Historie emne

… mest fremtrædende Mænd og Kvinder, Skildringer fra de epokegjørende Begivenheder (f. Ex. Perserkrigene, puniske Krige, Opdagelsernes Tid, Tretiaarskrigen o. lign.), samt kulturhistoriske Billeder (f. Ex. …

Historie. › A. Fællesundervisningen.

… midtpunkt. Byggeforetagender og kunst. Litteratur. Peloponneserkrigen. Tiaarskrigen. Toget til Sicilien. Alkibiadess Den dekeleiske krig. Athens fald. Spartas hegemoni. De 30 tyranner. De titusendes tog. A …

Historie. › III. Frihedstiden og den gustavianske tid.

… og kunsten. Forfatningen 1789. De nordiske riger under de napoleonske krige. Slaget paa rheden. Kjøbenhavns bombardement. Baandet mellem Norge og Danmark løsnes. Krigen 1807 og …

I. 1523—1660.

Grevefeiden og dens følger. Reformationen. Indre forhold (stænderne—aandslivet). Kristian IV’s indre styre og hans utenrikspolitik. Roskilde 1658 og Kjøbenhavn 1660.

… middelskolen skal eleven ha gjennemgaat »fortællinger av verdenshistorien, utførligere og mere sammenhængende av fædrelandshistorien«. Maalet for undervisningen i middelskolen er »kjendskap til hovedtrækkene av verdenshistorien, …

MÅL

… Vikingar og vikingferder. — Grunndragi i den gamle gudelæra. Skaldar. Norig samla og kristna (ikring 870—1030). Harald Hårfagre. Håkon den gode. Olav Tryggveson. Olav Haraldsson, …

… undervisningen i middelskolen er »kjennskap til hovedtrekkene av verdenshistorien, utførligst for den nyere tids og for fedrelandets vedkommende; kjennskap til vår borgerlige samfund sordning«. Der …

IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

… markedsjordbruk i bygdene. Industri begynner. Skipsfarten øker voldsomt. Arbeiderklasse. Marcus Thrane. Påvirkning fra Februarrevolusjonen men ennå er industriarbeiderne i Norge få. Veksten i industrien kommer …

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… og bokheim og vitskap ikring midten av det 18. hundreåret (stutt). c. Strilekrigen. Lofthus: Bondeuro i Noreg i det 18. hundreåret og årsakene til uroa. …

Arbeidsplan.

… ein nemne: emne frå arkeologisk gransking og stadnamngransking, seremne frå kultur-, kunst- og samfunnsliv både i mellomalderen og i nyare tid, bygdesoge, kulturhistoriske monografiar og …

Arbeidsplan.

Ein les så i læreboka i nordisk historie tidbolken fram til 1537 eller til 1660.

HISTORIE OG SAMFUNNSLÆRE › Lærebøker og pensum

… verdenshistorie på omkring 250 sider i vanlig oktav og en godkjent lærebok i Norges historie med de viktigste trekk av de andre nordiske lands historie …

VI. Plan for 6. skoleår › Geografi (2 t.).

… 4. kl. Integreringsmuligheter. 1. Rase-spørsmål (med aktuelle eksempler), med tilfang fra koloni - politikk, i historie; de fargede folkeslag, i geografi. 2. Norsk næringsliv (75 …

IV. Plan for 4. skoleår.

Hvilke metaller måtte de ha for å lage bronseredskaper?

IV. Plan for 4. skoleår. › i. Pensum:

4. Boktrykkerkunsten og Johann Gutenberg. 5. De ledende land i Europa på 1600-tallet. Dronning Elisabets England. Ludvig 14.S Frankrike.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 6. klassetrinn

… funksjonshemmede, gamle og syke. Mennesket som verdensborger. Mellomfolkelig forståelse. Menneskerettighetene. Samarbeid mellom nasjonene (FN). Likheter og ulikheter (sed og skikk). Barnas stilling i verden. UNICEF …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn

… Bruksting. Smykker. Norden Trekk fra den fellesnordiske historie. Småriketid - samling. Viking — bonde. Norrøn mytologi, helleristninger, runer kunsthåndverk. Kristendommen. Klima og vegetasjon. Handel. Garder …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 8. klassetrinn

… De rike og de fattige nasjoner : Slavehandel. Råstoff og fordeling. Kolonier og moderland. Samhandel. Arbeidskraft. Kapital. Industriland og utviklings-land. Hjelpetiltak. Framtidsutsikter. (Lengdesnitt) . De …

Emneliste for historie

… nordisk arkeologi) Jo rdbra!csrevo lus Joner; Zlvekulturens nei …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 4. klassetrinn

… vårt. Jakt og fangst. Våpen og redskap. Sanking. Kunst. De første skrevne kilder om samene. Ottars beretning om samene til kong Alfred av England. Kjelmøy …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… Nasjonalbudsjett. Statsbudsjett. Økonomisk planlegging. Prisar og lønningar. Levekostnadsindeks. Noreg og verdshandelen. Hjelp til utviklingsland. Trugsmålet mot naturen: Mennesket og naturen. Friluftsliv. Friluftslova. Ureining av naturen. …

ARBEIDS- OG LÆRESTOFF

… vil dei fleste elevane ha interesse av å få kjennskap til andre skrifttypar og til skrifthistorie, så dei kan ha betre grunnlag for å vurdere …

DET NORSKE SAMFUNNET I ENDRING

… frå dei eldste tider til 1800: Steinalder. Jernalder. Noreg vert kristna. Stordomstid. Reformasjonstid. Einevelde. Økonomisk og sosial utvikling - det nye samfunnet tek form: Frå …

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 5.-7. klasse › 6. klasse › Samfunnskunnskap - mennesket i møte

… korleis europearane oppdasamarbeid, slik som arbeidet i Nordisk råd, ga og koloniserte andre verdsdelar, og dei Europarådet og EU, og korleis dei verkar på skal …

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 5.-7. klasse › 6. klasse › Historie - frå dei eldste tidene

… om viktige personar og hendingar som til dømes Martin Luther, Gutenberg og boktrykk jarkunsten, Galileo Galilei, Peter den store, renessansen og slavehandel desse områda, for …

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 5.-7. klasse › 6. klasse › Historie - frå dei eldste tidene

… å lære om dei viktigaste hendingane på vegen mot samlinga av Noreg til eitt rike. Arbeide med og utforske samfunnsutviklinga i Noreg og Norden frå …

Kompetansemål

- bruke historiske kart og framstille oppdagingsreiser som europearar gjorde, skildre kulturmøte og samtale om korleis dei ulike kulturane opplevde møtet

Kompetansemål › Kompetansemål etter 10. årssteget

- gjere greie for idear og krefter som førte til den amerikanske fridomskampen og den franske revolusjonen, og beskrive følgjer dette fekk for den demokratiske …

Læreplan i historie og filosofi - programfag › Renessanse og forklaring

… handler om samfunnsforståelse og utviklingen av ideer i renessansen. Det omfatter også reformasjonen og boktrykkerkunstens betydning for utviklingen i Europa. Sentrale fagbegreper som sammenlikning, forklaring, …

Kompetansemål › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• gjøre rede for årsaker og endringer i bosetting og flyttemønstre nasjonalt og internasjonalt og drøfte muligheter, utfordringer og konsekvenser av migrasjon