Historie emne

Historie. › III. Frihedstiden og den gustavianske tid.

Bevægel paa det videnskabelige omraade (naturvidenskaberne og geografien historie og sprogvidenskaben nationaløkonomi religion og filosofi).

Historie. › A. Fællesundervisningen.

Portugisers og spaniers opdagelser og deres betydning for Europa.

Historie. › A. Fællesundervisningen.

… 14de og 15de aarhundrede. De italienske republiker og fyrstendømmer. Den begyndende humanisme og renæssance i Italien. Opfindelser. Portugisers og spaniers opdagelser og deres betydning for …

2. Hellas.

… rene demokratis gjennemførelse. Aten den græske verdens midtpunkt. Byggeforetagender og kunst. Literatur. Peloponneserkrigen. Tiaarskrigen. Toget til Sicilien. Alkibiades. Den dekeleiske krig. Atens fald. Spartas hegemoni. …

MÅL › 1. Eineveldet (1661—1813).

… Tordenskjold og Carl den XII. — Konfirmasjon, skuleskipnad. Ludvig Holberg. Ny bondestrid. Upplysningstidi. Struensee, Hans Nilsen Hauge. Norske sjølvstendekrav. Litt um fridomsstriden i Nord-Amerika. (Washington, …

MÅL.

Litt om livet på stedet i gammel tid. Hus, klær, redskaper, arbeid, o, s. v. Samferdselsmidler.

11. Minstekrav.

… skuleåret sluttar, såleis at dei t. d. veit at Harald Hårfagre prøvde å samla Noreg ikring år 900, at Olav Haraldsson (d. 1030) prøvde å …

IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 1. Dei store oppdagingar og oppfinningar

… heimshava. Betre seglskuter og sjømannsskap. Kompas. Det som dreiv europearane ut på oppdagingsferder. Dei gamle handelssambanda austetter vert stengde av eit nytt hermannsfolk som trengjer …

IV. Historie og geografi.

… og industrielle revolusjonen, den sosiale utviklinga i det 19. hundreåret, liberalismen, parlamentarismen, arbeidarrørsla, 1. verdskrigen, mellomkrigstida, 2. verdskrigen, den økonomiske utviklinga, vitskap og teknikk i …

VI. Plan for 6. skoleår › i. Pensum:

4. Boktrykkerkunsten og Johann Gutenberg. 5. De ledende land i Europa på 1600-tallet. Dronning Elisabeths England. Ludvig den i4des Frankrike.

VII. Plan for 7. skoleår. › Geografi (2 t.).

… næringsliv (75 sider sakprosa i norsktimene) knyttes til økonomisk geografi, punkt 8 og 9 i historie. 3. Eidsvollsgrunnloven og punkt 3 og 4 i samfunnskunnskap.

IV. Plan for 4. skoleår. › i. Pensum:

… trukket inn i européernes interessesfære ved oppdagingsferdene. 3. Om kunst og vitenskap på 1500 —1600-tallet. Kunst: Leonardo da Vind, Michelangelo, Rafael. Det nye verdensbildet: Kopernikus, …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 6. klassetrinn

… Oppdagelser i fysikk, kjemi, medisin etc. Det nye verdensbildet. Meksikanske kulturer: Mayafolket. Aztekerne. Mytologi. Bygningskunst. Håndverk. Inkaindianerne: Samfunnsliv. Styreform. Håndverk. Afrikanske kultufer: Førhistorisk kunst. Folkegrupper. …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 3. klassetrinn

… Sykkel. Hjelp i faresituasjoner. Bruk av telefon og varslingsanlegg. Enkle regler for førstehjelp. Hvordan folk bodde og levde før. Hus (byggemåte, innbo, oppvarming, belys ning).

B. Litterære hovedpunkter.

… Arbeidet mad litteraturhistorien skjer i tilknytning til lesningen» Eller a 2 Middelalder cg folkediktning: En arttesapa (eller tilsvarende prcsa- stoff) Eventyr og sagn (5-10 s.) …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… Moderland og koloniar. (Epoke.) Omveltingar i Europa: Einevelde. Opplysningstid. Den franske revolusjonen. Napoleonstida. Nasjonale rørsler. Samling av Italia og Tyskland. (Epoke.) Samfunnet speglar seg av …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 1. klassetrinn

… Vær og temperatur. Vekst i skog og hage. Ferie på landet, på fjellet, ved sjøen og i byen. Leker om sommeren. Sjøvett, badevett. Flyttsamenes sommerboplasser.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… Gard og hus. Busetjing. Gardsnamn. Ætta og folket. Bygdeting. Smårike. Noreg blir eitt rike: Folkevandring. Smårike. Lagting. Harald Hårfagre. Konge mot stormenn. Utvikling av rikstanken. …

C. Norsk utenrikspolitikk

1. Revolusjonene i Amerika og Frankrike.

TEMAER › 12. Billedkunsten gjennom tidene › 3.3.3. Kommentar til arbeidsstoffet i historie

… og nasjonale reisninger mot kolonimaktene, må elevene få en følelse av hvordan begivenhetene fortonte seg fra de ikke-europeiske folks synspunkt Nordens historie leses mest mulig …

C. Arbeidsteknikk

… kriminal litteratur, biografier, populærvitenskapelige skrifter, science fiction, reisebeskrivelser. Enten a 1 Midd. alder og Ett prosaverk (f. eks. en ættesaga eller folkediktning: utdrag fra Snorres …

Mål

… å sjå samtida i historisk perspektiv når dei møter stoff frå norsk historie og verdshistoria. I vårt moderne samfunn der vaksenkontakten for mange born er …

MENNESKE OG SAMFUNN FØR OSS › 4.-6. klasse

… fram til 1814: Sentrale emne som: det tidlege bondesamfunnet. Vikingtida. Noreg vert eitt rike. Svartedauden. Økonomisk vekst og ny utvikling frå 1500-talet. Reformasjonen. Danskane tek …

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › EUROPA

Kriger og kriser: Fra første verdenskrig til «den kalde krigen». Verdenskrigene. Endringer i maktforhold mellom stater. Avkolonisering. Blokkddannelser og internasjonalt samarbeid.

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

… rammebetingelsene for denne virksomheten. Elevene skal også kjenne til hovedtrekkene i utviklingen av sosialøkonomien Hovedmomenter Elevene skal 1a kunne beskrive de viktigste økonomiske hovedproblemene og …

Kompetansemål › Språk og kultur

- samtale om utviklingen av samisk kultur i lys av norsk språk- og fornorskingspolitikk

Kompetansemål › Middelalder og kildebruk

- drøfte idégrunnlaget for føydalisme og hva føydalisme betydde for middelalderens mennesker

Kompetansemål › Samfunn og mennesker i tid

- drøfte hvordan opplysningstidens ideer påvirket og ble påvirket av samfunnsomveltninger på 1700- og 1800-tallet

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• drøfte bakgrunnen for verdenskrigene og et utvalg andre sentrale kriger eller konflikter, og reflektere over om fredsslutninger har bidratt til å skape fred og …

Om faget › Tverrfaglige temaer › Folkehelse og livsmestring

… områder der menneskeverdet blir utfordret, for eksempel i forbindelse med menneskehandel og vår tids slaveri, og peke på tiltak for å ivareta menneskers grunnleggende behov.