Historie emne

54 striden. Norskhedsiveren (Wergeland, Welhaven). Ueland. Karl Johans sidste aar. Oscar I og flaget. Arbeiderbevægelsen 1850. Materiel fremgang. Forholdet til Sverige (statholdersagen). Partierne i stortinget. …

III. Frihetstiden og den gustavianske tid. › 6. De nordiske riker under de napoleonske krige.

… paa Reden. Kjøbenhavns bombardement. Baandet mellem Norge og Danmark løsner. Krigen 1807 og Gustav IV's avsættelse og den nye forfatning. Karl Johan. Freden i Kiel.

vig Filips indre og ydre politik. Partiene. Reformbankettene. Februarrevolutionen. Kulturforhold i 1ste halvdel av det 19de aarhundrede. Bevægelser paa det videnskabelige omraade (naturvidenskaben og geografien …

MÅL

… — Sverike sjølvstendig (Christian II og Gustav Vasa). — Luther, reformasjonen i Danmark og Norig, Norig vert eit lydrike (1536). — Sagbruksdrift, handel, nye byar. …

111. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

… elvedaler rundt det innerste av Middelhavet og østover i Asia: Babylonia, Assyria, India, China. De nevnes bare — deres historie blir ikke gjennomgått. 3. Hellas: …

I. Mål. › n. Minstekrav.

… ut for å finne veien til India mot vest, og trodde han kom dit (Vestindia indianere). Vasco da Gama oppdager veien til India rundt Afrika.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

… juni 1905. 15. Elektrisk kraft og ny økonomisk framgang: Rjukan (Birkeland —Eyde). Arbeiderbevegelsen vokser. Arbeidsgiverne organiserer seg de og. Store streiker og lockouter. Sosial lovgiving. …

I. Mål. › Generelle merknader.

… stedsnavn, spor etter den gamle jernvinna, kirkebygg fra mellomalderen og opp til vår egen tid, gamle hus og gammal husbunad (stilhistorie), gamle og nye veger.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn

Europeerne og de andre : Marco Polos reiser. Columbus til Amerika. Sjøveien til India. Kolonisering. Moderland og kolonier. (Epoke). Omveltninger i Europa : Enevelde. Opplysningstid. …

LÆRESTOFF

… vært ført statene imellom, men i slike tilfeller er det viktigere å søke å belyse rsakene til konfliktene og følgene av krigen enn krigens gang.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn

… Sosiale forhold. Helse og velferd. Arbeidsliv og samfunnsklasser. Framgang i næringslivet. Reformasjonen. Opplysning. Topografi. Klima. Næringsgrunnlag (store trekk). Natur. Sverige. Historiske tidsbilder. Enkelte personligheter. Topografi. …

Emneliste for historie

6. Den amerikanske revolusjon - Den franske revolusjon …

Emneliste for historie

- Hikssanlins og kristendom

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… Statsmenn. Folkevandringar : Hunarstormen. Germanske folkevandringar. Germanske rike. Den arabiske folkevandringa. Kyrkje og kloster : Livet i klosteret. Helgenar. Pilegrimsferder. Sjukestell. Skole. Kunst. Kyrkjebygg. Lensstyre …

I OG PÅ HAVET

Utviklingen av båter og båttyper må tas med.

LÆRESTOFF

… for om lag 9000 år sidan la grunnlaget for kulturen vår, først og fremst gjennom å utvikle jordbruk som gjorde busetnad, matlagring, planlegging og samfunnsskiping …

EMNEPLAN › 3.1. Målets konsekvens for utvalg av fagstoff

… perspektiv søkelys på forbrukersamfunnet levestandard = livsstandard? ressurs forråd og økonomisk utvikling og vekst energiformer, energitilgang og industripolitikk forurensingsproblem Miljø på arbeidsplassen støy og trivsel …

Del 1 › FORORD › 1. MÅL OG MIDLER

… som kan hjelpe dem til å forstå hvorfor verden i så høy grad er preget av konflikter mellom nasjoner, trusler om krig og av krig.

I. Nordens historie

4. Romerriket (fram til Vestromerrikets fall) b) Middelalderen

MENNESKE OG SAMFUNN FØR OSS › 4.-6. klasse

… Noreg vert eitt rike. Svartedauden. Økonomisk vekst og ny utvikling frå 1500-talet. Reformasjonen. Danskane tek styringa i Noreg. Danmark-Noreg under napoleonskrigane. Krigar med Sverige. Landavståing.

DET NORSKE SAMFUNNET I ENDRING

… provins til sjølvstendig kongedømme: Førespelet til 1814, 1814 og Grunnlova. Unionstid. Parlamentarisme. Unionsoppløysing. Haugerørsla. Thranerørsla. Samefolket: Situasjonen for samane i det norske samfunnet. Naturgrunnlag og …

DET NORSKE SAMFUNNET I ENDRING

… Noreg under fyrste verdskrig. Mellomkrigstid. Nye samfunnsgrupper vil ta del. Krig, okkupasjon og frigjering. Det moderne Noreg: Utviklinga etter 1945. Framveksten av velferdsstaten. Helsestell og …

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 5.-7. klasse › 6. klasse › Historie - frå dei eldste tidene

- bli kjende med framståande menn og kvinner frå europeisk mellomalder som til dømes Karl den store, Gange-Rolv, Frans av Assisi og Jeanne d'Are. Bli …

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 10. klasse › Historie - hovudlinjer frå om lag 1750

… har i verdssamfunnet arbeide med den politiske utviklinga i Europa etter den andre verdskrigen, diskutere problem og mogleg utvikling som følgjer av dei politiske omveltingane …

Kompetansemål › Kompetansemål etter Vg2 i studieforberedende utdanningsprogram › Samfunn og mennesker i tid

- forklare drivkrefter bak den europeiske oversjøiske ekspansjonen og diskutere kulturmøter, sett fra ulike perspektiver

Kompetansemål › Samfunn og mennesker i tid

- drøfte hvordan opplysningstidens ideer påvirket og ble påvirket av samfunnsomveltninger på 1700- og 1800-tallet

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter samfunnsøkonomi 1 › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• reflektere over sammenhengen mellom økonomisk aktivitet og miljøutfordringer, og hva som skal til for å oppnå bærekraftig vekst og utvikling

Læreplan i samfunnsøkonomi › Tverrfaglige temaer › Bærekraftig utvikling

… og fordeling, og hvordan myndighetene kan legge til rette for økonomisk utvikling som tar miljø- og fordelingshensyn for å ivareta dagens og fremtidige generasjoners velferd.