fra moderne statsvitenskap når det gjelder slike temaer som aktører i det internasjonale politiske system, blokkdannelser og maktbalanse, forholdet mellom ideologi og utenrikspolitikk num.

SAMSPEL OG SAMARBEID MELLOM MENNESKE › 1.-3. klasse

… Samarbeid og fred mellom menneske. Demokratisk fridom, rettar og plikter: Styringsorgan i skolen og lokalsamfunnet. Samfunnsborgar- verdsborgar: UNICEF, FN-dagen, verdsbarnedagen. Fråsegna om barnet sine rettar.

Kompetansemål

Befolknings- og bosettingsgeografi

Kompetansemål › Språk og kultur

- drøfte det moderne prosjektet slik det uttrykkes i tekster av sentrale forfattere fra opplysningstiden via realismen til i dag

Kompetansemål

Middelalder - gjøre rede for hvordan samfunn i middelalderen var organisert og styrt, og reflektere over hvordan makt ble legitimert

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg2 › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• vurdere endringer i fordeling og legitimering av makt fra middelalderen til og med tidlig nytid