Historie emne

Historie. › III. Frihedstiden og den gustavianske tid.

… I af Preussen og krigen med Danmark 1864 og Østerrig 1866. Det nordtyske forbund. I England vekslende ministerier. Kampen i Kina og Ostindienn De forenede …

Historie. › A. Fællesundervisningen.

Norge samles og kristnes (Harald Haarfagre, Haakon den gode, Olaverne) Danmark det mægtigste rige i Norden (Harald Blaatand, Sven Tjugeskjæg, Knut den mægtige).

Historie. › A. Fællesundervisningen.

… Det attiske sjøforbund. Kampene mellem aristokratiet og demokratiet. Kimon. Perserkrigenes afslutning. Den perikleiske tid. Perikless Det rene demokratis gjennemførelse Athen den græske verdens midtpunkt. Byggeforetagender …

III. Frihetstiden og den gustavianske tid. › 7. De nordiske riker efter 1814.

a. Norge. Norge i 1814. Kristian Fredrik. Riksforsamlingen paa Eidsvold. Grundloven. 17de mai. 14de august. 4de november. Norge begynder som selvstændig stat. Vanskeligheter. Forholdet mellem …

7. Tiden efter 1871 (den sociale bevægelses tid).

Frankrike: Kommunen i Paris. Forfatningen av 1875. Hærreformen og oplysningsvæsenet. Kolonialpolitik. Partiene. De øvrige romanske land (Italien, Spanien, Portugal).

… VIII's vaklende holdning. 1ste slesvigske krig og grundloven av 1849. Forfatningsstriden. 2den slesvigske krig. Grundloven av 1866. Partiene i riksdagen og kampene mellem regjering og …

… Som saadanne bør fremhæves : Ægypterne. Fønikerne. Sparta og Athen. Perserkrigene. Den perikleiske tid. Aleksander. Stænderkampene i Rom. Grundlæggelsen av Roms verdens- herredømme. Graccherne. Marius …

MÅL › 1. Eineveldet (1661—1813).

… Ludvig Holberg. Ny bondestrid. Upplysningstidi. Struensee, Hans Nilsen Hauge. Norske sjølvstendekrav. Litt um fridomsstriden i Nord-Amerika. (Washington, Franklin). Den franske revolusjonen, Napoleon. Norig under revolusjonskrigane.

MÅL

… i Danmark og Norge, Norge blir en provins (1536). — Sagbruksdrift, handel, nye byer. Bondestrid. Christian IV, norsk hær, bergverksdrift. De store opdagelsene. 6. skoleåret.

MÅL › 7. klasse. › 1. Fra 1814 til vår tid.

… (Kvinnesaken), Aasen, Vinje. Statsrådssaken, veto stri den. Flaggsaken. Demokratiske reformer. — 1905 (Chr. Michelsen). Storindustri og arbeiderspørsmål. •— Utvandring. 2. Fra verdenslivet i mjtiden: England …

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Dei store byggverka vert reiste med trælar til arbeidskraft.

11. Minstekrav.

… osv.). Hunden var lenge det eneste husdyr. Klær av dyreskinn. Flere familier slo seg sammen. Lærte å dyrke bygg. Malte korn mellom to steiner. Husdyr …

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… vert reiste med trælar til arbeidskraft. Omfram Egypt fanst det andre storrike i elvedalar rundt det inste av Midhavet og austetter i Asia: Babylonia, Assyria, …

Pensum.

… Roma i keisartida, 3) Lenssamfunn og kyrkje ikring 1200, 4) Bysamfunn og borgarkultur i mellomalderen, 5) Sjøhandel og kolonipolitikk på 1700-talet, 6) Den industrielle revolusjonen, …

HISTORIE OG SAMFUNNSLÆRE › Arbeidsplan

… Eller desse 4 epokane: 1) Arven frå antikken, 2) Mellomalderkulturen, 3) Renessanse og reformasjon, 4) Den franske revolusjonen og Napoleon, med dei oversyn som knyter …

VIII. Plan for 8. skoleår. › Historie (1 t.).

… Raseproblemer i U.S.A. 4. Marcus Thrane og arbeiderne. Overgangen til pengehusholdning. 5. Levevilkårene i Norge i det nittende hundreåret. Utvandringen. 6. lohan Sverdrup og parlamentarismen.

LÆRESTOFF

… ikke gå utenom de konflikter som har oppstått, og kriger som har vært ført statene imellom, men i slike tilfeller er det viktigere å søke …

LÆRESTOFF

… politiske historia kjem sterkare med. Ein skal ikkje gå utanom konfliktar og krigar statane imellom, men i slike høve er det viktigare å kaste lys …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 3. klassetrinn

… og sagn som knytter seg til stedet. Naturalhusholdning. Byttevirksomhet. Markedsdag. Da våre besteforeldre var barn: Forholdene på deres tid. Mat, klær, penger, fritid, lek, skolegang, …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn

… satellitt, EDB. Betyr alle framskritt et gode for vår verden ? Skole — utdanning. Skolen i dag (internasjonalt sett). Universitet. Håndverksutdanning. (Laugsvesen. ) Ridderskoler. Barneskoler. …

DET NORSKE SAMFUNNET I ENDRING

… dansk provins til sjølvstendig kongedømme: Førespelet til 1814, 1814 og Grunnlova. Unionstid. Parlamentarisme. Unionsoppløysing. Haugerørsla. Thranerørsla. Samefolket: Situasjonen for samane i det norske samfunnet. Naturgrunnlag …

KOMMUNIKASJON, MEDIUM OG PÅVERKNAD

… Revolusjonar. Kolonimakter. Krigar og kriser: Frå fyrste verdskrigen til «den kalde krigen». Verdskrigane. Endringar i maktforhold mellom statar. Avkolonisering. Blokkdanningar og internasjonalt samarbeid. Europa i …

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

… og det athenske demokratiet 2b kunne gjøre rede for opplysningstidens tanker om politikk, styring og deltagelse 2c kunne drøfte menneskerettighetene i et idéhistorisk perspektiv 2d …

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 9. klasse › Historie - hovudlinjer frå om lag 1 750

… for landet i det heile få innsikt i utviklinga av norsk politikk overfor samar og kvener og i endringar i grunnsyn som har prega denne …

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 4. klasse › Menneske og samfunn før oss

… til landet vårt etter istida og lære om korleis steinaldermenneska i Noreg, Norden og Europa levde bli kjende med korleis menneska lærte å dyrke jorda …

Læreplan i samfunnsøkonomi - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering › Nasjonalregnskap og økonomisk vekst

… også om offentlig sektors rolle i verdiskapingen. Hovedområdet handler om faktorer som skaper økonomisk vekst i et samfunn, og hvordan det offentlige kan bidra til …

Læreplan i historie og filosofi - programfag › Struktur

… Oversikt over hovedområder: Programfag Hovedområder Historie og filosofi 1 Oldtid Antikken Middelalder Renessanse Opplysningstid Nyere tid Historie og filosofi 2 Mennesket i moderne tid Kunnskap …

LÆREPLAN I NORSK › Kompetansemål etter Vg2 studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

… viktige utviklingslinjer og noen sentrale forfatterskap i norsk og europeisk litteratur fra middelalderen til og med romantikken og denne litteraturens forhold til øvrig europeisk kulturhistorie

Kompetansemål › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• gjøre rede for og reflektere over hovedlinjene i gresk og romersk historie