Historie emne

… „Indledningen“ — græsk stats- og aandsliv — romerstaten — kristendommens fremtræden — folkevandringerne — middelalderens lensvæsen og kirke — korstogenes følger — „Middelalderens slutning“ — …

Historie.

… partier af oldtidens, fædrelandets, Frankrigs, Tysklands og Englands historie, udførligst for tiden fra den franske revolution fremdeles til Norges og de vigtigste andre landes samfundsordning.

Historie. › III. Frihedstiden og den gustavianske tid.

… Frankrig: Kommunen i Paris. Forfatningen af 1875. Hærreformen og oplysning t. Kolonialpolitik. Partierne. De øvrige romanske lande (Italien, Spanien, Portugal). Tyskland: Keiserdømmets forfatning. Kulturkampen. Socialdemokratiet. …

4. De nordiske riker 1319—1523.

… Norges forening med Danmark og Sverige. b) Danmarks gjenopreising under Valdemar Atterdag. c) Margrete. Kalmarunionen; dens opløsning. Kristian II. Materiel og aandelig kultur i unionstiden.

Ved repetisjonen av det samlede pensum som skal legges op til middelskoleeksamen må mest tid ofres på de kulturhistoriske og i sine følger viktigste begivenheter.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

stemmerett.) 10. Det britiske samvelde: Engelske kolonier 1814. Engelske kolonier og dominions 1910.

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Muhamed (ikring 60 0) og arabar-landvinningane — krossferdene (stutt).

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Nye næringsvegar og samfunnsklasser: Frå 1840-åra vert Noreg etter kvart dregi inn i det nye næringslivet som den industrielle revolusjonen skaper.

Pensum.

Dersom emnet er slik at ein kan dra rikshistoriske eller ålmennhistoriske slutningar av det, bør ein ta seroppgåva før læreboksgjennomgåinga.

HISTORIE OG SAMFUNNSLÆRE › Arbeidsplan

Ved eksamen i klasse V prøver ein eksaminanden i det han har lesi i avgangsklassen, og i alle høve i verdshistorie, nordisk historie og samfunnslære.

X. Prøver og kunnskapskontroll.

… grupper og drøfte seg fram til en naturlig fordeling av oppgaver innenfor spesielle områder, f. eks. lokalhistorie, utenrikskronikk, rettssaker, lovvedtak, kunsthistorie, yrkesorientering, geologi, astronomi osv.

VIII. Plan for 8. skoleår. › Historie (1 t.).

2. Tysklands samling. Italias samling. 3. Den amerikanske borgerkrigen. Raseproblemer i U.S.A. 4. Marcus Thrane og arbeiderne. Overgangen til pengehusholdning. 5. Levevilkårene i Norge i …

Samfunnskunnskap (1 t.).

4. Det demokratiske styresettet i forskjellige representative land, på historisk bakgrunn.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 4. klassetrinn

Norrøne utferder: Handelsferder. Vikingferder i øst og vest. Vikingriker. Utvandring og landnåm. Oppdagelser.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… i Europa: Einevelde. Opplysningstid. Den franske revolusjonen. Napoleonstida. Nasjonale rørsler. Samling av Italia og Tyskland. (Epoke.) Samfunnet speglar seg av i kunsten: Renessanse. Barokk. Rokokko. …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Gruppearbeid.

… (plante- og Grønland [ Eskimoar dyreliv) . Folk - Canada busetnad. Nord-Skandinavia - samar. Livet i ørkenen. Generell oversikt, deretter eit område spe sielt. Døme: …

EPOKER

3. Enevelde og parlamentstyre (m.a. Frankrike, England, Russland) - merkantilisme og kolonipolitikk 4.

TEMAER

5. Teknikkens utvikling fra antikken til vår tid

EUROPA

Kriger og kriser: Fra første verdenskrig til den kalde krigen. Verdenskrigene. Endringer i maktforhold mellom stater. Avkolonisering. Blokkdannelser og internasjonalt samarbeid.

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › INDIVID, FAMILIE OG SAMFUNN

Arbeidet med dette hovedemnet må hjelpe elevene til å forstå hvordan familie og samfunn innvirker på enkeltmenneskets livssituasjon og får betydning for identitetsutvikling og tilhørighetsfølelse.

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 9. klasse › Historie - hovudlinjer frå om lag 1 750

… landet i det heile få innsikt i utviklinga av norsk politikk overfor samar og kvener og i endringar i grunnsyn som har prega denne politikken.

LÆREPLAN I DRAMA OG RYTMIKK FOR DØVE › OG STERKT TUNGHØRTE

I et flerkulturelt samfunn kan drama og rytmikkfaget medvirke til positiv identitetsdanning gjennom å fremme tilhørighet til ens egen kultur og kulturarv, toleranse og respekt …

LÆREPLAN I NORSK › Kompetansemål etter Vg2 studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• lese et utvalg sentrale norske tekster fra middelalderen fram til 1870 i original språkdrakt og reflektere over språk og innhold

Læreplan i antikkens kultur › Om fagene

Kunnskap om antikken åpner for nye perspektiver på samfunnet og politiske institusjoner og en forståelse av demokratiets opphav som styreform i dag.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 2. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• utforske og beskrive kulturminner og kultur- og naturlandskapet i nærmiljøet

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 – påbygging til generell › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

… bakgrunnen for verdenskrigene og et utvalg andre sentrale kriger eller konflikter på 1900-tallet og reflektere over om fredsslutningene bidro til å skape fred og forsoning