Historie emne

III maa desuden Læreren 1 Gang maanedlig give et historisk Emne til skriftlig Behandling paa Skolen.

Historie. › A. Fællesundervisningen.

… Den katilinarisk sammensvergelse. Cicero. Cæsar. Det første triumvirat. Cæsar i Gallien. Anden borgerkrig. Cæsars diktatur og ordning. Cæsars død. Antonius og Octavian. Det andet triumvirat. …

MÅL

… — Sverige selvstendig (Christian II og Gustav Vasa). — Luther, reformasjonen i Danmark og Norge, Norge blir en provins (1536). — Sagbruksdrift, handel, nye byer. …

111. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

6. Muhammed (omkr. 600) og arabernes landvinninger — korstogene (kort).

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

12. Imperialismen og heimskrigen: Striden om koloniar: Storstatane tek frå ikring 1875 til å leggja under seg koloniar for å få tak i råemne til …

11. Minstekrav.

… eneste husdyr. Klær av dyreskinn. Flere familier slo seg sammen. Lærte å dyrke bygg. Malte korn mellom to steiner. Husdyr som de fikk seinere: ku …

HISTORIE OG SAMFUNNSLÆRE › Lærebøker og pensum

… ble trykt ute i margen. Lignende krav bør også gjelde framstillingen av Norges historie. Her kan en ellers uten skade skjære ned «det litterære stoffet» …

HISTORIE OG SAMFUNNSLÆRE › Realskolen

… kjennskap til fedrelandets historie og til hovedtrekkene av verdenshistorien, utførligst for den nyere tids vedkommende. Samfunnslæren skal gi kjennskap til Norges statsforfatning og stats- og …

… tar en i 2 avdelinger. I klasse II tar en prøve i verdenshistorien inntil omkring 1870; i klasse III tar en prøve i det øvrige …

VI. Plan for 6. skoleår › Historie (2 t).

3. Den store franske revolusjon og Napoleons-krigene. Wienkongressen.

IV. Plan for 4. skoleår. › 1. Pensum:

9. Nedgangstider for landet. Den store mannedauen. Kalmarunionen.

IV. Plan for 4. skoleår.

… de feltene de har gjennomgått i samfunnsfagene. Eks. fra historien: Hvordan bodde steinaldermenneskene ? Hvordan drev de jakt og fiske? Hva er en helleristning? Hvordan …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn

… og kolonier. (Epoke). Omveltninger i Europa : Enevelde. Opplysningstid. Den franske revolusjon. Napoleonstiden. Nasjonale bevegelser. Italias og Tysklands samling. (Epoke). Samfunnet avspeilet i kunsten: Renessanse. …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn

… Europa : Enevelde. Opplysningstid. Den franske revolusjon. Napoleonstiden. Nasjonale bevegelser. Italias og Tysklands samling. (Epoke). Samfunnet avspeilet i kunsten: Renessanse. Barokk. Rokokko. Empire. (Epoke). Fra …

OG I OG PÅ HAVET

… vore nytta som sambandsveg mellom land og folk gjennom tidene. Utviklinga av båtar og båttypar må takast med. Gjennomgåinga kan munne ut i omtale av …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… medisin osv. Det nye verdsbiletet. Meksikanske kulturar: Mayafolket. Aztekarane. Mytologi. Bygningskunst. Handverk. Inkaindianarane: Samfunnsliv. Styreform. Handverk. Afrikanske kulturar: Førhistorisk kunst. Folkegrupper. Kulturformer. Gamle rike. Noreg …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… India. Kolonisering. Moderland og koloniar. (Epoke.) Omveltingar i Europa: Einevelde. Opplysningstid. Den franske revolusjonen. Napoleonstida. Nasjonale rørsler. Samling av Italia og Tyskland. (Epoke.) Samfunnet speglar …

I. Nordens historie

163 omfang, også geografisk. Man kan f.eks. velge å studere overgangen fra antikken til middelalderen i sin fulle bredde, eller utviklingen fra føydalisme til kapitalisme. …

KOMMUNIKASJON, MEDIUM OG PÅVERKNAD

Elevane må derfor kort få gjennomgått dei store historiske linjene frå Egypt, Hellas og romartida og fram til i dag.

KOMMUNIKASJON, MEDIUM OG PÅVERKNAD

… til 1750: Utviklingslinjer, Egypt, Hellas, Romarriket. Folkevandringar. Mellomalderen. Striden pave-keisar. Reformasjonen. Einevelde. Opplysningstid. Omdanning og ekspansjon: Europa frå 1700-talet til fyrste verdskrigen. Økonomiske, sosiale, politiske …

SAMEFOLKET - SAMI ÅLBMOT

… Det er naturleg å starte med ei enkel innføring om det samiske samfunnet i dag, og etterpå gå over til ei meir heilskapleg handsaming av …

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 8. klasse › Historie - hovudlinjer frå om lag 1 750

Lære om kampen for allmenn røysterett for menn og kvinner, og framvoksteren og følgjene av arbeidarrørsla og kvinnerørsla.

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 8. klasse › Historie - hovudlinjer frå om lag 1 750

… i landet vårt. Lære om samanhengar mellom idear og krav bak den amerikanske fridomskampen, den franske revolusjonen og den norske grunnlova -vinne innsikt i korleis …

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 9. klasse › Historie - hovudlinjer frå om lag 1 750

- arbeide med den kommunistiske revolusjonen i Russland og utviklinga av kommunismen og sosialismen i Europa og Noreg

Kompetansemål

- lage visuelle framstillingar av to eller fleire tidlege elvekulturar ved hjelp av digitale verktøy

Kompetansemål

Økonomisk vekst

Kompetansemål › Renessanse og forklaring

- diskutere ulike synspunkter på reformasjonens betydning for den kulturelle og økonomiske utviklingen i Europa

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter samfunnsøkonomi 1 › Underveisvurdering

… viser og utvikler kompetanse når de bruker samfunnsøkonomisk metode og analyse til å få innsikt i og forståelse av ressursbruk, fordeling, makroøkonomi og økonomisk politikk.