Historie emne

Historie. › A. Fællesundervisningen.

… jugurthinske krig. Krigen med cimbrer og teutoner. Marius's hærordning. Forbundsfællekrigen. Krigen mod Mithradates. 1ste borgerkrig. Sulla og hans ordning. Den sullanske ordnings opløsning. Pompeius og

Historie. › A. Fællesundervisningen.

Vesteuropas samfundsforhold, materiel og aandelig kultur, seder og skikke ved middelalderens slutning.

6. Tiden fra 1848—1871 (nationalitetskampenes tid).

… av Preussen og krigen med Danmark 1864 og med Østerrike 1866. Det nordtyske forbund. I England vekslende ministerier. Kampen i Kina og i Ostindien. De …

3. Rom.

… av forfatningen, dominatet. Konstantins forhold til kristendommen. Arianismen. Konstantinopel. Julian. Romerrikets opløsning og undergang. Folkevandringene. Samfundsforhold. De arvelige stænder; colonatet. Næringslivets nedgang. Den gamle religions …

II. 1660—1800.

b. Sverige 1523—1800. I. Vasatiden, 1523—1654. Befrielsen. Reformationen. Krigen om Østersjøprovinserne begynder. Gustav Adolf og hans verk. Samfundsforhold. Materiel og aandelig utvikling.

… historie. Under repetitionen gjennemgaaes derfor fuldstændig de dele av læreboken som omfatter fædrelandshistorien og verdenshistorien fra den nyere tid av. Kan man ikke faa tid …

… følgende plan: Iste klasse: Såvel i verdenshistorie som i fedrelandshistorie leses ut til Reformasjonstiden. Vanskeligere avsnitt bør enten gjennemgås på forhand av læreren eller forbigås …

MÅL › 1. Frå 181k til vår tid.

Strid med kongen. Økonomiske spursmål. Juli revolusjonen, bondepolitikk (Neergaard og Ueland)

MÅL › 7. klasse. › 1. Fra 1814 til vår tid.

Strid med kongen. Økonomiske spørsmål. Julirevolusjonen. Bondepolitikk (Neergaard og Ueland). — Henrik Wergeland. — Nasjonal renessanse (historie, folkeminne, diktning, målstrev). Arbeid for næringsliv og samferdsel, …

MÅL › 4. klasse. › 4. Staten og kirken ordnet (1030 —1130).

… den katolske kirke i Europa. Jorsalferder, Lovgivning. Fra verdenshistorien: Fortellinger fra Grekenlands og Roms historie og fra folkevandringstiden. Keiser og pave. Korstogene, Lens- og riddervesenet.

MÅL › 4. klasse. › 3. Norge samlet og kristnet (omkring 87D—1030).

3. Norge samlet og kristnet (omkring …

IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

… av 1870-årene. Utvandring fra Norge til De forente stater. 8. Tysk lands samling (1871): En tar vesentlig med dette; Av de mange tyske statene var …

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… vart samla att av d. Olav Haraldsson (død 1030 j: Han prøvde å kristna nordmennene. Olav kom i strid med kongane i Danmark og Sverike. …

11. Minstekrav.

… ville finna vegen til India, og han trudde han kom dit (Vest-India indianar). Vasco da Gama oppdaga vegen til India rundt Afrika. Portugisane var eit …

Pensum.

… 4 obligatoriske epokar: 1) Arven frå antikken, 2) Mellomalderkulturen, 3) Renessanse og reformasjon, 4) Den franske revolusjonen og Napoleon. Til saman skal desse epokane vere …

VI. Plan for 6. skoleår

… de verdensdeler og land som kom inn i européernes interessesfære under de store oppdaginger (kan integreres med historiestoffet under punkt 2 og 3. — Videre …

VIII. Plan for 8. skoleår. › Historie (2 t.).

Tidsrommet 1905 — 1. Stormakt-alliansene og den 1. verdenskrig. 2. Den russiske revolusjon. Kommunismen. 3. Mellomkrigstida. Fascisme og nazisme. 4. Den 2. verdenskrig, med særlig …

IV. Plan for 4. skoleår.

… Hva fant Kopernikus og Galilei ut? Hvem malte «Mona Lisa»? Hvem fant opp boktrykkerkunsten? og liknende sentrale spørsmål. I geografien skal elevene kunne lese og …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn

… (Opplysning, oppfinnelser, oppdagelser.) Fra håndskrift til vår tids meddelelsesmidler. Egypt/Kina— papyrus. Babylon — kileskrift. Fønikia — lydskrift — pergament. Arabia — tale. Norden — runer. …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn

… Fra enevelde til folkestyre: Eneveldet i Frankrike. Den store franske revolusjon. Den amerikanske frihetskamp. Eidsvollsforsamlingen. Parlamentarismen. Demokratisk styresett. Valg. (Lengdesnitt). Verden blir mindre: Samferdsel før …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… Finnmark og elles i landet. Heimstaden i nyare tid. Krigen 1940-45. Evakueringa. Atterreisinga. Kommunikasjonar -før og no. (Frå vatn til land og luft) På vatn: …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… Smårike. Lagting. Harald Hårfagre. Konge mot stormenn. Utvikling av rikstanken. Det norske folket blir kristna: Gudetrua til nordbuane. Kristen misjon i Nord- Europa. Olav Haraldsson. …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… overfor medmenneske. Vårt forhold til funksjonshemma, gamle og sjuke. Samane. Den gamle sii'da- og verde-ordninga (sii'da : busetnad og samfunnsordning, verde: vert, gjesteven. Flyttsamar tok …

C. Litteratur › 2. SAMFUNNS- OG ARBEIDSLIVSORIENTERING

68 k) Nordmenn og innvandrarar Innvandrarar - kvar kjem dei frå? Kvifor kjem dei? Korleis møtest dei i Noreg? Kvifor?

C. Norsk utenrikspolitikk

… naturlig, bør en kunne tillate friere valg innenfor klassen. a) Oldtiden 1. Jordbruksrevolusjonen - en eller flere elvekulturer Aten. 2. Tre kulturkretser: India og Kina …

Mål

Somme av hovudemna representerer ei større stoffbreidd enn andre, til dømes menneske og samfunn før oss, Noreg og Norden.

Kapittel 1: Generell informasjon

… hadde til oppgåve å orientere elevane i tilværet. I tida etter den andre verdskrigen voks det fram eit større medvit om korleis elevane gjennom å …

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 9. klasse › Historie - hovudlinjer frå om lag 1 750

Arbeide med hendingar i Noreg frå den andre verdskrigen.

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 5.-7. klasse › 5. klasse › Geografi - omverda vår

- arbeide med typiske trekk ved liv, virke og kultur i antikken ved å leggje vekt på anten dei gamle grekarane eller på innbyggjarane i …

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 – påbygging til generell › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• reflektere over hvordan ideologier og tankesett på 1900-tallet og fram til i dag har bidratt til undertrykkelse, terror og folkemord som holocaust